Hva er de viktigste egenskapene en helikopterpilot må ha? Ja, utover det åpenbare, som at man ikke må bli lett flysyk eller ha høydeskrekk.

Karen Segtnan stusser litt før hun svarer.

– Nei, altså, sier hun. – Jeg blir ikke flysyk. Men …

Så blir det stille. En stillhet som varer lenge nok til at man rekker å tenke: Er det mulig? Lider den drevne piloten, som satt tolv timer i strekk i et redningshelikopter mens livredde passasjerer ble heist opp fra dekket på cruiseskipet Viking Sky, av …

Hun ler.

– Jo. Jeg har faktisk litt høydeskrekk.

Det er tirsdag og stemningen i bygningen som huser Forsvarets redningshelikoptre på Ørlandet utenfor Trondheim er rolig, for øyeblikket. Ja, nesten bedagelig. Omtrent på samme tid, lørdag 30. mars, var det annerledes. Riktignok begynte den lørdagen som de fleste andre lørdager for redningscrewet som var på vakt, som er ensbetydende med å bo der. Være tilgjengelig døgnet rundt, om det skulle komme en utrykning. De hadde spist frokost, sett skiskyting på tv, spist lunsj. Noen hadde begynt på dagens økt i treningsrommet, andre var allerede ferdig. De var fullstendig uvitende om at de snart skulle være med på en av de største – og mest vellykkede – redningsaksjonene i nyere tid. Og fartøyssjef Karen Segtnan hadde naturligvis ingen anelse om at hun i dagene og ukene som fulgte, skulle bli en slags gallionsfigur for disse menneskene som har som jobb å redde liv.