Rio Grande og Jordanelven tørker ut

Halvparten av verdens store elver er i ferd med å ødelegges.

RIO GRANDE, den berømte elven som renner fra fjellene i Colorado, gjennom San Luis-dalen, til El Paso i Texas, langs grensen mellom Mexico og USA og ut i Mexico-gulfen, er kjent som en av verdens 20 lengste elver.

Men elvens størrelse og løp har forandret seg dramatisk de siste ti-årene. Ikke bare er den så uttørket at den ofte ikke engang når sitt utløp i Mexico-gulfen - vannet er helt borte i store deler av det nederste elveløpet. I realiteten stopper den i innlandet i El Paso, Texas, der vannet brukes opp.

Elveløpet etter El Paso er, ifølge en spesialrapport i Independent, for ren kloakk å regne.

«Den glemte elven», kaller den mexikanske lokalbefolkningen Rio Grande, og miljøeksperter frykter at elven vil forvinne helt, dersom det ikke settes i verk strenge tiltak for å stoppe tømmingen som pågår og opprettholde vanntilførselen.

- Elven er blitt gradvis borte siden 50-tallet, sier Terry Bishop, som er bonde i Presidio, en liten by ikke så langt fra El Paso, til Guardian. Han har gitt opp å drive jordbruk, fordi det vannet han har rett til å hente fra elven er så salt at det ikke er mulig å dyrke noenting av verdi.

HALVPARTEN AV verdens store elver er i akutt fare for å bli alvolig ødelagt eller uttørket. Det er hovedkonklusjonen i en ny FN-rapport som ble publisert av UNESCO i forrige uke.

Rio Grande, Nilen, Amazonas og Den gule flod i Kina (Hwang He); over hele verden demmes elvene opp og tappes i en sånn grad at det ofte ikke er noe vann igjen ved elvenes utløp. En femtedel av all ferskvannsfisk er enten utryddet eller på grensen til utryddelse.

- Det er en katastrofe i emning, sier Klaus Toepfer, sjef for FNs miljøvernprogram, ifølge Independent.

FN-rapporten peker på store damprosjekter, irrigasjon og global oppvarming som hovedårsakene til den negative utviklingen.

- Vi har i stor grad endret elvenes naturlige orden, heter det i rapporten.

- VANN ER HELT NØDVENDIG for mennesker, og for økonomisk vekst, men vi forvalter ressursene altfor dårlig. Vi må endre holdning. De fleste steder tar man vannet som en selvfølge, henter det man trenger og bare skyller ut avfall, forurensning og kloakk i elver, sjøer og vann. Vi er ikke villige til å verdsette vannet i tilstrekkelig grad, sier Hans Olav Ibrekk, Seniorrådgiver i Norad, til Dagbladet.no.

Ibrekk har jobbet både for Verdensbanken og Miljøverndepartementet, og var Børge Brendes rådgiver i vann og sanitærspørsmål da Brende jobbet for FN.

Han peker på at problemene med de store elvene i verden varierer etter hvilken region man snakker om.

- På den nordlige halvkule er det forurensing og kjemikalier som er den store utfordringen. I Afrika er det mangel på vann, samt flom og tørke. I Utviklingland brukes 90 prosent av vannet til irrigasjon (vanning i forbindelse med landbruk). Det er en svært inneffektiv bruk av vann i landbruket, det sløses, og situasjonen er mer prekær, forklarer Ibrekk.

I Asia er det et mer sammensatt bilde.

- Blandingen av konsekvensene av økonomisk vekst, forurensing, utslipp og dambygging er hovedproblemet. Kina for eksempel, bruker den metoden vi har brukt i Vesten: Voks først, rens opp senere. Vi kan ikke forvente at andre skal gjøre noe annet enn oss, men utfordringen er å velge en annen kurs, ikke gjør de samme feilene. Man må satse på bærekraftig produksjon og forbruk, mener Ibrekk.

Han mener situasjonen har store helsemessige konsekvenser. Tre millioner barn dør årlig av diaré som kommer av vannbårne sykdommer, hevder han.

- VED DET FØRSTE LILLE TEGN til rennende vann gjennom rørene, springer det mennesker frem for å fylle bøtter og krukker. I slummen har folk vært våkne lenge før de første dråpene kommer, i kø, halvsovende, lyttende ved de kommunale vannstasjonene. Noen ganger renner vannet i en time, noen ganger bare i minutter. Noen ganger leverer ikke vannselskapet i en dag eller to, noen ganger går det enda lenger tid. Byens fattige blir tvunget til å kjøpe stadig dyrere vann fra tankbiler. Det bryter ut slosskamper. Det har til og med vært drap.

Slik beskrives situasjonen for de fattige i den indiske millionbyen Indore, i tidsskriftet New Internationalists artikkel «Every Drop Counts».

Ifølge artikkelforfatteren er nesten et hvert område av verden preget av problemer med ferskvann: Mangel på det, uttørking, forurensning, mangel på rensesystemer, damprosjekter som tapper elvene, privatisering, urettferdig fordeling, konflikter og manglende regn som følge av global oppvarming.

- Innen 2025 vil to tredjedeler av verdens befolkning være uten tilgang til rent drikkevann, hevdes det i en artikkel i Aftenposten.

Professor Terje Tvedt ved universitetet i Bergen, som har laget en prisbelønnet serie om vannets historie og skrevet manus til en ny filmproduksjon som nå er i gang, tror ikke det finnes noen enkle løsninger på problemet:

- Vannspørsmålet er mye mer komplisert enn at det lar seg løse av et FN-vedtak. Det krever både store fysiske inngrep, institusjonelle nydannelser og økonomiske reformer, ting som neppe lar seg gjøre på ti år, selv om målsetningene er gode, hevder Tvedt i avisen.

Mange peker på at det er de fattige som må betale for vannet, og kjemper om den sparsomme ressursen, mens rike har fulle vannkraner, uten at det koster dem noe.

- Vann ser i det 21. århundret ut til å bli det olje var i det 20. hundreåret, skriver det anerkjente business-magasinet Fortune i 2000.

IBREKK ER ENIG i at problemene med verdens ferskvannskilder er betydelig, men uenig i at vi har en vannkrise:

- Vi har ingen vannkrise, men en forvaltningskrise. Fattige betaler for bøtter og flasker, mens rike fyller svømmebasseng fra kranene sine. Vi må forstå at vann koster, og betale for det, mener han.

Ibrekk forklarer at det å avsalte sjøvann ikke koster mer enn tre-fire kroner per kubikkmeter, det vil si per 1000 liter, og er en helt brukbar strategi. Han mener man må bryte spiralen i dag, og tørre å øke tariffer, forstå at vannet har en pris, og jobbe for langt bedre forvaltning av ferskvannsressursene i verden.

- Landbruket bruker vann altfor ineffektivt mange steder. For eksempel brukes mellom 90 og 95 prosent av vannet i Israel til å dyrke jordbruksprodukter som bare utgjør tre prosent av bruttonasjonalproduktet. Da bør det vurderes om landbruksproduktene kan produseres et mer egnet sted, mener han.

TIRSDAG DENNE UKEN er det markeringer over hele verden til støtte for verdens elver.

14. mars er det niende gang International Rivers Network arrangerer denne markeringen, og organisasjonen oppfordrer alle til å markere motstand mot damprosjekter, og støtte bevaring av verdens sårbare ferskvannskilder.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

DAMMENE TAR ALT VANNET: Langs Hwang He-elven i Kina, eller «Den gule flod» som den også kalles, har kinesiske myndigheter alene planlagt 14 nye damprosjekter.
HELLIG: Jordanelven er hellig både for kristne, muslimer og jøder.
UTTØRKET: Men sånn ser Jordanelven ut enkelte steder i dag.
MOT KATASTROFE: Halvparten av verdens store elver er i ferd med å bli ødelagt, hevdes det i ny FN-rapport. Rio Grande er en av de truede elvene.
ØKOLOGISK KATASTROFE: I den tidligere så enorme Aralsjøen er nesten alt vannet borte. Distriktet opplever en økologisk katastrofe nå som den store innsjøen er forsvunnet.
NILEN: En av verden vakreste elver.
HAR SUNKET TO METER: Vannstanden i Viktoriasjøen er mye lavere som følge av et stort damprosjekt i Uganda. FN påpeker at 20 prosent av verdens ferskvannsfisk er utryddet eller på grensen av å utryddes.