Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Romere i sokk & sandal

Arkeologer slår beina under myten om beintøffe og motebevisste romere: I England brukte de sokker i sandalene. Kanskje ikke så rart at dagens briter liker å gjøre det samme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I SNART to tusen år har vi hatt et bilde av de gamle romerne som moteriktige barskinger. De latinske sivilisasjons-byggerne skal ha viftet med nakne tær i chice lærsandaler, uavhengig av breddegrad eller klimasoner. Eller? Nye funn viser at romerne verken var så fancy eller værharde som mytene vil ha det til. I alle fall ikke de som kom til England. Arkeologer har nemlig funnet foten av en romersk bronsestatue fra utgravingsområdet Southwark i hjertet av London. På foten hadde statuen en åpen sandal, typisk for romerne. Arkeologene gjorde langt større øyne da de så at bronsemannen hadde noe inni sandalen - noe som minnet mistenkelig om en sokk. Sokkefunnet har potensiale til å ryste motebevisste historikere. Arkeologene sendte ut pressemelding på tirsdag, men gravemiljøet opplyser ikke når den sokkebefengte sandalfoten ble gravd fram, melder nyhetsbyrået Associated Press. ROMERNE KAN være glade for at motepolitiet ikke fantes for to tusen år siden. - Det er pinlig for dem, sier seniorarkeolog og utgravingsleder Nansi Rosenberg, i en kommentar til det som kan være et skudd i baugen for latinernes moterykte. Romerske soldater inntok Storbritannia for første gang i 55 før Kristus, og ble der i fire hundre år framover. Tradisjonelt har romerne blitt beskrevet som hardføre og sofistikerte. De tok med seg skikker, moter og tradisjoner fra Roma til landene de erobret. Klassiske kilder viser romere som baner seg inn i historien med nakne føtter i åpne sandaler. Nå ser det ut til at dette var å pynte litt på sannheten. - Statuens fot har på en sandal typisk for Middelhavsområdene, men plagget den har rundt foten ser ut til å være en form for strømper av ull. - DET ER helt klart et interessant funn. Dette er det bare andre gang at man finner en fot av en romersk statue i Storbritannia. Selv om det fantes kilder som tydet på at romerne brukte sokker i sandalene, er dette det første fysiske beviset, sier Rosenberg til BBC. Arkeologen byr på en - kanskje ikke så oppsiktsvekkende - forklaring på sokkefunnet: - Jeg antar at unnskyldningen deres ville være kulden. Vi vet fra skriftene til den gamle historikeren Tacitus at det britiske været var forferdelig. OMRÅDET for utgravingene er to romersk-keltiske templer, datert til rundt 150 år etter Kristus. Templene er det første av sitt slag som er funnet i London. Området er et sjeldent bevis på organisert religiøs aktivitet nesten to tusen år tilbake. Forskerne tror bronsefoten har tilhørt en statue av krigsguden Mars, eller av en fordums keiser. Sstatuefoten er ikke det første interessante funnet herfra. Tidligere har ei romersk handleliste sett dagens lys. I juli hentet arkeologene en to tusen år gammel krem opp av ruinene. Kremen lå i en forseglet tinnboks, som hadde fingeravtrykkene til romeren som en gang la den inn i avløpsrøret der den ble funnet. ROMERRIKETS historie kan skrives helt tilbake til år 753 f.Kr., da byen ifølge mytologien ble grunnlagt av Romulus og Remlus. Roma styrt av etruskiske konger de neste 150 åra, før de ble jaget ut og republikken innført. Romerne var gode krigere, og kløktige når det gjaldt å alliere seg med andre bystater mot mektigere fiender. De slo tilbake angrep, og la både nye områder og allierte bystater under seg. I ÅR 45 før Kristus tok Julius Cæsar makten i en republikk som hadde kontroll over hele Middelhavs-området. Etter Caesars død kjempet arvingen Octavianus mot hærføreren Marcus Antonius om makten. I år 31 f.Kr. går Octavianus seirende ut av slaget ved Actium, og fire år seinere blir han Romas første keiser under navnet Augustus. Det var Augustus som innledet Pax Romana - romerfreden - som varte i to hundre år. I løpet av denne tid ble riket mektigere, og keiserne stadig mer dekadente og korrupte. Ikke minst minst under den gale keiseren Caligula. Roma ble verdens stormakt. Med base på den italienske halvøya la de under seg stadig nye områder. En av årsakene til at riket kunne vokse så fort, var at de ga slaver og hærtatte en mulighet til å oppnå romerske borgerrettigheter. De tillot også lokale religioner. På det mektigste kunne romerske keisere styre enormedeler av verden, fra England i nord til Mauretania i sør, fra Portugal i vest til Syria i øst. Imperiets nedgang kom etter økonomiske kriser, indre oppløsning og stadige forsvarskriger mot de germanske stammene. Riket ble delt i et vestlig og et østlig sentrum i år 395. På 400-tallet brøt germanerne inn i Vestriket og avsatte keiseren, mens det utarmete Østriket klorte seg fast i historien til 1453. SOKKEFUNNET vil ikke rikke ved bildet av Romerriket som tidenes mektigste imperium. Men ryktet som antikkens moteløver er svekket. Så spørs det om avisa The Times får rett når de spekulerer i om det var romerne som innførte en annen populær klesskikk blant dagens briter: Underbuksene utenpå skjorteflakene. Vi venter spent på siste nytt fra utgravingene. (Kilder: Associated Press, BBC, NTB, Ariadne idehistorie, Caplex oppslagsverk)

<HLF>Eldgammel sokkekultur:</HLF> Trodde du «sokk-i-sandal» var et produkt av vår egen tid? Å nei du. Vi går i de sokkekledte fotsporene til de gamle romerne. Foto: Scanpix
<HLF>Den romerske sannhet:</HLF> Her er den gamle bronsefoten som nylig kom opp av jorda i London. Ekspertene har kommet fram til at statuen var laget med ullsokk i sandalen. Sokkefoten er i øyeblikket utstilt på London Museum. Foto: Scanpix/AP
Motemyten: Det er slik vi liker å forestille oss de gamle romerne: Med bare tær i håndlagde lærsandaler. Bildet er fra et karneval. Foto: Scanpix