Romantisk realist

Nytt år og ny jobb for påtroppende universitetsdirektør Hanne Harlem (39). Men fritida bruker hun på Pokémon og kiosklitteratur.

- JEG VET DET. Det er ikke mange kvinner som har det. Men jeg har det. Hanne Harlem (39), eksjustisminister, kjent lillesøster og ny direktør for Universitetet i Oslo, er ikke som de fleste av sine medsøstre. I tillegg til de vanlige tingene, som leppestift, kam og mobiltelefon - nei, her hører ikke Harlem på sin storesøster - har hun også alltid sin GameBoy Advance i håndveska. En svart, liten utbrettbar sak som har gitt henne utallige timer med glede.- Jeg fikk den av ektemannen min i sommer. Det er virkelig moro. Suveren tidtrøyte. - Men gir det deg noe, utover det?- Pokémon ga meg noe. Noe ekstra. For ikke bare skjønte jeg hva ungene mine drev med, jeg var også helt på høyde med dem og kunne diskutere spillet i detalj.- Var dette mens du jobbet som assisterende direktør i Norsk Hydro?- Nei. Det var mens jeg var justisminister, sier hun og ler. Hun er kjent for latteren sin. Den er høy og hard, men samtidig hjertelig. Det sies at man alltid kan høre om Harlem er til stede eller ei.- Nå skal du sikkert spørre meg om jeg spilte under debatter i Stortinget og regjeringskonferanser? - Ja?- Nei. Det gjorde jeg aldri, men lange flyturer ble kortet ned. Jeg kunne jo sikkert brukt tida til noe fornuftig, som å lese sakspapirer. Men en kan jo ikke gjøre det hele tida heller. Det er viktig å tillate seg å skru litt av innimellom. Og om det er en god krim eller noen runder med Gameboy, blir egentlig det samme.NYTT ÅR, NYE muligheter - og for Hanne Harlem: flunkende ny jobb. Harlem hadde sin første dag som direktør for Universitetet i Oslo i går, bare et steinkast fra kantina Fredrikke, der vi nå sitter. Hun er den første av sitt kjønn i denne jobben, men det synes ikke å prege henne. Harlem nipper til en kopp kantinekaffe, som neppe smaker mer spennende i dag enn den gjorde da hun sjøl var student her. Da hodejegerselskapet tok kontakt med Harlem i høst, var hennes reaksjon helt normal.- Det første jeg tenkte var «Hæ! Direktør for universitetet, hvorfor spør de meg om det? Hvorfor tror noen at jeg passer til en slik jobb?», sier hun og rister på hodet. Dette til tross for at hun har solid bakgrunn fra både politikk, næringsliv og forvaltning. Ja, ifølge universitetsrektor Arild Underdal er det få andre aktuelle som kan skilte med tilsvarende erfaring. - Tror du menn reagerer på samme måte?De lett skråstilte øynene blir smale mens Harlem tenker seg om et hundredels sekund. - Noen. Kanskje. Men det er helt sikkert flere kvinner som tenker sånn. Jeg har alltid tenkt slik. Første gang en fra fylkesstyret i AUF snakket til meg. Ja, snakket til meg! Og da jeg ble justisminister, reagerte jeg på samme måte. Så går tida, og den første innskytelsen kommer i bakgrunnen. - UNIVERSITETSDIREKTØR. Fin tittel, men hva skal du egentlig gjøre?- Jeg har jo strengt tatt ikke begynt ennå, så det er vanskelig å svare i detalj på. Helt kort er jeg administrativt ansvarlig for hele denne institusjonen.- Til tross for det mange av dem tror sjøl, oppleves det akademiske miljøet som konservativt og gammeldags. Som forholdsvis ung - og kvinne- må du jobbe hardere for å oppnå respekt og autoritet enn en mann på 50? - Det er en av de tingene jeg velger å ikke tenke på. Jeg kan bare opptre slik det faller naturlig for meg. Så får jeg håpe det avføder den autoriteten og respekten jeg trenger. Da jeg ble byråd for barn og utdanning i Oslo, var jeg bare 26 år gammel. I ettertid kan jeg le litt av min manglende innsikt i og forståelse for hvordan det kunne virke på rektorkollegiet i Oslo-skolene. Her kommer denne spirrevippen og mener ting. Men, sier hun og slår ut med hendene. - Hadde det egentlig hjulpet meg noe særlig om jeg haddde vært så veldig bevisst på det? Nei. Kanskje tvert imot. Men det er klart, med åra blir jeg stadig mer bevisst på alt jeg ikke kan. - Det har sine fordeler?- Og sine ulemper. FOR HARLEM STO det mellom juss og sosialøkonomi. Siden sistnevnte studium var fullt av AUF-ere, folk hun allerede kjente, ble det juss. Men studietida hennes var ikke helt gjennomsnittlig.- Jeg ble gravid like etter førsteavdeling og fikk barn like etter eksamen på andreavdeling, 21 år gammel. Og så fikk jeg ett barn til i løpet av studietida. - Ikke noe utsvevende studentliv for deg, altså? - Nei, ikke så mye. Jeg hadde jo han pappaen til barna. Men vi ble skilt da jeg hadde vel trekvart år igjen. Da åpnet jeg øyne og ører på vidt gap og kastet meg ut i et intenst studentliv. - Jurister har en tendens til å finne hverandre også utenfor rettssalen?- Min første ektemann var ikke jurist...- Men din nåværende er det?- Ja. Det handler mye om hvilke miljøer man oppholder seg i. Jeg hører ikke til dem som tror at den eneste ene finnes. At det liksom bare er et spørsmål om å finne ham. Jeg tror det finnes flere det er mulig å passe godt sammen med. Jeg har funnet den rette nå, og er veldig fornøyd med ham. Men hadde livet gått litt annerledes, hadde jeg sikkert funnet en annen jeg også var fornøyd med. Så jeg er nok en blanding av realist og romantiker.- SÅ DET STEMMER at du sluker damebladromaner, slike med krinolinekledde, vevre overklassekvinner og potente stallgutter?- Det går egentlig mer i krim om dagen, men... Jo. Jeg kjøper og leser fremdeles slike damebladromaner. Egentlig er det helt forferdelig. Jeg kan holde lange innlegg om hva slike bøker må inneholde for at de skal bli suksesser. De må være historiske, eller lagt til fjerne himmelstrøk, slik at man lettere aksepterer kvinner som svake og føyelige og menn som sterke. Legger man handlingen til moderne tid, gjennomskuer leserne det og tar avstand fra det. Men likevel...- Likevel hva?- Likevel bygger de oppunder gammeldagse forestillinger som jeg ikke har noe til overs for. Og jeg beklager litt at jeg kjøper dem. - Så det er et av dine nyttårsforsetter, å slutte å bruke penger og tid på kiosklitteratur?- Nyttårsforsetter, sier hun og skjærer en grimase som levner liten tvil om hva hun synes om den slags. - Jeg har et «ny jobb-forsett»: Å ikke jobbe altfor mye. Som sagt: Det er viktig å kunne skru litt av innimellom. Om det er med Gameboy, krim eller en tjukk kioskroman. Men - jeg tar kraftig avstand fra innholdet.

    eirik.alver@dagbladet.no