Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Ripe i lakken

Byens dyreste sushirestaurant er fremdeles den dyreste. Og antakeligvis stadig den beste. Men den var enda bedre før.

- Er det vi som er blitt blaserte?

Robinson og Fredag hadde nettopp forlatt byens mest populære og dyreste sushirestaurant. De hadde satt til livs en «Sort meny», til den nette sum av kroner 595 per hode.

- Er det nostalgi? Et alderdomstegn å mene at alt var bedre før?

Robinson var oppriktig skuffet. I selskap med Fredag, og andre, hadde Robinson besøkt restauranten like ved Solli plass ganske mange ganger. Hver gang var konklusjonen den samme: Dette er bra. Ekstremt bra. - Skal vi ta à la carte? Eller skal vi slå til med en «Sort meny», la kokken briljere og overraske og meske oss i en lang parade av rågode biter av fisk, skalldyr og skjell?

Fredag var salig, allerede før noe var bestilt.

- Briljering og overraskelser høres bra ut, sa Robinson.

- Sort meny? spurte servitøren. - Da får dere først kveite, laks og yellowtail i ponzusaus. Så følger sushi av scampi, tunfisk, hval, kongekrabbe, yellowtail og laks.

Mens hun trakk pusten rakk Robinson og Fredag så vidt å utveksle blikk. Det var bekymring i begges øyne. Så fortsatte hun:

- Og så får dere hummer, sashimi av laks, tunfisk og kamskjell, samt ura-maki med softshell crab og scampi, og gunkan-maki med vakelegg og lakserogn, pluss et par med kveitefett. Og hva vil dere drikke til?

Hvor ble det av spontanitetenFølelsen av at kokkene bak disken snart skulle diske opp med spesialiteter basert på «dagens fangst»?

- «Det er god sushitradisjon å la kokken bestemme hva du skal spise,» leste Fredag fra menyen så snart servitøren hadde forsvunnet. - «På den måten er du sikret dagens absolutt beste råvarer, du får balanse i måltidet, og du overraskes underveis.» Det står jo her i menyen: «du overraskes underveis,» leste Fredag.

- Høres ikke ut som sjansen for det er veldig stor. Får virkelig ikke håpe at også Alex Sushi nå blir drevet etter samlebåndsprinsippet, sa Robinson.

Det er det ingen fare for. Hos Alex serveres fremdeles noe av det beste du kan få i Oslo av sushi, sashimi og ymse typer ruller. Råvarene er gode, presentasjonen innbydende og smakene stort sett ypperlige, selv om Robinson og Fredag var enige om at de hadde smakt bedre hval. Men nå er det noe mekanisk og upersonlig over det hele. Når du sitter i baren, en armlengde fra han som lager mat til deg, er det naturlig å stille spørsmål. Når svarene er mumlende og halvhjertede, gjør du det ikke mange ganger. De er travle. Men du betaler mye for å sitte der. Servitørene, som i hovedsak sørger for at gjestenes struper ikke er tørre, er blide. Men kanskje de preges av suksessen og hviler en tanke på laurbærene? Denne kvelden var de smilende effektive, men anstrengte seg ikke mer enn høyst nødvendig. Stamgjestene til Alex er kanskje vant til å punge ut 600 kroner per snute, uten drikke - mange av oss andre er ikke det.

Robinson og Fredag la fra seg pinnene, hevet sakeglassene og slo fast at Sort meny ikke er det den en gang var. Kanskje det er Ichiban-menyen til kr 925 som gjelder nå …

- Det blir vel dyrt. Neste gang tror jeg heller vi gjør som i Japan. Der lar man meny være meny og spør kokken hva han har å by på i dag, sa Fredag.

Robinson tømte glasset.

- Jo, det er i hvert fall verd forsøket. Fire stjerner er kanskje i strengeste laget. Men sammenliknet med det vi har opplevd her før, er det på sin plass. Får håpe det er en forbigående tendens.

robinsin&fredag@dagbladet.no

SKUFFENDE: Råvarene er fortatt gode, presentasjonen innbydende og smakene stort sett ypperlige. Men det hele er blitt litt upersonlig.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media