Du leser nå Dagbladet Pluss

Rockemusikkens dophistorie

Enklere å skaffe oversikt over hvilke artister som ikke har dopet seg.

DET VAR DE ÅRET DE RØYKTE DOP: The Beatles på Ed Sullivan Show i New York i februar 1964. Bandmedlemmene ble introdusert for hasj senere samme år av Bob Dylan, som trodde de hadde brukt det før. Dop var de imidertid velkjent med. Allerede på 50-tallet prøvde John Lennon benzedrin. Foto: AP
DET VAR DE ÅRET DE RØYKTE DOP: The Beatles på Ed Sullivan Show i New York i februar 1964. Bandmedlemmene ble introdusert for hasj senere samme år av Bob Dylan, som trodde de hadde brukt det før. Dop var de imidertid velkjent med. Allerede på 50-tallet prøvde John Lennon benzedrin. Foto: APVis mer

||| - MYE BRA MUSIKK er blitt laget av folk på heroin, mange gode musikere har sluttet å lage musikk (og puste), fordi de tok heroin, skriver forfatteren R. U. Sirius (som egentlig heter Ken Goffman) i den nye boka «Everybody Must Get Stoned: Rock Stars on Drugs». Det dreier seg om dopens historie i populærkulturen, primært i britisk og amerikansk rock. Keith Richards er gjennomgangsfigur i boka. Ikke helt overraskende ruser mange rockemusikere seg. Sirus, selv glad i dop og 70-talls-punkrocker, skriver at hele prosjektet hans egentlig er opplagte greier:

- Å prøve å vise frem en sammenheng mellom rockestjerner og dop er som å si at det er en sammenheng mellom munnhulen og tannproblemer- for åpenbart til å bry seg. Likevel er det morsomt.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Dagbladet Pluss

    Du er nå inne på en Dagbladet Pluss-artikkel. Den kan du få tilgang til med et abonnement på Dagbladet Pluss.

    Redaksjonen vår jobber hver dag for å gi deg kvalitetsartikler du bare må lese. Vi har satt dagsorden i over 150 år og er stolte av den prisbelønte journalistikken vår. Med et Dagbladet Pluss-abonnement får du både ferske premium artikler hver dag og tilgang til hele arkivet vårt. Det vil si alle avisene helt tilbake til 1869! Les Dagbladet Pluss på alle plattformer - både desktop, mobil og tablet - når du vil, hvor du vil.

UT ÅRET*

KUN I SEPTEMBER

100 kr

(0,83 kr per dag)

KJØP UT ÅRET*

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

UT ÅRET* 100 kr ut året. 0,83 kr per dag.

*Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris måned etter tilbudsperioden (99,-/måned) Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

1 UKE**

PRØV PLUSS

1 kr

(0,14 kr per dag)

KJØP 1 UKE**

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 UKE** 1 kr for første uke. 0,14 kr per dag.

*Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris (55kr/uke) når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

1 MÅNED

99 kr

(3,33 kr per dag)

KJØP 1 MÅNED

KJØP NÅ
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

1 MÅNED 99 kr for 1 måned. 3,33 kr per dag.

Alle abonnement fornyes automatisk til ordinær pris (99,-/måned) når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

6 MÅNEDER

449 kr

(2,49 kr per dag)

KJØP 6 MÅNEDER

Kjøp nå
Du har valgt:

Dagbladet Pluss

6 MÅNEDER 449 kr for 6 måneder. 2,49 kr per dag.

Abonnement fornyes automatisk til ordinær pris (449,-/6 mnd) når perioden utløper, men det er ingen bindingstid. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

  • *Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris måned etter tilbudsperioden (99,-/måned) Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • **Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris uke etter tilbudsperioden (55,-/uke) Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • Øvrige abonnement fornyes automatisk til ordinær pris når perioden utløper. Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.