Roy Jacobsen

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Forfatter: Roy Jacobsen. Boka: Novellen «Etter all sannsynlighet» i samlingen «Fugler og soldater» (2001). Begynnelsen: Rolf klemte magen mot den islagte brygga og stirret ned på den rykende havflata, han studerte fortøyningene. Slik de nå sto kunne han kanskje håpe at skøyta ikke ville slite seg. Men han kunne også risikere at både båten og flytebrygga ble slått til pinneved mot moloen. Begrunnelsen: Man må vel kunne si at vi går rett på sak her, det kalles in medias res, «rett inn i fortellingen», uten all verdens utenomsnakk, sceneanvisninger og forberedende pludder. Situasjonen - miljøet {ndash} er forsøkt bygd inn i fortellingen, fra første linje. Hensikten er selvfølgelig å sette tennene i leseren fra første øyeblikk, men det dreier seg også om en kontant avvisning av det omstendelige episke draget som kanskje trives bedre i en tyktflytende roman, det er fortellingens natur som krever et slikt grep. Det er «rett på» som er stikkordet, å plutselig slå på lyset i et mørkt rom der et eller annet er i ferd med å utspille seg. Denne førstesetningen presenterer også leseren for dilemmaet som er motoren i novellen, det umulige valget mellom to onder, et dilemma som danner forløpet som leder ut i katastrofen...For øvrig bygger historien på en selvopplevd hendelse, likevel med et noe annet og - muligens - noe heldigere utfall... thomas.ergo@dagbladet.no Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!