Redaktør på slankekur

Einar Hanseid (59) er sjefredaktør for de dårlige tidene. I Aftenposten.

FOR Å SI DET TABLOID: Aftenposten blør. Abonnentene dør og kolossen i Akersgata skriker etter annonseinntekter. 200 millioner kroner skal spares inn, 100 ansatte skal kastes ut. Og etter 126 år på samme adresse forsvinner avisa fra Akersgata 51. På kontoret, som en av de altfor mange ansatte karakteriserer som «lattervekkende stort», sitter sjefredaktør Einar Hanseid og hevder at han slett ikke er mindre munter enn vanlig. Riktignok, kan han innrømme, går han tidvis tankefull med armene på ryggen gjennom redaksjonslokalene, men han er optimist. {ndash}Leserne er nesten ikke oppmerksomme på hvor privilegerte de er: Hver eneste morgen får de ei fersk avis levert på døra. Og det betaler de mellom tre og fire kroner for. Skal de ha VG eller Dagbladet, må de ut i butikk og hente den selv, og betale både ti og femten kroner. Hæ? Det er jo helt utrolig.I EN TIMES TID har Einar Hanseid dratt og rettet på sitt skotskrutete slips {ndash} han har alltid på seg brun skinnvest og skotskrutet slips {ndash} mens han har redegjort for hvilke problemer Aftenposten står overfor. Eller utfordringer, som det heter. Om annonsemarkedet og om ungdommen. Forsiktig har han beklaget seg over all ungdommen i Oslo og omegn som aldri kommer seg ut av barndomshjemmet. {ndash}Den klassiske Aftenposten-abonnent blir abonnent i det øyeblikk han etablerer egen familie og får postkasse med eget navn på. Ungdommen i dag bor hjemme, de bor i kollektiv eller de er single. {ndash}Singellivet er ikke bra?{ndash}Det er sikkert kjempebra for alle som er single, men dårlig for Aftenposten. Én konsekvens er at det tar lengre tid før de begynner å abonnere. En annen er at de da får tid til å etablere medievaner som ikke inkluderer Aftenposten. {ndash}Dere får gjøre som Kjell Magne Bondevik: Ta et oppgjør med «familieverdian»?{ndash}De holder vi høyt i hevd, som alltid. Men vi må bli bedre til å kommunisere med ungdommen. Hanseid snakker om å «trigge de unge» med grafikk, fengende titler og kortere tekster. {ndash}Det høres ut som om du skal tabloidisere avisa?{ndash}Ja, i ordets beste betydning. Vi skal tydeliggjøre budskapet vårt. Men vi skal også ha lange artikler der vi gir leseren bredde, analyse og innsikt.{ndash} Når legger Aftenposten om til tabloid?{ndash}Vi skal ikke legge om. Vi kan ikke det. Det er et problem av fysisk art. På grunn av annonsene varierer antall sider voldsomt i løpet av uka. Mot helga kan vi ha 100 sider i fullformat. Det blir 200 tabloidsider og en så horribel mengde papir at ingen vil finne fram. {ndash}Men deler av avisa...? {ndash}Men kanskje deler av avisa kan bli tabloidformat. En del. Og kanskje dette tabloidformatet kan bli et magasin i helgene. {ndash}A-Magasinet?{ndash}Kall det gjerne «Nye A-Magasinet». Våre lesere gir vedvarende uttrykk for at de savner det. Men ingenting er avgjort. LITT HISTORIE. Aftenposten ble forsiktig startet i 1860 og nådde sitt klimaks på 90-tallet da de lønnet rundt 1500 ansatte. En enorm bedrift. Det er en klassisk abonnementsavis der to tredeler av inntektene kommer fra annonser. Og når markedet svinger og konkurransen om annonsekronene hardner til, merkes det. En trøst er det nå at opplaget faktisk øker. Likevel, av 850 ansatte må nå 100 bort. {ndash}Vi håper å unngå å si opp noen. Det er det som sliter mest og jeg er minst glad i. Det er tung materie. Hvis jeg kan være så høytidelig, så er det menneskeskjebner det handler om, sier Hanseid. {ndash}Er det ikke også vemodig å flytte fra en adresse dere har hatt i 126 år?{ndash}Det er spesielt, ja. Dette huset ble riktignok bygget i 1960, men er tuftet på tradisjon og visjon. Og det skal man ikke kimse av. {ndash}Men?{ndash}På den annen side: Vi sparer noen titall millioner. Og disse lokalene er bygd for en annen tid. De er ikke lenger egnet. {ndash}Da du tiltrådte i 1994, sa du at du skulle finne Aftenpostens filosofi: Hva fant du? {ndash}Kunnskap. Dette huset besitter en utrolig kunnskap. Her kan man lage den mest kompliserte analyse av det mest fjerntliggende sted i verden. Og jeg fant en vilje til redelighet. {ndash}Nå bare skryter du.{ndash}Nei, jeg mener det. Det er helt utrolig. I den kompliserte situasjonen vi står oppe i nå, er det ikke konflikter som preger Aftenposten. Tvert imot, det er fravær av konflikter. Det er harmoni og ro, og det sier litt om husets kvaliteter. EINAR HANSEID ER FRA SANDEFJORD, sønn av en bankmann gjennom 50 år. Selv om han har vært aktuell som sjef for både NRK og TV2, har han holdt seg til avisene. Før han kom til Aftenposten, var han i VG, og før det var han i Dagbladet. Det er mange historier om ham. Om den gangen han ble lurt til å tro at en jobbsøker var tunghørt, og jobbsøkeren ble lurt til å tro at Hanseid var tunghørt, noe som førte til at de satt på hver sin side av bordet og ropte til hverandre under hele intervjuet. Det er også mange historier om folk han har skjelt ut. {ndash}Huff, ikke dra de gamle historiene nok en gang. Før var jeg mer impulsiv. Mer temperamentsfull. Mindre veloverveid. Alt dette har endret seg. Jeg er blitt et kjedeligere menneske. Et kjedeligere og et roligere menneske. Det har med alder og erfaring å gjøre. {ndash}Er du fornøyd med å være kjedelig?{ndash}Vet du hva? Jeg er overlykkelig. Jeg synes det er vidunderlig å gå tidlig hjem fra fest og våkne dagen derpå uten bondeanger fordi jeg blåste litt for mye ut mot en eller annen kvelden i forveien.ETTER JOBB DRAR HANSEID som regel hjem til kona, sier han. Etter TV2-Nyhetene rusler han en halvtimes tur med bikkja, en pointer. Så hjem, der han fyrer opp peisen og pipa. {ndash}Hver dag én pipestopp. Ikke mer. Da storkoser jeg meg. {ndash}Aftenposten tilbyr alle som har fylt 60, sluttpakke. Skal du takke ja? {ndash}Jeg kan\'ke det. Jeg er bare 59 år, jeg. {ndash}Dette gjelder vel fra neste år?{ndash}Nei, nei, sier Hanseid. Men så tenker han seg om. {ndash}Jo! Jo, det stemmer det. Det stemmer det. Synes du jeg skal gjøre det? Hanseid begynner å le, og fortsetter å le overdrevent høyt og lenge. Han trenger vel tid til å tenke ut et passe tvetydig svar.{ndash}Hva synes du jeg skal svare? Hæ?Han ler litt mer, drar et par snork. Så tørker han lattertårene med håndbaken. {ndash}Og svaret var?{ndash}Her får vi stå på, sier jeg. {ndash}Du har mer å gi?{ndash}Jeg må jo være ærlig å innrømme at jeg ikke er like sprudlende og sinna som for 20 år siden. Men jeg har fortsatt temperament så det holder. Tror jeg. hallgeir.opedal@dagbladet.no