Regn med meg

Også denne sommeren skriver Magasinets faste matskribent fra gården sin på Sørlandet.

Før sola har vært framme i tjue minutter, har vi rukket å gjete den ellers så uorganiserte flokken av voksne, barn og babyer ned i snekka. Når det først er drømmevær, så haster det å oppnå den rolige sommeravslapningen det har vært så lite av. Sveive i gang motoren, ut med rigla, og så har vi det hyggelig alle sammen. Og, nei, det der er ikke en uværssky, bare en helt vanlig godværssky.

Før den første makrellen biter, har det rukket å regne en bøtte. Og innen vi er tilbake igjen i huset, er selv de som satt under kalesjen søkkvåte.

Jeg er etter hvert ganske så alene om å insistere på at været i bunn og grunn er fint eller i ferd med å bli fint. Det er bare litt ustabilt. Når jeg beslutter at dette er dagen for å grille makrell og tilberede paella nede ved sjøen, er jeg den eneste som melder meg til kjøkkentjeneste, selv om jeg mer enn antyder at det ikke egentlig er frivillig. Å tro på denne sommeren er som å stifte sin egen religion, eller å bekjenne seg til en nå nedlagt menighet; både fåfengt og ensomt. Selv om jeg har værgudene på min side mens jeg sanker og lager middag, kan jeg ikke unngå å merke at det hele er temmelig utilfredsstillende. Når sola kikker ut mellom skyene, blinker det så vakkert i fjorden at det et øyeblikk minner om i fjor, men det er bare jeg og geita Saftis som er vitne til denne åpenbaringen. I stua brenner det i peisen, og sommermaten blir spist i lunt innemiljø, idet nok en byge skyller over oss.

– Du må bare innse det. Denne sommeren er avlyst, er det en som sier.

– Den møtte ikke opp.

Det kan godt være at han har rett, men fortsatt er det nesten to uker til jeg skal hjem, så jeg kan ikke tillate meg å dele hans pessimisme.

Hvordan kan vi ta livets realiteter innover oss uten at det blir altfor deprimerende av den grunn?

Neste dag melder løsningen seg av seg selv. Stephen Collet, en nabo som bor lenger inne på halvøya og er kjent som litt av en mykolog, har vært på tur og funnet flere kilo steinsopp.

I tillegg til å dele fangsten sin med meg, tilbyr han meg også en rundtur på mitt eget bruk, slik at jeg kan finne fram til stedene jeg ikke kjenner til.

Jeg går oppover Breilia sammen med Stephen og sønnen Daniel. Mens jeg har en tilbøyelighet til bare å sette til skogs, fortsetter de å gå på veien mens de kikker på trær og fjell.

– Du må lære å lese topografien og vite hva slags forhold de ulike soppene liker, forklarer Stephen.

– Er det sånn at du må tenke som en sopp for å fange en sopp?

– Til en viss grad, men når det gjelder sopp, gjør du lurt i ikke å tillegge den altfor mange menneskelige egenskaper, så «tenke» er kanskje ikke riktig ord. Soppen liker å ha det vått, kantarellen liker en blanding av bjørk og litt bartrær. Du finner sjelden noe der det bare er eik.

– Her, sier Daniel.

Og vi har funnet en åre av gull.

– Vi er heldige, flirer Stephen.

Vi er søkkvåte og kalde, men i kurven ligger det en hel masse skinnende gule kantareller.

– Soppen kom ekstra tidlig i år. Og det er mye sopp.

På kvelden spiser vi en gyllen sopprisotto og steik med soppsaus, og fortsatt er det nok sopp igjen til en gyllen kantarellomelett neste morgen. Idet vi åpner nok ei flaske vin, tar jeg ordet.

– Med dette, sier jeg høytidelig, – er høsten offisielt i gang. Og hvis sommeren i år har vært ekstra dårlig, så kommer dette til å bli en ekstra bra høst. Se bare ut av vinduet. Det er ikke mange høstdager hvor det er så lyst så seint på kvelden.

Skuffelse og lykke handler nesten like mye om forventninger som om faktiske forhold, og når neste dag byr på gråvær om morgenen og vindstille og sol på ettermiddagen, så møter vi gråværet med et skuldertrekk og sola med forbauselse.

– Jøss. Indian summer! Det er i grunnen den beste sommeren.

Paella

Dette er en supergod og ikke så veldig autentisk paella lagd med en blanding av norske og ikke-så-norske ingredienser. Jeg bruker det jeg finner av skjell i fjæra, og så supplerer jeg med kjøpereker og en pakke frossen sjømat fra super’n – en superbillig og god blanding av blekksprut og scampi. Jeg brukte grøtris – mer av nød enn av noen annen grunn – og det fungerte veldig bra.

500 g reker

2–3 fedd hvitløk

1 /2 løk, grovhakket

1–3 små, tørka chilier

400 g grøtris eller annen ris

2 ts paprikapulver

1/2 g safran

Ev. 1 fiskebuljongterning

En pakke med frosne skjell og

blekksprut

blåskjell

ev. noen fiskebiter

små tomaterSkrell rekene. Fres skall og hoder i litt olje i ei gryte, sammen med hvitløk, løk og chili. Hell over en liter vann og kok opp. La koke i 20 minutters tid. Sil og kast skall og grønnsaker.

Ha ris i kraften og kok opp. Ha i paprikapulver og safran. La koke under hyppig omrøring. Når det begynner å bli tørt, spe med mer vann. Smak eventuelt til med buljong, hvis du vil ha kraftigere smak. Når risen er nesten ferdig, ha i sjømaten og la småkoke til den er kokt og blåskjellene har åpnet seg. Du bestemmer selv om du gidder å fjerne skallene på blåskjellene. Ha oppi noen små tomater og de pillede rekene like før du serverer.

Grillet makrell med bacon og urter

Makrell er best når den er tilberedt ute. Når du skal grille, er det lurt å spenne fast fisken i sånne fiskerister. Det gjør det enklere å rengjøre grillen, og samtidig blir faren mindre for at skinnet setter seg fast. Jeg bruker sitronmelisse, for det setter en fin, frisk sitronsmak som blir utrolig god når urtene blir brent. Sitrontimian eller oregano kan også fungere fint.

2 makrell

2 ts sennep

1 chili, del i 4 på langs

4 skiver bacon

friske urter

tenn grillen

Del makrellen nesten i to på langs, slik at du kan åpne den. Det kan være lurt at den fortsatt henger sammen litt i ryggen, men det er ikke viktig.

Smør makrellen med sennep, krydre med salt og pepper. Ha på chili, bacon og urter og steng fisken inne i en fiskerist. Grill den i 3–5 minutter på hver side – avhengig av hvor intens varmen er.

Kantarellomelett

En kantarellomelett er en perfekt start på dagen. Det er også en deilig forrett eller lett lunsj.

Server med godt landbrød eller grovt rugbrød.

150 g kantarell

2–3 ss smør

grovmalt pepper

5 egg

Ev. 2–3 ss revet ost, gulost eller

parmesanVarm smør i ei panne med slippbelegg (non-stick). Stek soppen, krydre raust med pepper. (Hvis soppen er nyplukket, inneholder den mer vann. I så fall kan det være lurt å riste den i tørr panne til den plutselig begynner å gi fra seg masse vann. Ta vare på vannet, det har mye fin smak. Stek soppen i smør.) Ta den ut.

Pisk egg. (Ha eventuelt i væsken som er til overs fra soppen.) Varm smør i panna. Hell i eggblandingen. Rør litt i bunnen av panna med en gaffel i 20–30 sekunder, så får du en luftigere omelett. Ha oppi den stekte soppen og eventuelt revet ost. Når omeletten har begynt å sette seg, brett den. Stek i 2 minutter til og server.

avi@dagbladet.no