Retten til å velge

Kristin Zachariassen er utrolig glad i datteren Ella (5). Hadde hun visst hvor tungt det kan være å leve med et barn med en alvorlig kromosomfeil, ville hun antakelig tatt abort.

{ndash}JEG VILLE NOK TATT BORT FOSTERET hvis jeg hadde fått vite at barnet jeg bar hadde en sjelden kromosomfeil {ndash} og hvis jeg da hadde visst hvordan det er å leve med en psykisk handikappet datter, sier Kristin Zachariassen (38). {ndash}Men det betyr ikke at Ella ikke er elsket, at hun ikke er en stor og viktig del av vår familie. Fem år gamle Ella Zachariassen-Lay har en ikke-arvelig kromosomfeil som er så sjelden at tilstanden ikke engang har fått noe navn. Hun utvikler seg, men det skjer veldig langsomt. Ennå mangler hun språk, og hun lærte å gå først i fireårsalderen. Den vesle jenta er avhengig av pleie og oppfølging døgnet rundt. På mange måter er hun som en stor baby.Kristin mener at alle kvinner {ndash} uansett alder {ndash} må få tilbud om fosterdiagnostikk for å kartlegge om fosteret har alvorlige avvik. I dag tilbys fosterdiagnostikk bare til kvinner som er 38 år eller eldre ved termin, og ved konkret risiko for kromosomfeil og utviklingsavvik hos fosteret.Hun synes også at alle bør få tilbud om ultralyd i 12. uke. Praksis i abortnemndene viser at avvik som lokaliseres rundt 12.-13. uke kvalifiserer til abort på medisinsk grunnlag.I dag får norske gravide tilbud om ultralyd først i 18. uke. Kvinner som har kommet så langt i svangerskapet vil ikke få innvilget abort ved norske sykehus, så sant det ikke er på alvorlig medisinsk grunnlag. {ndash}Det bør være opp til den enkelte hvilke valg man gjør. Liknende tilbud i Sverige viser at dette ikke fører til økte seinaborttall, slik norske politikere vil ha oss til å tro, sier Kristin.BONDEVIK-REGJERINGEN ØNSKER INGEN liberalisering av fosterdiagnostikken, tvert om. Helsedepartementet jobber i disse dager med å revidere bioteknologiloven slik at det begrenses hvor detaljerte ultralydundersøkelser jordmødre og gynekologer skal få lov til å gjennomføre. I forslaget varsles det også innstramming av kriteriene for fosterdiagnostikk, men dette skal en komme tilbake til seinere. Forslagene til endringer er omstridte og har ført til debatt om hva slags fosterdiagnostikk vi skal ha.Mange foreldre vil selv bestemme hva slags barn de får. I tillegg hevder enkelte fagfolk at fostre vil dø av mangel på behandling dersom ultralydundersøkelsene begrenses.På den andre siden står de som frykter at Norge skal bli et «sorteringssamfunn».Paradokset er at en rekke norske privatklinikker tilbyr ultralydundersøkelser allerede ved 12. uke og med om lag 70 prosents nøyaktighet kan si om fosteret har for eksempel Downs syndrom. Ryggmargsbrokk er enda enklere å oppdage.{ndash}I tolvte til trettende uke er alle detaljer ved fosteret på plass, så tidspunktet er perfekt for en skikkelig ultralydundersøkelse. Uten videre ser både gynekolog og foreldre følgende: hjernestruktur, øyne, nese, munn, nakke, ryggsøyle, bukvegg, hjerte og hjertekammer, magesekk, urinblære, armer, bein, hender og føtter, forklarer Carsten Trolle, privatpraktiserende gynekolog ved Majorstuaklinikken i Oslo. Væskeansamling i fosterets nakke er som oftest en klar indikasjon på Downs syndrom, men må alltid bekreftes ved fosterdiagnostikk. Ifølge Trolle er nakkefolden tydelig bare fram til 14. svangerskapsuke. Ved rutineultralyd i 18. uke kan man ikke lenger se den. «HILDE» (34) HAR EN LILLEBROR med Downs syndrom. Han er høyt skattet av både søsken og foreldre, men familien har også opplevd på kroppen hvilke belastninger det medfører å ha et barn med en slik funksjonshemning.{ndash}Det er bare tull å tro at funksjonshemmede barn ikke er elsket bare fordi man innrømmer at det også er slitsomt å ha dem. Men unger med Downs syndrom er ikke alltid små «solstråler». Diagnosen inneholder mange variasjoner. Enkelte personer, slik som broren min, er mer krevende enn andre.«Hilde» er svært opprørt over at det kanskje blir lagt begrensninger på hvor mange detaljer jordmødre og gynekologer skal kunne undersøke hos fosteret. {ndash}Jeg har en sønn på tre år og vil gjerne gi ham søsken. Men dersom jeg ikke kan få utvidet ultralydundersøkelse for å lokalisere eventuelle avvik, er alternativet for meg ikke å få flere barn, slår hun fast.Da hun ventet sønnen, søkte «Hilde» om fostervannsprøve og fikk avslag. I stedet ble det åpnet for ultralydundersøkelse i tolvte, femtende og attende uke. Men slike undersøkelser kan bare gi indikasjoner, så engstelsen var der fortsatt. Dermed dro «Hilde» og ektemannen til København, hvor de fikk utført en fostervannsprøve for egen regning. {ndash}Jeg var helt bestemt på å ta abort dersom det ble påvist avvik. Ikke det at man ikke blir glad i barna sine uansett, men jeg synes det er viktig at hver enkelt person får ta en slik beslutning selv, sier hun og fortsetter:{ndash}Men at jeg muligens hadde valgt bort et barn med Downs syndrom, betyr ikke at vi skal ha et samfunn uten slike barn. Det betyr bare at jeg med min bakgrunn og erfaring bør ha rett til å foreta et slikt valg uavhengig av andre. At alle egentlig bør ha rett til å bestemme slikt selv. Det er ingen grunn til å tro at sånt ville føre til flere aborter {ndash} vi vet jo at mange velger å fullføre svangerskapet uansett.REGJERINGENS FORSLAG om at gynekologer og jordmødre egentlig ikke skal bruke ultralyd til annet enn å kartlegge antall fostre, dato for termin og morkakas plassering, møter ikke mye gehør i disse fagkretsene.{ndash}Det gir ikke mening. Vi ser jo disse tingene, og vet ganske raskt hva som er normalvariasjoner og hva som eventuelt er galt, sier jordmor Randi Brøseth Nordli ved Aker universitetssykehus. Hun har akkurat smurt gelé utover magen til Bodil Arnegaard (28), førstegangsgravid og inne til rutineultralyd i 18. uke. Ved siden av senga sitter den vordende faren Tito Frey (29) og venter spent på det bølgende svart-hvitt-bildet som snart dukker opp på den TV-liknende skjermen. Fosteret {ndash} ei lita jente {ndash} er frisk som en fisk. {ndash}Vi har jo lurt på om alt er i orden, så dette er veldig betryggende, sier Bodil.Paret er ikke begeistret for at det kanskje blir lagt begrensninger på hvor omfattende undersøkelser jordmødre som Berit skal få gjennomføre.{ndash}Jeg synes absolutt vi bør få vite alt jordmor har mulighet til å se, mener Tito. Bodil nikker og supplerer:{ndash}Vi ser problemene knyttet til «sorteringsdebatten», men det å få et funksjonshemmet barn forandrer jo livet veldig mye. Derfor må det da være bedre om foreldrene er informert og sier: Ja, barnet er sykt, men denne oppgaven tar vi på oss. Abort er uansett ikke noe man bestemmer seg for sånn uten videre. Det ville i alle fall ikke vært noen lett avgjørelse for oss.{ndash}Selv om man skulle oppdage avvik hos fosteret deres nå, viser praksis at fosterdiagnostikk og eventuell abort ikke vil bli innvilget fordi dere er så seint i svangerskapet. Hva synes dere om det?{ndash}Da har man jo, ved å legge ultralyden til dette tidspunktet, fratatt foreldrene et valg, mener Bodil.{ndash}DERSOM LOVFORSLAGET går gjennom, kommer det til å legge en demper på det kvalitetsnivået vi ønsker oss i svangerskapsomsorgen, mener Sturla Eik-Nes, leder av Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim. Han er opptatt av at fosterdiagnostikk handler om mye mer enn bare å lokalisere uhelbredelige funksjonshemninger.{ndash}Sett fra min side har vi utviklet fostermedisin primært med tanke på å ta vare på fosteret. Vi er interessert i å finne tilstander hvor det er mulig å gi behandling eller tilrettelegge forholdene før og etter fødselen, sier han og peker på tilfeller av ryggmargsbrokk, hvor det vil være fordelaktig å ta keisersnitt heller enn å la barnet fødes på vanlig måte.{ndash}Lista over tilstander som det er en fordel å vite om på forhånd, øker hvert år. Ofte skiller lite mellom liv og død. Om en ny lov tilsier at gynekologer og jordmødre bare skal se etter termin og morkakas plassering, vil mange fostre dø fordi de ikke får behandling. Det er ikke akseptabelt å gjøre en «dårlig» undersøkelse med det resultat at viktige tilstander forblir udiagnostisert, mener han.Eik-Nes ønsket for noen år siden å sette i gang en studie av ultralydbruk i tolvte og attende uke. Tanken var å kartlegge fordeler og ulemper ved slike undersøkelser på ulike stadier av svangerskapet. {ndash}Prosjektet ble stoppet av helseministeren og hans medhjelpere. Begrunnelsen var at en slik studie kunne bidra til at ultralyd ved tolvte uke seinere blir innført på generell basis, forklarer Eik-Nes og presiserer:{ndash}Bør vi gi alle gravide i dette landet tilbud om ultralyd ved tolv uker? Nei. Vi bør først skaffe oss mer informasjon om positive og negative effekter av et slikt tilbud. En studie kunne ha pekt på mulige problemer ved tidlig ultralyd. Studien som ble stoppet her i Trondheim, gjøres nå i Danmark.Helsedepartementet viser til at prosjektet ble stanset etter anbefaling fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk. Ifølge komiteen var begrunnelsen for avslaget at medisinske, vitenskapelige, følelsesmessige og etiske problemstillinger ikke var godt nok diskutert.HELSEMINISTER DAGFINN HØYBRÅTEN lar statssekretær Kristin Ravnanger svare på regjeringens vegne.{ndash}I dag kan jordmødre og gynekologer se omtrent alle detaljer ved et foster. Hvorfor vil dere at de bare skal konsentrere seg om antall fostre, dato for termin og morkakas plassering?{ndash}Det handler ikke om hva man ser, men om man har kompetanse til å tolke det man ser. En trenet jordmor skal naturligvis informere om sine funn, men dersom det ikke er en godkjent institusjon, må man henvise videre for oppfølging, svarer Ravnanger og utdyper:{ndash}Vi foreslår å skille mellom bruk av ultralyd som svangerskapskontroll og som fosterdiagnostikk. Det er som fosterdiagnostikk vi ønsker å regulere etter bioteknologiloven. Og jeg må påpeke at det ikke på noen måte er slik at fostre kommer til å dø på grunn av dette nye skillet.{ndash}Er ikke dette i bunn og grunn en abortdebatt? Det offentlige tilbyr bare ultralyd i attende uke, hvilket er mer eller mindre for seint med tanke på eventuell abort. Samtidig kan enhver kvinne få ultralyd i tolvte uke ved landets mange privatklinikker.{ndash}Vi tenker ikke på dette som noen abortsak. Ultralyd i attende uke er en faglig anbefaling som ikke har noen forbindelse til abortspørsmålet. Det handler mer om å forberede fødselen.{ndash}Hvorfor har dere valgt å utsette et lovforslag om regulering av hvem som skal få fosterdiagnostikk?{ndash}Vi må bruke noe lengre tid på dette. Det eneste vi vet, er at da stortingsmeldinga ble behandlet i Stortinget, ga et flertall tydelig signal om at man vil motarbeide «sorteringssamfunnet».BLANT DEM SOM STØTTER REGJERINGENS forslag til ultralydregulering, er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).{ndash}Ultralyd er kommet for å bli, det må vi forholde oss til. Det er også umulig å si at de som utfører ultralyden på noe vis skal lukke øynene for hva de ser. Men det positive med forslaget er at det beskriver en rutine for situasjoner hvor man påviser utviklingsavvik ved ultralyd: at den gravide skal henvises videre til spesialister. Vår erfaring er at praksis har variert veldig på dette området, mener FFO-leder Liv Arum.Hun er ikke i tvil om at bioteknologidebatten er knyttet til abortspørsmålet.{ndash}Selvfølgelig. Og jeg må si at det er et paradoks at vi lever i en stat med målsetting om å gi funksjonshemmede like vilkår og muligheter som andre, samtidig som funksjonshemning er en abortindikasjon.{ndash}Er dere redde for «sorteringssamfunnet»?{ndash}Ja.Arum har selv en sønn som er funksjonshemmet.{ndash}Dersom legene hadde vært like flinke til å diagnostisere på ultralyd den gang som i dag, og gitt meg et valg, er jeg sikker på at jeg hadde valgt abort. Med den erfaringen jeg nå har, hadde det vært et galt valg. Det blir absurd å si at min sønns liv ikke skulle være verdt å leve. Han har god helse og nyter sin studenttilværelse, på samme måte som studenter flest. {ndash}Har du forståelse for at foreldre kanskje ikke ser seg i stand til å ta imot barn med virkelig alvorlige funksjonshemninger, for eksempel av typen dødelige genfeil?{ndash}Absolutt. Det er klart at sånt er kjempevanskelig. Men i slike tilfeller bør foreldrene ta et valg etter å ha vært sikret en skikkelig veiledning. Dette er jo beslutninger man skal leve med resten av livet. Livskvalitet er avhengig av mange forhold, ikke bare funksjonsevne.FEM ÅR GAMLE VICTOR LORENTZ FROST døde 28. juni 2002 av gensykdommen metakromatisk leukodystrofi (MLD). Pappa Petter satt ved siden av senga, mens mamma Elisabeth lå og holdt rundt den døende gutten i flere timer før alt var over.{ndash}Det var som en omvendt fødsel, sier hun stille.Victor virket helt frisk fram til han fylte to år. Da reagerte foreldrene på at han hadde problemer med det ene beinet. Det var liksom litt innoverbøyd og svakt.{ndash}Men på toårskontrollen sa de at han bare behøvde trene opp leggmuskulaturen ved hjelp av trampoline, forteller Elisabeth.Da Victor var to år og tre måneder, var det som om en sikring røk inni ham et sted.{ndash}Han gikk fem skritt og ramlet. Sa «Klare selv!», gikk fem skritt til og ramlet igjen. Da skjønte vi at vi hadde et alvorlig problem.Etter diverse utredninger kunne legene slå fast at Victor var rammet av MLD, en arvelig og uhelbredelig sykdom som kan forekomme dersom begge foreldrene er bærere av samme type «defekte» gen. I rivende tempo mistet den vesle gutten alle tillærte ferdigheter. Han gikk fra å gå til å krabbe. Så kunne han bare sitte, før han i treårsalderen ble «sengeliggende» og avhengig av mat via slange i magen. Språket vitret bort, synet forsvant. Det eneste som til slutt var igjen, var hørselen og plagene. Smerter, spasmer, epilepsi, oppkast, forstoppelse.{ndash}Han kunne stå «i bru» og skrike mesteparten av døgnet, minnes Petter Frost.MLD forårsaker mangel på et bestemt enzym, som igjen fører til opphoping av spesielle fett-typer i nervecellene. MIDT OPPI ALT DETTE bestemte Elisabeth og Petter seg for å få et barn til. I tillegg til Victor hadde de fra før av eldstemann Hans-Jacob, i dag åtte år.{ndash}På grunn av Victor fikk vi tilbud om fosterdiagnostikk, spesifikt for MLD. Vi var begge helt bestemt på abort dersom det skulle vise seg at barnet hadde samme gensykdom, forklarer Elisabeth (38).{ndash}Vi ville aldri noensinne utsette et barn for slike lidelser igjen. Men det betyr naturligvis ikke at man sier nei takk til det barnet man har fått.Camilla (2) tripper rundt på kjøkkenet. Fosterdiagnostikken viste at hun ikke hadde MLD. Ellers ville den vesle jenta ikke vært her i dag.{ndash}Det er litt rart å tenke på, nikker Petter (38) og legger til:{ndash}Hadde vi ikke fått tilbud om prøve, ville vi ikke tort å få flere barn.Både han og Elisabeth synes fosterdiagnostikk bør være et åpent tilbud, ikke noe som bare gis til par i liknende omstendigheter som dem selv, eller kvinner i risikogrupper.{ndash}Folk som ønsker fosterdiagnostikk for eksempel fordi de har sett venner slite med uhelbredelig syke barn, nektes å ta generell fosterdiagnostikk, mens nittenåringer uten videre kan benytte seg av selvbestemt abort dersom de ønsker det. Det er en mangel på konsekvens slik ting praktiseres i dag. Generell fosterdiagnostikk kan påvise sykdommer som kan ramme alle {ndash} ofte uavhengig av alder og andre faktorer. Dersom det skal være et tilbud i helsevesenet, bør det være et tilbud til alle, mener Petter.{ndash}Å få uhelbredelig syke barn er en personlig tragedie. Et valg rundt generell fosterdiagnostikk, og eventuelt konsekvensen av en diagnose, må derfor være et personlig valg. GRAVIDE KVINNER OVER 38 ÅR kan søke om fosterdiagnostikk fordi de har økt risiko for å få barn med Downs syndrom. Om syndromet påvises, kan abort innvilges. Yngre kvinner får ikke muligheten til å gjøre et slikt valg. På spørsmål om ikke dette er inkonsekvent og egentlig betyr at vi allerede har et sorteringssamfunn, svarer statssekretær Kristin Ravnanger:{ndash}Ja, det er til en viss grad riktig. Det er en etisk utfordring å finne ut av hvem som skal tilbys fosterdiagnostikk. Vi har ikke bestemt oss ennå. Men å sette i gang screening av alle gravide for å finne fostre med Downs syndrom, vil aldri bli en realitet. Ingen politiske partier ønsker det. Vi ønsker et samfunn hvor mennesker med Downs syndrom er inkludert, svarer statssekretær Kristin Ravnanger. Filosof Berge Solberg skal snart forsvare en doktoravhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) om etiske aspekter ved fosterdiagnostikk og gentesting før fødsel.Ifølge ham er den opphetede debatten om sorteringssamfunnet et særnorsk fenomen.{ndash}I Norge er man spesielt redd for at dersom folk får lov til å bestemme hva slags barn de ikke vil ha, så får vi et sorteringssamfunn. Men det er noe annet vi burde være mer redd for: et samfunn hvor det er blitt helt vanlig å ta alle mulige tester i løpet av svangerskapet. I slike tilfeller vil kvinner kanskje føle at det er en plikt å ta bort barnet dersom det påvises utviklingsavvik, forklarer han.{ndash}VI FIKK LINE VERDENS FLOTTESTE sommermorgen. Da jeg bemerket at hun så litt kinesisk ut, løp jordmor og hentet en lege. Så fortalte de oss at Line trolig hadde Downs syndrom, forteller Mette Moltke-Hansen (41) og ser bort på den fem år gamle «propellen» som er travelt opptatt med å rydde bort glass og diverse etter frokosten.{ndash}Verden ramlet kanskje ikke sammen, men det var et sjokk. Man er jo redd for det ukjente. Jeg lå og så på dette nydelige barnet som jeg hadde elsket i over ni måneder, og tenkte at det var blodig urettferdig at hun skulle få noe slikt. Og så tenkte jeg at absolutt alle ville forstått det dersom vi hadde fått vite om Downs syndrom på forhånd og dermed valgt abort. Men om jeg etter fødselen hadde lagt en pute over hodet hennes, ville det selvfølgelig vært straffbart, sier Mette.{ndash}Det var ikke så veldig stas å komme hjem med babybagen og den nyfødte, nei. Ble liksom ikke den samme gleden som med de to andre, minnes Jens Moltke-Hansen, men understreker at det var den gang og ikke nå.{ndash}I dag gleder vi oss like mye over alle tre.EKTEPARET ER OPPTATT av at det skal være rom for ulike valg i en situasjon hvor det er påvist avvik hos fosteret. Paret vil ikke fordømme foreldre som ikke ser seg i stand til å ta imot et funksjonshemmet barn. Men selv er de skeptiske til forbindelsen mellom fosterdiagnostikk og mulig abort.{ndash}Jeg tror vi blir en fattigere verden av slikt, mener Mette.{ndash}Det å ta en fostervannsprøve tror jeg egentlig ikke gir noen reell valgsituasjon. Alt vinkles på vanskeligheter, problemer {ndash} svært lite av det positive kommer fram. Vår erfaring med Line er at det oppleves mer likt enn ulikt det å ha såkalt friske barn, påpeker Jens.{ndash}Hva ville dere gjort om et nytt barn var på vei og legene slo fast at det hadde Downs syndrom?Mette tenker seg om.{ndash}Vi planlegger ikke flere barn, men dersom jeg ble uventet gravid, ville vi ha taklet det også. For meg er ikke abort noen løsning, så spørsmålet er ikke relevant. Vi ville ikke tatt fostervannsprøve. For meg er et barn et barn fra det er unnfanget {ndash} uansett.LILLE ELLAS DIAGNOSE VAR ET SJOKK for Kristin Zachariassen og ektemannen Simon Lay, som også har to friske barn.{ndash}Da legen fortalte at Ella aldri vil få et normalt liv verken fysisk eller mentalt, gikk jeg ut fra sykehuset og kastet opp, minnes Kristin.{ndash}Neste store sjokk er at ingen er der for deg. Ikke noe krisepsykiatri, ingen tilbud om familieterapeut eller liknende.Hver mandag tar Kristin Ella med seg på ridning ved Lillemorstallen Islandshestsenter på Stubberud gård. Ridningen er en del av Ellas treningsopplegg som også omfatter svømming og fysioterapi.Treningsopplegget har ikke falt på plass av seg selv. Kristin har måttet kjempe en hard kamp med kommunale myndigheter {ndash} som så mange andre foreldre til funksjonshemmede barn.{ndash}Om norske politikere vil være med på å bestemme hva slags barn vi skal føle oss ressurssterke nok til å ta imot, burde de sannelig kjøre løpet ut og ta ansvar for hva som skjer etter at barnet er født. Det innebærer for eksempel at man ikke kutter i spesiallærerstillinger, slik for eksempel Marienlyst skole nå opplever, sier hun.{ndash}Dessuten burde det finnes et skriv med oversikt over alle rettigheter og stønader for familier i vår situasjon. Per i dag må man i stor grad lete opp dette selv.Også Egil Ruud, avdelingsoverlege ved Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger, får tilbakemeldinger fra foreldre som sliter med mangelfulle støtteordninger.{ndash}Det finnes ikke noe særlig støtteapparat, nei. Kommunene har dårlig økonomi, så det strammes inn i forhold til spesialopplegg i skolene, støttekontakter og avlastningstilbud. Jeg synes det er et paradoks at myndighetene snakker i store ord om et inkluderende samfunn, samtidig som man ikke sørger for penger slik at dette fungerer.{ndash}JEG FORSTÅR IKKE at norske myndigheter, til tross for min bakgrunn, krever å bestemme for meg om jeg skal få fosterdiagnostikk eller ikke, sier «Hilde», storesøsteren til en gutt med Downs syndrom.{ndash}Hvorfor kan de ikke stole på at den enkelte vet hva man kan takle? Hun peker på den evigvarende bekymringen familien føler for lillebroren:{ndash}Han blir aldri stor. Han vil alltid trenge oss. Koblet med kampen mot hjelpeapparatet utgjør dette enorme belastninger. Men nok en gang: Det betyr ikke at jeg ikke er glad i ham. Jeg orker bare ikke livet med et eget funksjonshemmet barn i tillegg.bente.bakken@dagbladet.no

Alvorlig kromosomfeil: Ella Zachariassen-Lay (5) har en sjelden ikke-arvelig kromosomfeil. Hun utvikler seg, men det skjer veldig langsomt. Ella lærte å gå for ett års tid siden, og mangler ennå språk. Hun trenger pleie og oppfølging døgnet rundt.
<HLF>Ridetimer: </HLF> Ellas treningsopplegg ivaretas av pedagog Birgit Strond (t.h.). Kristin Zachariassen, Ellas mamma, har kjempet en hard kamp mot kommunale myndigheter for å skaffe datteren et best mulig tilbud.
Gode erfaringer: Vesle Line Moltke-Hansen (5) har Downs syndrom. Mamma Mette er skeptisk til forbindelsen mellom fosterdiagnostikk og mulig abort. - Jeg tror vi blir en fattigere verden av slikt, mener hun. Familiens erfaring med Line er at det er mer likt enn ulikt det å ha såkalt friske barn.
Valgte fosterdiagnostikk: Elisabeth og Petter Frost opplevde at sønnen Victor Lorentz ble uhelbredelig syk av gensykdommen MLD. Da Elisabeth ble gravid på nytt, takket de ja til fosterdiagnostikk og var innstilt på abort dersom fosteret var rammet av samme sykdom. Uten et slikt tilbud ville Camilla (2) ikke vært her i dag. Fra før av har paret sønnen Hans-Jacob (8).
Innstramming: Regjeringa vil at jordmødre og gynekologer skal bruke ultralyd bare for å registrere antall fostre, dato for termin og morkakens plassering. Jordmor ved Aker univeristetssykehus, Randi Brøseth Nordli, er ikke begeistret for forslaget. - Det gir ikke mening, sier hun og får støtte fra gravide Bodil Arnegaard og vordende barnefar Tito Frey. - Jeg synes absolutt vi bør få vite alt hva jordmor har mulighet til å se, mener Tito.