Rimelig palassmat

På nyåpnede Palace Grill Reserva serveres den deiligste gourmetmat til overraskende sympatisk pris. Bestill bord i god tid.

Dagens firerettersmeny fra kr 400 til 450.

Dagens hovedretter ligger på gjennomsnittlig kr 200.

- DET TAR TID. Men den som venter på noe godt ... Fredag kikket på klokka. Det var over en halvtime siden forretten, ett stk. kamskjell servert med salat, safranvinaigrette og tomat, kom på bordet. Ikke store porsjonen, mer en appetittvekker enn en forrett, men den smakte så fortreffelig at forventningene ble skrudd høyt til værs. Og det gjorde ventetida nærmest ulidelig. Robinson og Fredag hadde gjort som servitøren anbefalte og valgt dagens fireretters. Den sympatiske tanken bak konseptet er gourmetmat til rimelig pris. - Mellom 400 og 450 kroner er ikke ille, så framt det virkelig er klasse over maten, sa Robinson. - Nei. Bare vi ikke omkommer av alderdom før resten av måltidet dukker opp, sa Fredag og så på klokka igjen.

«GAMLE» Palace Grill går fremdeles godt. - For godt, spør du meg, sa Robinson, som flere ganger hadde ergret seg over å ikke få bord der. - Utvidelsen kom ikke for tidlig. Og at man nå kan bestille bord, er så absolutt et framskritt, sa Fredag. - Men hvor blir det av resten av maten? Har kokken hatt et uhell på kjøkkenet? Nå var det gått nesten tre kvarter, og rett nummer to, torsk pakket i bresaola - lufttørket indrefilet - og servert med polenta, ricottafylt minipaprika og brokkolipuré, var fremdeles «no-show». Fredag gryntet misfornøyd.

VINEN SOM DEN svært elskverdige servitøren anbefalte, Château de la Genentière 2001 fra Corbières til 390 - forresten skrekkelig høyt priset, og over fire ganger polpris! - var allerede ankommet. - Ikke spesielt spennende og kanskje litt i tyngste laget til torsk, sa Fredag og nippet. - Vinkartet er ikke særlig informativt. Ikke årganger, ikke nasjonalitet ... Og prisene virker satt litt etter sånn «tenk på et tall»-metoden. Det bør de gjøre noe med snarest, sa Robinson. Og så, så kom endelig rett nummer to. - Ren, skjær nytelse. Dette er virkelig verd ventetida, sa Fredag henvendt til Robinson. Responsen fra bordkameraten uteble. Robinson satt nemlig med lukkede øyne og tygget sakte. Oksekjøttet ga den hvite, delikate fisken en ekstra tyngde - og gjorde at vinen slett ikke var så ueffen. Brokkolipureen var også et svært hyggelig bekjentskap. Og polentaen hadde riktig konsistens og var rik på smak. Var «oksetorsken» et lykkelig uhell? Var det her nedturen begynte? Nei, nei, nei. Neste post på menyen, helstekt entrecôte av kalv med rødvinsglace, ovnsstekt potet og løk, rotfrukter og fennikelskum, feide bort all tvil: kokkene på Palace Grill Reserva vet hva de driver med. Kalven var lyserød, bløt og saftig, tilbehøret perfekt. Og for ordens skyld: kalven ankom kort tid etter at torsken var unnagjort.

- FRYKTEN ETTER det ene kamskjellet, at vi ikke skulle bli ordentlig mette her, var fullstendig ubegrunnet. Det sies at alle har en ekstra dessertmage. Jeg vet ikke om det gjelder for meg i kveld, sa Robinson. Foran, pent dandert på en tallerken, sto et shotglass med blodappelsinsuppe, ei kule mandarinsorbé på finhakket melon, og en liten bolle med sjokolademousse. Robinson var allerede godt i gang, og mellom munnfullene lød en enkel oppfordring: - Spis! Fredag gjorde som Robinson sa. Så ble det ikke utvekslet et ord på flere minutter. Stillheten ble først brutt da Fredag la fra seg skjeen på tallerkenen og utbrøt: - Fantastisk. Robinson nikket. - Hvis det vi har fått servert i kveld er representativt, er 450 kroner rene røverkjøpet. Om det ikke blir kø utenfor hver kveld, kommer det garantert til å bli kø på telefonen, sa Fredag. - Vi får håpe at den stive vinprisen beror på et arbeidsuhell, den lange ventetida likeså, men for sikkerhets skyld: sett av hele kvelden, sa Robinson. - Og det kommer vi garantert til å gjøre igjen? lurte Fredag. Robinson nikket. - Har du noen planer for i morgen kveld?