Rett fra gettoen

Getto-oppveksten har formet Wyclef Jean (32), og er inspirasjonen til hans nye album. Magasinet møtte hiphopkongen på Manhatten. Les anmeldelsen av «Masquerade»!

{ndash}EN SYMBOLSANG! Den er blitt en symbolsang.Superrapperen snakker om singelen «P.J.\'s» (Projects) fra hans nye album «Masquerade». Gjennomgangstemaet er gettolivet i amerikanske storbyer. På videoen som hører til, har Wyclef puttet rastaflettene opp i ei diger lærpose av en skyggelue{ndash}Du hører den ikke på Top 40-radioene, føyer han til.Singelen spinner nå på svart radio i New York der lytterne vet hva det handler om. Det er ingen halvnakne, hoftegirende damer i videoen, men mange digre, dystre hus. Det handler om «The Projects», de subsidierte boligene som er New Yorks svarte gettoer i Brooklyn, Queens, Harlem og The Bronx. «Født i prosjektene/piss i korridorene,» rapper Wyclef på dette sporet fra det svært selvbiografiske albumet. FRA KONTROLLROMMET kan jeg se at Wyclef Jean prater med PR-folkene i studio. Hele etasjen i huset på 46nde gate, et par kvartaler vest for Times Square på Manhattan, er under ombygging. Dessverre tre måneder etter skjema. Når det står ferdig med to toppmoderne studioer, skal det bli et musikalsk kraftsenter for multiartisten som «alle» de store stjernene kappes om å jobbe med. I høyttalerne her inne i kontrollrommet runger altså «P.J.\'s».{ndash}Projects er som et pengestykke, den har to sider, sier Wyclef Jean og setter seg ved miksepulten. Han vokste opp i den fattige bydelen Brooklyns Marlborough Houses. Dit kom han fra Haiti som niåring. Faren var en streng predikant som tjente penger som vaskehjelp på hotell. Moren gikk på trygd. Men fattigdommen og bøllene i gata var verre på Haiti. Brooklyn-varianten var mindre skremmende.{ndash}På den ene siden av mynten finner du bildene du ser på TV: narkotika og væpnede ran. På den andre siden har du unger som meg selv, som sitter inne og spiller gitar eller leser bøker og gjør lekser {ndash} og ikke blir narkolangere. Begge deler har formet meg og gjort meg til den jeg er i dag. Uten den delte bakgrunnen ville min musikk ikke hatt den opprørske tonen, sier han.Den første gitaren fikk han av moren. Hun tryglet ham om å jobbe med musikk i stedet for å slutte seg til gjengene i gata. I ungdomsskolen, da familien flyttet til New Jersey, valgte han jazz som fag og stupte inn i Miles Davis og de andre store.I dag omtales han gjerne som musiker med hjertet til en aktivist. Han har sin egen organisasjon, The Wyclef Jean Foundation. I januar i fjor holdt han vennefest med Eric Clapton, Mary J. Blige, Destiny\'s Child og en skokk andre rockere og rappere i ærverdige Carnegie Hall. Inntektene gikk til organisasjonen som hjelper fattige barn i USA og på Haiti.{ndash}Nå hyller jeg ungene som sitter inne med lekser, bøker og gitarer, sier han. DET ER DEN MØRKE siden av Wyclef Jean som høres på «P.J.\'s». En Wyclef langt fra den spillekåte partyfikseren som i fjor sommer «okkuperte» scenen i Bendiksbukta på Quart-festivalen, og ble jaget etter at han hadde omgjort publikum til en sydende festbølge som bare ville fortsette til sola rant og lenger.I Kristiansand i fjor sang han også duett med 18-årige Miras Chraig fra Oslo. De har fortsatt kontakt.{ndash}Blir det mer samarbeid?{ndash}Hold øynene åpne for at det kommer til å skje.Wyclef Jean kan med et fint ord kalles eklektiker {ndash} både i livet og i musikken. Han henter inspirasjon over alt og fra alle og driver nå også med film som skuespiller, produsent, manusforfatter og komponist. I sommer kommer «Shottas» som betyr gangstere på jamaicansk, og etter hvert kommer «Passport», om en kar fra Haiti som lykkes i Amerika.På «Masquerade» besøker Wyclef Jean popmuseet og bokstavelig talt rapper utdaterte Tom Jones\' øreplager «What\'s New Pussycat». Slikt kommer bare superfusjonisten Wyclef Jean ustraffet fra.HAN ER KJENT som mannen som stiftet «Fugees» (Refugee Camp) sammen med Lauryn Hill og Prakazrel «Pras» Michel. «The Score» solgte 17 millioner plater verden over for seks år siden. Spørsmålet er uunngåelig:{ndash}Kommer oppfølgeren snart?{ndash}«Fugees» er et ekte band, sier han om trioen som dukket fram fra «The Booga Basement», som de kalte studioet de hadde i New Jersey.{ndash}Vi takket nei til et tilbud på 50 millioner dollar for å lage oppfølgeren.{ndash}Men vil det skje noe med «Fugees».{ndash}Vi kommer til å lage del to til «The Score». Men for at det skal skje, må alle ha den riktige innstillingen. Det nærmer seg. Da han lanserte «Carnival» {ndash} hans første soloprosjekt etter megasuksessen med «Fugees», fortalte Wyclef at han satt i kirken der faren prekte fra Åpenbaringens bok, og tenkte på fetterne som «var i gang med å tjene penger ute på gata». Fetterne langet stoff.{ndash}Det er ett av to. Det finnes ingen middelvei, sier han.Hans neste soloplate, «The Ecleftic: 2 Sides II A Book», kom i 2000. Soloprosjektene har hatt gode salgstall, men langt fra «Fugees»-nivået. ETTER NOBELKONSERTEN i fjor vinter, kalte Fredrik Wandrup Wyclef Jean «ultrakul». Lanseringen av «Masquerade» som Wyclef Jean sier også er inspirert av et møte med Nelson Mandela, er akkurat så avslappet og tilbakelent. {ndash}Jeg ble lei av å betale en million dollar for 24 timer i studio, sier han.Studio-oppdrag blir det neppe mangel på, for mannen som har produsert og vært låtskriver for en rekke store artister.{ndash}Meningen er å gjøre 90 prosent av studioarbeidet her. Jeg har en leilighet på toppen av huset, og kan gå ned trappa og i studio akkurat når jeg vil. «Masquerade» er laget her, i dette studioet. Far døde 3. september i fjor. 11. september kom terrorangrepene. Bare noen dager etter gikk jeg i studio. Albumet var ferdig i slutten av november. Dette er min bearbeiding av de hendelsene.Én av sangene har tittelen «Daddy» og handler alstå om Gesner Jean {ndash} faren som bare ble 60 år. Han ble klemt i hjel mellom garasjeveggen og en bil.{ndash}Albumet er en selvbiografi, og en hyllest til far. «Daddy» er sporet det tok meg lengst tid å produsere. «Oh what a Night» hørte jeg på høyttaleranlegget på hotelltoalettet mens jeg hjalp far med vaskejobben. Wyclef forteller ikke om de gangene faren skal ha forsøkt å banke hiphopen ut av ham som unggutt, i redsel for at den skulle trekke sønnen til gata og kriminaliteten der.VI HAR VÆRT PÅ TAKET der vi har tatt bilder. På vei ned trappa viser deg seg at vi har pådratt Wyclef Jean et kraftig allergianfall.{ndash}Det går bra når jeg holder meg inne, sier superrapperen og gnir seg i øynene. Han forteller at han «sjelden bruker lenger enn et kvarter på ideen i en sang. Alt utover 15 minutter blir bare strev». {ndash}En sang er som et maleri. Du må først se det hele for ditt indre øye. Jeg vokste opp med Miles Davis og Thelonius Monk. Av dem lærte jeg å skape stemning i musikken. Alt handler om stemning. Du skal føle musikken.{ndash}Er «War No More» en protestsang?{ndash}Jeg er på folkets side og folket ber aldri om krig. De ber om fred, sier han og framstår som en sjelden amerikaner i superpatriotismens epoke.Han er skilt og barnløs, og har hatt mye trøbbel med kjærligheten. Det er mye materiale om kjærlighet, svik og utroskap på de tidligere soloprosjektene. Men han sier gjerne at han ønsker seg 15 barn. I et tidligere intervju med Dagbladet forteller han om jenta som vraket ham bare noen uker før avslutningsballet på skolen i New Jersey. «Hun så på meg som en taper,» sa han da.I storselgeren «911» fra 2000 fikk han hevn.«MASQUERADE» ER ET TYPISK turnéalbum, mener Wyclef selv. {ndash}Jeg legger alltid veien om Norge når jeg er ute og reiser. Jeg har et spesielt forhold til Norge. Det begynte før jeg var blitt et kjent navn. Jeg spilte i en liten klubb med plass til 450 mennesker (red.anm: Rockefeller). Jeg trodde jeg var langt utenfor allfarvei, men der var altså disse menneskene som jeg kunne kommunisere med. Etter at albumet mitt gjorde det bra i Norge, dro jeg på PR-turné. Men det var under mitt første Norgesbesøk at det ble etablert et spesielt forhold.{ndash}Er du en opprører?{ndash}Ja, innenfor musikken, sier Wyclef Jean. halvor.elvik@dagbladet.no

<HLF>Langt fra Quarten:</HLF> Det er den mørke siden av Wyclef Jean som høres på hans nye plate, «Masquerade» - en Wyclef langt fra den spillekåte partyfikseren som i fjor sommer omgjorde Quart-publikummet til ei sydende festbølge.
<HLF>Klar tale:</HLF> - Jeg er på folkets side og folket ber aldri om krig. De ber om fred, konstaterer Wyclef Jean.
<HLF>Gategutt:</HLF> - Uten den delte bakgrunnen ville ikke musikken min hatt den opprørske tonen, sier Wyclef Jean.