Rikshomsen

Da Mark Levengood (40) traff sin kommende ektemann lå han i et badekar. Og trodde Jonas Gardell var prostituert.

HAN ER HØY, han er skallet og han er hele Sveriges rikshomse. Sammen med komikerektemannen Jonas Gardell. Dessuten er han forfatter av boka «Kjære Gud jeg har det godt har du noe ull». Sammen med Unni Lindell. Mark og Unni har snakket alvorlig med svenske og norske barn om unionsoppløsningen for hundre år siden. Og om andre temaer. Som Gud. Hva kan man for eksempel få som svar, når spørsmålet er: Hvilken farge har Gud?

MED ROSA SKJORTE og oransje slips - denne mannen er ikke redd for oppmerksomhet. Så er han også nabolandets tv-konge, superkjendis, skribent og foredragsholder. Han blir gjenkjent på gata samme hva han kler seg i. Høyest på ønskelista akkurat nå står ferie. Ti uker på hytta i Stockholms skjærgård sammen med mann og sønn. Helt i fred.

Det er femten år siden han møtte sin ektemann. Mark Levengood hadde bodd i Stockholm i et år og lå i badekaret på et offentlig bad og leste avisa. Bort kom Jonas Gardell og spurte om han kunne få låne den.

-  Vi hadde litt startvansker. Han trodde jeg var fra Island og jeg trodde han var prostituert. Men avisa fikk han låne, og tre uker etter forlovet vi oss. Og så kysset vi for første gang. Det var veldig kyskt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

To år seinere giftet de seg.

-  Det var ikke lov for homser å gifte seg, men vi spurte ikke om lov, og hadde et flott bryllup med 110 gjester hjemme på kjøkkenet.

Sju år seinere giftet de seg igjen.

-  Da var det blitt tillatt for homser å gifte seg i Sverige, men vi kunne ikke be folk i bryllup hele tiden, så det ble veldig diskret og vi booket fire steder for å forvirre pressen. Hvis man har tro på kjærligheten, kan man aldri gifte seg for ofte, sier min mamma. Hun har vært gift fire ganger. Med forskjellige menn.

HAN ER FØDT på en militærbase i USA. Faren var marinesoldat og tjenestegjorde i Helsinki, da han traff Marks mamma på ball. Det ble ekteskap.

-  En håpløs kombinasjon av mennesker, men de var sammen lenge nok til å få barn. Mamma trivdes aldri i USA. De andre kvinnene syns hun var rar fordi hun leste bøker og var sammen med svarte mennesker. Dette var North Carolina på 60-tallet og veldig rasistisk.

I 1967 dro faren i Vietnamkrigen. Moren skilte seg og reiste tilbake til Finland med sine to sønner.

-  Vi bodde hos mormor og morfar, hadde ingen venner, snakket engelsk og likte Frank Sinatra. En dag døde hushjelpen som hadde vært hos oss i 40 år. Den dagen opphørte all varm mat i det huset. Mamma og mormor visste knapt hvor kjøkkenet var, og i hvert fall ikke hvordan de skulle bruke det. Først da mamma giftet seg på nytt, begynte en mer normal barndom.

MARK LEVENGOOD VAR 16 ÅR. Han hadde fått sin første, virkelige kjæreste. En gutt. Og nå skulle han fortelle det til moren og stefaren. Mor synes det var greit. Det synes ikke stefaren.

-  Han bråkte og ble skikkelig sint. Stefaren min var en liten, finsk mann og i vårt kjøkken hadde vi en stor krok høyt oppe på veggen. Jeg hang ham opp der. Han skrek at han skulle ringe politiet, men mobiltelefoner fantes jo ikke på den tiden. Jeg gikk og pakket sakene mine. Den ettermiddagen flyttet jeg hjemmefra. Mens han fortsatt hang på veggen. Og mamma, hun sto og røykte og lurte på hvordan hun skulle få ned mannen sin.

Mark snakker svensk med finsk brytning og ler ofte.

-  Når man ikke kjenner noen homser, gjør man dem til monstre som springer rundt om natta og røver barn. Stefaren min forandret syn og vi ble gode venner igjen. Da jeg ringte faren min i USA og fortalte at jeg var homo, var svaret: Det er alle søskenbarna dine også. Og farmor stakkar, lurte på hva hun hadde gjort galt. Hun elsket menn.

Moren og faren til Mark har ikke snakket med hverandre siden skilsmissen.

-  Veldig greit for meg. Jeg besøkte pappa hver sommer. I tenåra booket jeg alle billetter selv og tok gjerne et par uker alene i New York, mens mamma trodde jeg besøkte pappa og pappa trodde jeg var i Finland.

DET VAR SKUESPILLER han skulle bli. Trodde han. Og reiste til Sverige som 19-åring for å gå på teaterskole. Han hoppet av. Han jobbet mange år i SVT og var sjef for dramaavdelingen i seks år.

-  Men livet er for kort til å være sjef.

Nå jobber han frilans, skal intervjue kronprinsesse Victoria, holde foredrag og promotere bok. Og så er han mest mulig pappa.

For to og et halvt år siden, skapte Mark og Jonas overskrifter. De fikk en sønn. Den biologiske moren er en lesbisk venninne.

-  Han heter Amos. Jeg tar ikke barn som en selvfølge, en rettighet alle skal ha. Det koster å få barn, det er noe man må jobbe for og det er stort.

Sier han, og vil ikke snakke mer om sønnen. Det viktigste i livet til Amos skal ikke være at han er sønn av Sveriges mest kjente homsepar.

Mark Levengood har måtte leve med trusler mesteparten av sin karriere. For fire år siden ble han slått ned og mishandlet av en gjeng nynazister.

-  Hele verdensbildet faller sammen når man blir mishandlet. Kanskje det var min feil at de slo. Jeg har lest at kvinner som blir mishandlet tenker på samme måte, at jeg blir slått fordi jeg fortjener det. Heldigvis for meg hadde politiet bevis. Guttene ble arrestert og fikk to og fire års fengsel. Det var veldig viktig å høre dommeren si at ingen mennesker har rett til å slå meg.

-  Hvordan reagerer du på truslene?

-  Politiet sier at hvis folk virkelig ville tatt livet av oss, hadde de ikke advart oss på forhånd. De vil vi skal bli redde, og det beste jeg kan gjøre da, er å drite i det. Så det gjør jeg.

NÅ LURER MARK LEVENGOOD på når han vil få nærmere hundre flasker champagne levert hjem.

-  Da Unni og jeg skrev den første boka med barnesitater, ble den trykket i 10 000 eksemplarer. Modig syns vi, og forlaget lovte oss ei flaske champagne for hver titusen vi solgte. Så sa det pang og boka har solgt opp imot en million eksemplarer.

Stort for en finne som vokste opp i krigens skygge, i et hus uten innlagt vann og med utedo.