Rom for mer

Det varmer når isen smelter.

DET FINNES ET STED som dukker opp i alle romantiske filmer fra Paris. Dette stedet er en benk ytterst på Île St.-Louis, der Seine renner forbi på begge sider, og hvorfra man kan se både de to kuplene på Notre-Dame, Eiffeltårnets erigerte stolthet, og Diana-motorveien som slynger seg opp og ned langs elva. Det er hit filmskaperne drar for å filme den obligatoriske hva-gjør-jeg-nå-når-det-er-slutt-med-kjæresten-scenen, som er med på å gjøre romantiske filmer fra Paris så uimotståelige og forutsigbare.

Og det er hit jeg drar for å spise iskrem.

Det eneste jeg alltid må gjøre når jeg er innom Paris, er å spise iskrem hos Berthillon, den vesle iskremprodusenten på Île St.-Louis. Jeg kjøper tre små kuler - to er for lite, fire blir man kvalm av - og setter meg på benken og spiser. Det er forbløffende hvor lite man får ut av den fine utsikten når isen er så god.

BERTHILLON ER TROLIG verdens beste iskremprodusent. Ikke bare lager de en skikkelig god vaniljeis - gul av eggeplommene, med små, svarte vaniljeprikker - samt verdens beste markjordbæris, kokosis, appelsinsorbet, og en bekmørk sjokoladeiskrem. De er til og med i stand til å puste liv i den dypt forhatte, og nå nesten glemte rom-rosiniskremen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er kanskje et tegn på en altfor harmonisk og beskyttet barndom at en av de tingene jeg husker som mest skuffende, var når foreldrene kom hjem fra butikken med rom-rosiniskrem - den eneste iskremen som ingen barn kunne like .

NESTEN ALL SØTMAT er barnevennlig, søt og snill, og vi tenker gjerne at det er sånn det skal være. Men det som går opp for deg når du smaker den silkemyke og kruttsterke rom-rosinisen til Berthillon, er at den overhodet ikke er barnemat. Rosinene skal ha ligget flere dager i rom, sånn at de blir oppblåste og rare og det brenner litt på tunga når du spiser dem. Og når du sitter på den litt forblåste benken ytterst på Île St.-Louis og spiser iskrem, er det alltid litt kaldt. Da er det deilig å ha en is som er så proppfull av rom at det varmer å spise den.

ROM-ROSINIS: Det finnes to måter å lage rom-rosinis på. Det ene er å lage den fra bunnen, det andre er å blande rom og rosin inn i en vanlig iskrem. Det siste er helt klart det enkleste, men ulempen er at nesten all den vaniljeisen man får kjøpt i butikken, er en sånn hvit og kjedelig affære, smaksatt med kunstig vanillin.

Hvis du ikke er vant til å lage din egen is, kan rom-rosinis være et fint sted å begynne. På grunn av alkoholen vil den fryse langsommere, og det er dermed lettere å få et mykt og godt resultat, også uten iskremmaskin.

1 dl brun rom, eller mer

1 dl rosiner, eller mer, gjerne flere forskjellige typer

1/2 liter melk

1/2 liter fløte

200 g sukker

8- 10 eggeplommer

Legg rosinene i bløt i rom så lenge du har tid til, helst et døgn.

Knekk egg og del plommer og hviter. Visp eggeplommene og sukkeret sammen. Ha denne eggedosisen i ei gryte sammen med fløte og melk. Visp til det blir en fin blanding.

Sett gryta over varmen og la blandingen sakte bli varm mens du hele tida rører rundt energisk. Ta gryta til side før det begynner å koke. Hvis du glemmer å røre, risikerer du at røra skiller seg. (Er du en sånn en som synes det kjedeligste i verden er å stirre ned i ei gryte i sju minutter uten å gjøre noe annet, bør du varme røra over vannbad i stedet - men akkurat det er noe jeg finner enda kjedeligere.) Røra skal ikke koke, men bli sånn cirka 80 grader. Du ser at den er ferdig når den etterlater seg en tjukk hinne på røreskjeen.

Hell røra i en bolle. La den kjøle seg ned til romtemperatur før du setter den i fryseren. På grunn av faren for bakterieutvikling i møtepunktet mellom varm og kald røre, bør du aller helst kjøle røra i tre omganger, først ved romtemperatur, deretter i kjøleskap, og så i fryseren, men det tar tid. Hvis du vil at nedkjølingen skal gå fortere, ha røra over i flere boller.

Ha i rosiner og smak til med rom. Alkoholsmaken blir mindre tydelig når isen er kald, men det kan være greit å være litt forsiktig. Du kan eventuelt røre inn mer rom seinere, når isen er nesten ferdig.

Hvis du har iskremmaskin, kan du ha den kalde røra i maskinen nå og kjøre til det har blitt til is.

Har du ingen ismaskin? Sett bollen i fryseren. Ta den ut og rør rundt hver halvtime - sånn hindrer du at det danner seg iskrystaller. Pass på å skrape godt rundt kanten. Når isen begynner å fryse til, bør du røre litt oftere. Skulle du glemme isen sånn at den fryser seg til en hard klump, er det bare å sette den i kjøleskapet. Når den begynner å bli myk, kan du røre godt rundt i den, sette den i fryseren, og forsøke å være mindre sløv denne gangen.

Sett isen i kjøleskapet en times tid før du skal servere.

ARME, FULLE RIDDERE: Tar jeg helt feil når jeg har fått inntrykk av at også arme riddere har gått litt av moten i det siste?

Dette er i hvert fall en fin måte å gjøre dem litt mindre arme, og litt mer feststemte. Det finnes to framgangsmåter her: Den ene er å blande litt smeltet rom-rosinis sammen med eggene, for dermed i én operasjon å gi røra både fløte, sukker, rom og rosin, eller rett og slett å smake til med rom, rosin, fløte og sukker. Ei kule iskrem oppå er uansett godt.  

Dessert til 4

2- 3 egg

1 dl smeltet rom-rosinis, eller brun rom, rosiner og 1 dl fløte eller melk

ev. sukker

4 brødskiver

2 ss smør

ev. iskrem til servering

Pisk sammen egg og smeltet iskrem. Smak eventuelt til med mer sukker, og ev. mer rom. Ha røra i en dyp tallerken. Varm smør i en stor panne.

Dypp brødskivene i eggerøra, ha dem i panna og stek til de er lysebrune på begge sider. Server med iskrem.

Voksengodt: Rom-rosinis ser bra ut og smaker godt. Og den er ikke så vanskelig å lage fra bunnen av.
<!--/BTEK0--><!--BTEK1--> Klassiker: Arme riddere blir en litt mer spennende rett hvis du blander litt rom-rosinis i eggene ...