Røykskadd pelsdyr

Restaurant Mink er egentlig et svært hyggelig lokale med vennlig betjening og ganske god mat. Dessverre kan både mat og gjester bli kraftig røykskadd.

Mink tilbyr daglig en sju retters meny til kr 700. En til seks retter koster fra 230 til kr 650.

RESTAURANT MINK ÅPNET for et drøyt år siden, og ble rost opp i skyene av anmelderne. Robinson og Fredag ville tilbake for å se hva som hadde skjedd siden den gangen. Restauranten er fortsatt like intim og hyggelig med sitt vakre, buede tak og små bord med hvite duker. Og fremdeles troner ubehandlede bjerkestammer som eneste dekorasjon på veggen. Mink opererer ikke med meny - i hvert fall ikke en nedskrevet sådan. I stedet kommer servitøren til bordet og forteller hva kokken har pønsket ut denne kvelden. - I dag har vi kamskjell, kamkatchakrabbe, and, elg og flyndrefisk, sa servitøren. Og holdt tett om eventuelt tilbehør - og tilberedning. Resten må man altså tenke ut selv - eller vente til maten kommer på bordet. - Kokkene setter sammen det de føler for der og da, derfor vet vi ikke så mye om tilbehøret. Men det er veldig godt, lovet servitøren før hun tok imot en bestilling på kamskjell, kongekrabbe, elg og and. - Jeg er spent på hva kokken føler akkurat nå, sa Robinson syrlig. Rockekokk-tendenser falt ikke i god jord på den siden av bordet.

HELDIGVIS KOM BRØD, smør og olje på bordet - uten noe ekstraordinært føleri fra kjøkkenet. - Så stilig! De har trykt restaurantnavnet på smøret, sa Fredag imponert. - Vel, de burde heller trykt best før-datoen, dette smøret smaker av å ha stått for lenge, svarte Robinson. Robinsons smule skepsis ble feid til side da forrettene kom på bordet: Grillete kamskjell. Blomkålpuré smakssatt med karri og kapers. Paprikapuré, ovnsbakte tomater, frisk basilikum. Et eventyr av en tallerken. - Det gnistrer av gode følelser på kjøkkenet i dag. Dette er perfekt både alene og i kombinasjon med hverandre, sa Robinson og fortsatte: Møre kamskjell, paprika så myk og rund at jeg nesten slikker tallerkenen og blomkål i følge med nye og spennende venner. Det eneste som ikke er helt på høyden, er skåla med maisskum, den smaker bare varm melk. Fredag var ikke like panegyrisk. - Jeg har smakt langt bedre kamkatchakrabbe. Denne er seig i konsistensen og tam i smaken, men en spiss skalldyrsaus og småstekt spinat retter opp noe av inntrykket, sa Fredag.

DET VAR FULLT HUS på Mink denne kvelden. Og i det lille lokalet blir det fort trangt om plassen. Det er få bord, og liten tumleplass, særlig når flere av gjestende dingler i baren i påvente av bord, må man påregne en del tid på toalettbesøket. Til tider sto køen langt ute i lokalet. Ikke så rart kanskje når det bare er ett kombitoalett for dame og herre. Denne kvelden virket det i tillegg som om alle gjestene hadde et umettelig røykebehov. Etter hvert kunne man skjære lufta med kniv. - Jeg er ikke prippen på sigarettrøyk, men når det begynner å svi i øynene slutter det å være hyggelig, sa Fredag. Robinson nikket enig: - Matopplevelsen blir kraftig forringet av så tett luft. Enten må de innføre røykfrie bord, eller så må de få fart på ventilasjonsanlegget. Og det haster. I mellomtida bør i hvert fall allergikere og alle andre uten en svært høy toleranseterskel for røyk finne seg et annet sted å spise. Heldigvis fikk Robinson og Fredag annet å tenke på da hovedretten kom - like lekkert anrettet som forrettene. And til Fredag, elg til Robinson. Det kunne virke som kokken hadde tatt en inspirasjonspause. - Bortsett fra forskjellig kjøtt, er våre retter helt like, påpekte Fredag. Begge fikk kremet spisskål, knaskerot og potetpuré. Fredag skottet misunnelig bort på Robinson. - Denne anda var usigelig tørr og grå. Da var det noe annet med skogens konge: Mørt, saftig, rosastekt - og med en deilig smak av natur.

MINK SPARER IKKE PÅ MATEN. Gjennom hele måltidet kom akkurat passe store porsjoner. Og det hovedrettene manglet av grønnsaker, tok de igjen med kjøtt. Særlig elgmiddagen besto av rause, store stykker. Så store at Robinson måtte la magen hvile en god stund før det var mulig å tenke på dessert. I kveld var det crème brûlée og bringebærsufflé som sto på menyen. - Kokken er veldig god på suffleer, skrøt servitøren - og Robinson bet på. Da den endelig kom, var det Fredag som angret: Suffleen var saftig, porøs, velsmakende - og høy. Den beste Robinson har spist. Crème brûléen var heller ikke ueffen. Snarere helt perfekt. - Selv etter denne siste sjarmoffensiven er jeg ikke helt imponert over stedet. Det varierer for mye, fra de store høyder til ganske middelmådig. Særlig var oversteking av and tung å svelge for Fredag. - Men de kan desserter på dette kjøkkenet. Etter en liten nedtur i inspirasjonen på midten av måltidet, synes jeg de tok seg fint inn på slutten. - Kanskje kokken bare måtte ut og ta seg en røyk?