Ritt fra hjertet

- Jeg har det vel omtrent som Edith Piaf, sier danskenes omstridte politiker Ritt Bjerregaard (60). - Jeg angrer ingenting.

DE KALLER HENNE Det Røde Mareritt, de som er uenige med henne, og Ritt Herregaard, de som mener hun har for snobbete smak. Ritt Bjerregaard har vært undervisningsminister, sosialminister og matvareminister, EU-kommissær og sosialdemokratenes gruppeleder i det danske Folketinget. Men ingenting har kommet lett. Hun har fått sparken tre ganger {ndash} som minister, gruppeleder og kommissær {ndash} og det går lett ei kule varmt når hun entrer banen. {ndash}Indignasjonen er min drivkraft. Å se at noen mennesker ikke får en sjanse, nesten uansett hva de gjør, det oppildner meg til handling, sier Bjerregaard. {ndash}Du er kjent for din skarpe tunge og dine sterke meninger?{ndash}Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener. Men oppholdet i Brussel lærte meg å temme tunga så jeg ikke skulle ødelegge muligheten til å få noe igjennom. Det er godt å bli eldre i politikken. Når man er seksti, har man opplevd troskap og svik. Man er blitt dolket i ryggen og holdt i hånda. Man ser tydeligere. Også hva som mangler {ndash} det forbauser meg fortsatt at det er mulig for dyktige menn å nedsette et politisk utvalg uten en eneste kvinne. Og det..., sier Ritt Bjerregaard med ettertrykk, ...det blir jeg veldig trøtt av. SÆRLIG TRØTT VIRKER hun ellers ikke, veteranen med det usedvanlige politiske talentet og den beryktete egenrådigheten. Hun forbauset alle med sitt comeback i regjering i forfjor. {ndash}Savner du ministerposten? {ndash}Jeg har likt å ha makt. Og intet er så likegyldig som en tidligere minister. Men det har vært mye arbeid gjennom mange år, jeg er glad for å ha det litt roligere. Skrive mer, reise mer. Jeg synes jeg har hatt så mange konfrontasjoner. Noen av dem skulle jeg gjerne vært foruten. Men jeg angrer altså ingenting. Bjerregaard er i Oslo for å delta på konferansen «Likestilling 2002». Akkurat den problematikken kan hun snakke lenge og mye om.{ndash}Jeg vokste opp i et arbeiderstrøk i København i førtiåra. Mor var hjemmeværende, far var snekker og ofte uten arbeid. De hadde to værelser og tre barn. Jeg lærte å klare meg selv, se etter småsøsken, slå fra meg og se under overflaten. Jeg ble tidlig bevisst mitt kjønn. Vold og seksualitet var knyttet sammen i mitt miljø. Det var to typer oppdragelser {ndash} de som innpodet at du skal ikke tro du er noe, og de som sa: Du er god nok. Jeg var heldig, og hadde foreldre som syntes at døtrene skulle få muligheter de selv ikke fikk. {ndash}Det ble formende for deg?{ndash}Det betydde alt! Jeg ble en flink elev, og fikk alltid høre at jeg kunne, hvis jeg anstrengte meg. Det er det jeg har gjort gjennom livet {ndash} anstrengt meg.VERKEN RITTS MOR eller mormor hadde venninner, sier Bjerregaard. Hun mener de gode kvinnenettverkene kom med rødstrømpene.{ndash}Mormor kunne ikke forestille seg et liv utenfor familien. Jeg har alltid gitt kvinner i politikken det rådet at de må være flere sammen. Skape nettverk. Presset på den enkelte blir mindre. Selv har jeg alltid sørget for å ha et godt kvinnenett rundt meg.Hvert år, så sant det er praktisk mulig, reiser Bjerregaard på «jentetur» til Hellas. {ndash}Vi leser, spiser, snakker og pjatter.En tidligere deltaker på denne turen hadde gledet seg til muligheten for å se Ritt Bjerregaard med utslått hår. Den stramme knuten på toppen av hodet er hennes varemerke. Ingen har noensinne sett henne offentlig uten. Men hver morgen, når venninnen håpefullt troppet opp på kjøkkenet, hadde Ritt allerede vært oppe og i gang i flere timer. Håret satt som det pleide. {ndash}Jeg har alltid likt å kle meg pent og vært bevisst at jeg er kvinne. Jeg liker at menn ser .Mannen i Bjerrgaards liv heter Søren Mørk og er historiker. De har vært gift i 37 år. Sammen bor de på en nedlagt gård i Stestrup på Midtsjælland, der Ritt har anlagt en økologisk eplehage. De har ingen barn. {ndash}Vi har stor glede av å være sammen, men også av å være hver for oss. Vi arbeider med vidt forskjellige ting, som vi liker å snakke med den andre om. Verken min far eller min mann har hatt angst for sterke kvinner. Det har derimot mange menn jeg har møtt i mitt politiske liv.I karikaturer blir Ritt Bjerregaard gjerne tegnet som en streng lærerinne med pisk og pekestokk.{ndash}Jeg er blitt framstilt som ei heks. Stereotypien oppleves som svært begrensende.{ndash}Du forteller fra ditt eget liv når du snakker offentlig?{ndash}Ja, jeg bruker meg selv. Men det er forskjell på å bruke sine personlige erfaringer og å sette sitt privatliv på utstilling, slik enkelte gjør. SOM MATVAREMINISTER i det matglade Danmark vakte Bjerregaard oppsikt da hun sa at folk burde spise mindre, men bedre {ndash} og dyrere. De burde ikke kjøpe fem kyllinger for hundre kroner, men én av god kvalitet. {ndash}Jeg var ikke landbruks- eller fiskeriminister, men matvareminister, og jeg sa fra med én gang: Jeg ville være mer lojal mot forbrukeren enn mot bonden. Det ga meg tillit blant folk flest, og bidro til at salget av oksekjøtt raskt tok seg opp igjen etter at jeg måtte trekke det tilbake fra butikkene under kugalskapen. Om hun etter dette har et anstrengt forhold til bønder, har hun et hjertelig forhold til mat. Men over grytene finner du henne ikke.{ndash}Mannen min er veldig matinteressert. Han handler inn og lager alt vi spiser. Fordi han er så glad i å eksperimentere, fins det nesten ikke noe jeg ikke har smakt. Og så har jeg jo eplene mine. Et par tusen trær. Jeg dyrker dem selv og selger til et firma som leverer kasser med økologisk frukt på døra til folk. Jeg ga ei til Bjarne Håkon Hanssen, da han var minister.{ndash}Til Pølse-Hansen?{ndash}Ja. Han sa i hvert fall at han gjerne ville smake.DET BLÅSER EN HØYREVIND over Danmark. Bjerregaard mener mange velgere ikke forsto rekkevidden av regjeringsskiftet, og hadde problemer med å se forskjell på statsministerkandidatene.{ndash}Begge heter jo Rasmussen. Men jeg tror folk opplever forskjellen nå, når barna ikke lenger skal få offentlig skolemat. Mat og miljø ble aldri satt på dagsordenen under valgkampen. Det handlet bare om sykehus og skatt.{ndash}Høres veldig kjent ut.{ndash}Vi er så rike, vet du. Likevel blir det stadig flere tiggere i gatene. Det rimer ikke.{ndash}Når får Danmark sin første kvinnelige statsminister?{ndash}Det ser ikke særlig lyst ut. Hvis De radikale blir store nok til å få en posisjon i koalisjonen, har Marianne Jelved en mulighet. Hun er dyktig. Men jeg tviler på at det skjer.{ndash}Skulle du gjerne hatt sjansen selv?{ndash}Å nei, du. Da måtte jeg nok ha anrettet livet mitt atskillig mer diplomatisk. hege.duckert@dagbladet.no