Rike barn leker best

Dine foreldres utdanning kan avgjøre om du blir uføretrygdet.

JEG HAR IKKE peiling på hvilken klasse jeg tilhører og bryr meg heller ikke om det. Jeg synes det å dele inn folk i klasser er antikvarisk, sier Høyre-politiker Martin Engeset til Dagbladet.no.

Men det var en gang flere tusen arbeidere kunne stå på Youngstorget og rope «Arbeidere i alle land, foren eder».

I takt med at industriarbeideren ble en utryddelsestruet art og høyere utdannelse ble noe alle hadde, døde klassebegrepet ut. Ord som «arbeider» og «overklasse» lå lenge og støvet ned i Arbeiderpartiets arkiv.

Den tradisjonelle arbeiderklassen er blitt mindre, servicearbeiderne er blitt mange flere.

- Kanskje er klassebegrepet for ødelagt av 1970-tallets militante politisering til å kunne vekke allmenn interesse igjen, skrev debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten tidligere i år.

MEN DET kommer stadig mer forskning som viser at ulikhetene i samfunnet øker. De viser at forskjellene er systematiske og at det er vanskelig å få en bedre posisjon i samfunnet enn den man kom fra.

- Forskerne har fått interesse for klassebegrepet igjen, skriver Åmås.

Og ni av ti nordmenn mener Norge er et klassedelt samfunn, kunne Magasinet fortelle ved årsskiftet.

EN TITT PÅ statistikken som er tilgjengelig gjennom Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de rikeste 20 prosentene av befolkningen har økt forspranget på de andre.

Alle lønnsmottakere har hatt reallønnsvekst. Men mens de rikeste 20 prosent av befolkningen hadde 32,1 prosent av de samlede inntektene i 1990, hadde denne gruppens andel økt til 37 prosent i 2003. Alle de andre gruppenes andel av totalen ble mindre.

Kjønnsforskjellene når det gjelder inntekt opprettholdes også. I 2005 hadde kvinner i gjennomsnitt 84,5 prosent av inntekten til menn.

De rikeste 20 prosent av befolkningen har i hovedsak økt sine inntekter på grunn av aksjer og aksjeutbytte, ifølge SSB.

SOSIALE FORSKJELLER viser seg også tydelig når det gjelder befolkningens helse.

- Den totale dødeligheten er høyest for de lavest utdannede og de med minst inntekt, og avtar gradvis med økt utdannings- og inntektsnivå, skriver Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) i en rapport fra 2005.

I rapporten kommer det fram at dårligere ernæring, tobakksbruk og fysisk inaktivitet opptrer hyppigere hos de med lavest sosioøkonomisk status. Studier av sykdomsatferd viser samme type ulikhet.

- De toneangivende politiske partiene oppfatter sosial ulikhet i helse som å være avgrenset til «vanskelig-stilte» grupper i samfunnet. Nå vet vi bedre, konkluderer de.

- «SKIKKELIGE ARBEIDSFOLK», «vanlige folk», «arbeidsfolk». Det kaller arbeiderne i Norge seg. De bruker ikke begrepet arbeiderklasse.

Det sier Magnus Marsdal, styreleder i stiftelsen Manifest, som er en tankesmie for den radikale venstresiden i Norge. 

 - Ofte når man sier klasse går det ned et mentalt jernteppe hos folk, og folk tenker svart-hvitt. En klasse er jo noe som finnes på papiret, ikke en ting i seg selv. Men klasseforståelse er veldig viktig, hvis vi får fram alle de tingene som ligger bak begrepet. Sånn som folks oppvekstvilkår, hvordan foreldrene har det, mulighetene på arbeidsmarkedet, verdighet og representasjon, mener han.

Marsdal mener forskjellene i Norge har økt, og at samfunnet endrer seg:

- På slutten av 1980-tallet var lønnsmottakernes andel av inntektene i fastlandsøkonomien 75 prosent, og kapitaleiernes andel 25 prosent. I 1996 var dette forskjøvet til 65 mot 35 prosent. Det samme ser vi over hele Vesten de siste 25 årene. Dette er utrykk for et endret styrkeforhold mellom arbeid og kapital. Denne motsetningen, mellom de som jobber og de som eier, er den sentrale klassekonflikten i det kapitalistiske samfunnet, mener Marsdal.

- MARIANNE NORDLI HANSEN publiserte sammen med Ulrikke de Vibe en studie for omtrent et år siden, sier Marsdal.

Forskerne undersøkte hvor stor sannsynlighet det er for at et menneske er uføretrygdet når vedkommende er 48 år. Hvis du kommer fra et fattig hjem og hadde foreldre med lav utdanning, har du mye større sannsynlighet for å bli trygda, viser artikkelen,

Rapporten fra SHDIR bekrefter dette: Risikoen for uførepensjon er langt høyere hos dem med lavest sosioøkonomisk status, skriver de.

- Du bærer klassetilhørigheten med deg i det mange innbiller seg er et klasseløst samfunn, sier Marsdal.

- JEG BRUKER nokså konsekvent begrepet «sosialt rom». Og med det mener jeg de sentrale kapitaltypene, -dimensjonene og mekanismene som genererer ulikheter i samfunnet. For de tingene henger sammen, sier førsteamanuensis Johannes Hjellbrekke til Dagbladet.no, på spørsmål om klassebegrepet har noe for seg i Norge i dag.

- Når det gjelder kapital vil jeg skille mellom tre-fire ulike typer. De mest opplagte er den økonomiske og kulturelle kapitalen. Men deretter må man inkludere sosial kapital, eller særlig verdifulle nettverkskontakter. Og som en variant av dette igjen, politisk kapital, som man kan se på som den varianten av sosial kapital som er spesifikk for det politiske systemet.

MULIGHETENE FOR å gjøre det bedre i samfunnet enn sine foreldre, har vært tema for Hjellbrekke og professor Olav Korsnes ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. De har nylig utgitt boka Sosial mobilitet.

Sosial mobilitet dreier seg om mulighetene til å skifte samfunnsposisjon i forhold til det man kom ut fra.

- Når vi ser på inntekstsmobilitet for nordmenn som er født i 1950 finner man at mobiliteten er minst i topp og bunn i inntektshierarkiet. Det er mest mobilitet i de midterste lagene. For mange kan dette kanskje være litt overaskende, for de på bunn bare har en vei å gå -oppover, sier Hjellbrekke.

I boken til Korsnes og Hjellbrekke kommer det tydelig fram at det samme mønsteret finnes når det gjelder utdanning. Når man ser på sammenhengen mellom fars utdannelse i perioden 1970-1990, og barnas utdannelse i 2004, viser det seg at bare 2,5 prosent av de som hadde far med syv til ni års utdannelse, avsluttet en høyere universitetsutdannelse. For gruppen med far med høy universitetsutdannelse var tallet 33,9 prosent.

Ifølge Hjellbrekke tyder den siste forskningen på at den direkte lønnsdiskrimineringen, eller lønnsforskjellen mellom kvinner og menn med samme kompetanse, samme ansiennitet og i samme stilling, er blitt nærmest borte.

 -De nyeste studiene finner at denne er redusert til mellom tre og fire prosent. Men det betyr ikke at det ikke finnes klare forskjeller. Ulikhet i yrkes- og utdanningsvalg og deltidsarbeid er noen mulige årsaker. Dessuten, eller ikke minst, ser man at den sosiale verdsettingen av de ulike yrkene også kommer til uttrykk i lønn, noe som får klare konsekvenser for de typiske kvinneyrkene, forklarer han.

SOSIAL MOBILITET handler ikke bare om hvordan sosiale forskjeller holdes ved like eller endres, men også om hvordan enkeltmennesker opplever disse forskjellene. Selv om man kan plassere personer i en klassestruktur og i et maktfelt i teoriene, betyr ikke det at det finnes konfliktlinjer mellom de som er plassert der, fremhever Hjellbrekke og Korsnes i sin bok.

For et flertall av nordmenn ser på Norge som et samfunn med små forskjeller, der de fleste er å finne midt på. Og i nyere undersøkelser er det bare 22 prosent som svarer at de oppfatter seg som en del av arbeiderklassen, mot hele 71 prosent som sier at de er en del av middelklassene.

- Konflikter og konfliktlinjer blir det først når personene som «hører hjemme» i klassene eller elitene også «kjenner seg hjemme» i disse, og enten mobiliserer eller lar seg mobilisere av andre til å handle på vegne av den samme klassen eller eliten, skriver de.

Magnus Marsdal mener dette er det sentrale med klassebegrepet: At hvis man er bevisst hvilken posisjon man har, er det lettere å samles og kjempe for sin gruppes rettigheter. Han bruker den store andelen trygdede nordmenn som eksempel:

- Det har skjedd noe viktig. Før hadde vi arbeidsløshet, som man betraktet som et kollektivt ansvar og noe samfunnet må ta ansvar for. Nå har vi uføretrygd, en individuell diagnose, sier han.

Marsdal henviser til at i hele Vesteuropa står det nå en stor andel av arbeidsstyrken utenfor arbeidsmarkedet.

- Ansvaret, skylda og skammen for en ufungerende samfunnsorden flyttes ned på individet selv. Grupper kan hevde seg bare hvis de er representert. Og da må en også stå samlet. Det har denne gruppen få forutsetninger for å gjøre i dagens samfunn, mener han.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

INDIVIDET FÅR SKAMMEN: Før hadde vi arbeidsledighet, som ble sett på som et samfunnsproblem. Nå har vi folk på trygd, som selv får «skylda» for sin egen situasjon, hevder Marsdal.
SOSIAL MOBILITET: Mulighetene til å få en annen posisjon i samfunnet enn foreldrene dine er minst i topp og bunn i inntektshierarkiet, viser Johannes Hjellbrekke.
ELITENE:</B> Det er forsvinnende få barn av fedre med bare syv til ni års skolegang som tar høyere universitetsutdanning. De intellektuelle elitene reproduseres.
DENGANG DA: Trygve Bratteli snakket til arbeiderne i 1964. Det er lenge siden forskere og politikere brukte begrepet «klasse». Nå vekkes det til live igjen.
ARBEIDERKLASSEN VAR STERK: 1. mai-feiring i Oslo i 1973.
ØKER FORSPRANGET: De rikeste 20 prosent av befolkningen øker sin andel av lønnskaka.
- FORSKJELLENE ØKER: Klasseforståelse er viktig. Hvis man er bevisst hvilken posisjon man har, er det lettere å samles og kjempe for sin gruppes rettigheter, mener Magnus Marsdal.