Robotskipets siste ferd

Natt til mandag krasjet romskipet Galileo inn i Jupiters glovarme atmosfære for å dø etter 14 år på tur i verdensrommet.

Se grafikken om Galileos siste ferd På mandag nådde det robotstyrte romskipet Galileo Jupiters radioaktive atmosfære. I en fart på flere hundre tusen kilometer i timen endte den sine dager i dødssonen hvor det er dobbelt så varmt som i solens overflate. Dette var den dramatiske slutten på en av historiens lengste reiser i rommet. EN 14 ÅR LANG TUR. Galileo tilbakela nærmere en halv milliard mil i rommet. Den sendte store mengder informasjon om Jupiter og området rundt planeten til vitenskapsfolkene på jorda. Til og med i dødskrasjet hadde forskerne håp om at romskipet ville levere informasjon om miljøet rundt planeten. I dødsøyeblikket skal sonden til Galileo ha sendt sine siste data tilbake til jorda om den stormfulle atmosfæren rundt Jupiter. 800 mennesker har jobbet med den kostbare og svært omfattende rom-ekspedisjonen så langt tilbake som fra midten av 70-tallet. Det er en reise med store nedturer og gledelig suksess. Galileo har fullført oppdraget og overgått alle forventningene oppdragsgiveren NASA hadde. For sonden til Galileo har sendt hjem en gullgruve av data i løpet av sine 14 år på tur i rommmet. Claudia Alexander husker tilbake til 1986 da hun startet sin karriere som 26-åring som instrumentekspert for Galileo. I dag, som 44-åring, er hun romskipets siste prosjektleder, og skal følge Galileo inn i døden fra laboratoriet i Pasadena, California. - Noen ganger er det som en gammel bil som gir deg alt den har. Andre ganger føles det som et vanskelig barn som endelig får sin grad fra Harvard, sier Alexander lett sentimental. - Det har vært en fantastisk reise for romvitenskapen, og det er vanskelig å se at den nå har kommet til en ende. TUNGE FØLELSER. Mange av dem som har jobbet med Galileo blir å finne i begravelsen for sin gamle venn. 1500 mennesker er ventet. På fredag var arbeidsuka over og Galileos oppdrag snart over. Systemingeniør Nagin Cox kjempet mot tårene. Katty Schimmels, 32, er følelsesmessig splittet. - Jeg kommer til å savne å arbeide med den, men jeg skal feire det livet den hadde. KRISE PÅ KRISE NASAs ga Galileo oppdraget å utforske miljøet til solsystemets største planet Jupiter. Det begynte helt galt med Challenger-katastrofen i 1986. Turen ble utsatt, og senere forkludret en rekke tenkniske problemer progresjonen. Sonden ble endelig romsatt fra romfergen Atlantis i 1989. Men katastrofen rammet straks. Galileo var på vei mot Jupiter da det ble klart at sondens antenne hadde satt seg fast, antakelig på grunn av det året Galileo måtte tilbringe på lager i påvente av utskyting. Den hadde en antenne til, men denne kunne bare sende hjem data i en fart på 10 bits i sekundet. Ingeniørene hadde ikke noe valg, hele ekspedisjonen sto i fare. Derfor satte de i gang det risikofylte oppdraget med å skrive om Galileos programvare slik at den kunne kjøre på raskere algoritmer. Det gikk bra, men her var Galileo pioneeren. Romsonden overlevde nær-døden-opplevelsen. I dag tar romforskerne slike oppgraderinger som en selvfølge. Galileo ble nesten helt god igjen, men antennetrøbbelet tvang fram et fokusskifte. I ettertid ser man at det bare var positivt: - Vi måtte konsentrere oss mest om månene, men det er jo her det meste skjer. Det var her den store ovveraskelsen kom, sier Claudia Alexander. HAKESLEPP. Galileo ankom Jupiter og begynte å sende hjem bilder og data som skapte gisp på gisp i vitenskapsrekkene. Showet startet allerede på veien, da Galileo passerte to asteroider og var publikum mens kometen Shoemaker-Levy smasjet rett inn i Jupiter. Eksplosjonen var flere hundre ganger kraftigere enn sprengkraften til hele verdens kjernefysiske arsenaler. Dette er den største eksplosjonen som noen sinne har blitt dokumentert på en planet. Galileo brakte med seg en sonde som dykket inn i selve Jupiter, og slik fikk man en større forståelse av gassgigantens værmønster og ytre atmosfære. Fartøyet satte dessuten i gang «småturer» til Jupiters forstader: de store måneene Europa, Ganymede og Callisto. Galileo kastet sine øyne på Io med utsikt fra flyturen gjennom svovelskyene fra månens vulkaner. DET BLE MÅNELYST. Galileo dykket mange kilometer inn i planetens måner, og fant lovende tegn til skjulte sjøer på flere måner. Dette er blant fartøyets største bedrifter. Sondens kamera sendte hjem tusenvis av bilder. Fra den innerste månen Io som er plassert i Jupiters kraftige, radioaktive belter, fikk vi se en brennende, gul atmosfære med mørke og lyse flekker. Europa, som ligger som nestemann, hadde islagt overflate med isblokker så store som byer og mystiske mørkerøde bånd på kryss og tvers. Ganymeade, den største månen, og Callisto har den eldte overflaten av dem alle. - Det vi så på Io var ikke som vi hadde forventet i det hele tatt. De overraskende høye temperaturene tyder på at det kan ha vært slik situasjonen var på jorda milliarder av år siden, sier Michael Belton fra teamet til Galileo. GALILEO SLITEN NÅ. I utgangspunktet skulle turen vare i to år, men NASA ga Galileo tillit og utvidet oppdraget tre ganger. Til slutt ble romskipet svekket. Galileo overlevde radioaktivitet fire ganger høyere enn den ble bygget for å stå i mot. Flere av instrumentene ble ødelagt, kameraet var dårligere, og minnet svekket. I 1995 begynte Galileo å gå i Jupiters bane. Bare det å kommet til Jupiter intakt var en stor teknisk prestasjon. På denne tida jobbet 367 mennesker på oppdraget. På slutten av 90-tallet ble bemanningen kuttet til 60. I november i fjor gjorde Galileo sin siste store observasjon, da den tok bilder fra månen Amalthea. Strålingen Galileo kjørte gjennom var ifølge NASA sterk nok til å drepe et menneske 1000 ganger. FRYKTET KRASJ. Med drivstoffet oppbrukt kunne Galileo ha dødd en naturlig død, drivende rundt i systemet til gravitasjonen hadde dratt den inn til Jupiter eller en av dens måner. Men NASA bestemte seg for å drepe fartøyet fordi de frykter at Galileo kan føre med seg mikrober fra jorda som kan ødelegge sjøene som de tror kan romme liv på månen Europa. I fjor bestemte vitenskapsfolket derfor at Galileo skulle ende sine dager i flammehavet og sendte den ut i sin dødsbane for å unngå et ukontrollert krasj i rommet. Hadde den krasjet med Europa kunne dette ødelegge framtidige ekspedisjoner og leting etter liv her. Og nettopp Europa er det stedet i rommet som for tida regnes som hottest når det gjelder sjansen for å finne liv. DET BLIR EN TUNG ARBEIDSDAG for ingeniør Bruce McLaughlin. I går stakk han innom jobben for å sjekke Galileo en siste gang. I dag er han tilbake med selskap av 11 andre som skal følge skipet inn i skuggeheimen. - Mandag morgen kommer til å bli interessant. Vi kommer på jobb og det kommer ikke til å være noe annet å gjøre enn å rydde vekk dokumenter som vi ikke trenger lenger, avslutter McLaughlin. Galileo var NASAs Rolls Royce, men tidene forandrer seg. Neste sommer setter søsterfartøyet Cassini snuten mot Jupiters nabo Saturn. Kilder: CNN, BBC og Wired, NASA astrid.meland@dagbladet.no

JUPITER:</B> Denne tegningen viser Jupiter i bane rundt stjerna 55 Cancri.
HELTEN:</B> Det finnes romferder lengre enn Galileos 14-årige tur, men det er dette lille fartøyet som har stått for de største oppdagelsene. Dette bildet viser Galileo før fartøyet slippes løs på romtur fra romferga Atlantis i 1989.
<B>EUROPA</B> Mystiske røde linjer på kryss og tvers på overflaten av Jupiters måne Europa. Bildet ble tatt av Galileo 31. mai 1998.
<a href=http://go.dagbladet.no/ego.cgi/magasin/http://www.dagbladet.no/magasinet/2003/09/21/379062.html>Klikk her for å se grafikken i full størrelse</A>
FAMILIEBILDE:</B> Etter åtte år i Jupiters bane døde Galileo i et krasj med Jupiters atmosfære. Romskipet levde seks år lenger enn det som var planlagt. Dette «familiebildet» viser Jupiter med sin store, røde flekk og de fire store månene. Fra toppen ser du Io, Europa, Ganymede og Callisto.
IO:</B> En aktiv vulkan på Jupiters måne Io avbildet av Galileo 22. februar 2000.