Ruskampanjer har ingen virkning

Staten kaster millioner ut av vinduet, og ungdom er fullstendig feilinformert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«OVER 55 000 har signert en Rusfri Diil. Bli med du også! Registrer deg her!» heter det på hjemmesidene til programmet Rusfri Diil. Hvis du er ungdom og velger å signere «diilen» får du bladet deres fire ganger i året, passord til hjemmesiden og mulighet til å verve nye medlemmer, delta i konkurranser og vinne premier.

Målet er at ungdom mellom 13 og 18 skal love å være rusfrie i et år, og organisasjonene som står bak er Juvente, Motorførernes avholdsforbunds ungdom og Blå Kors.

Diil får penger av Sosial- og helsedirektoratet til sitt arbeid.

PROBLEMET ER BARE at programmet neppe får ungdom til å la være å bruke rusmidler. Det gjør heller ikke de andre programmene rettet mot ungdom med samme formål.

Den norske staten bruker mange millioner årlig på denne type tiltak. Samlet er det vanskelig å få oversikt over ressursbruken, men sannsynligvis er hundrevis av millioner brukt de siste tiårene.

I EN RAPPORT utgitt av Utdannings- og Sosial- og helsedirektoratet i slutten av 2006 om forebyggende innsatser i skolen konkluderes det med at bare ett av en lang rekke rusforebyggende programmer for ungdom, Unge og Rus har dokumenterte resultater.

De fleste virker ikke i det hele tatt.

Programmene Fryspunkt, Full kontroll, Hvem blir Norgesmester?, Kast Masken, Kolon Teater, MOT, Rusfri Diil, Rusprat og Sterk&Klar er alle definert som «Program med lav sannsynlighet for resultater» i rapporten.

Ruskampanjer har ingen virkning

Tre programmer har «god sannsynlighet for resultater», uten at dette er dokumentert.

Etter det Dagbladet.no kjenner til er det forskere som mener at også «Unge og Rus», det eneste programmet som har dokumenterte resultater, ikke fungerer etter målet det heller.

- DET ER GJORT mange kunnskapsoppsummeringer, bade når det gjelder tiltak mot alkohol- og narkotikabruk. Mange tiltak er rettet mot begge deler. Når det gjelder tiltak rettet mot ungdom, er det gjennomgående nedslående resultater. Skolebaserte forebyggende tiltak har liten eller ingen effekt. Det er til og med funnet indikasjoner i enkelte tilfeller på at tiltakene virker mot sin hensikt, sier forsker Hilde Pape ved Statens institutt for rusmiddelforskning til Dagbladet.no.

Hun refererer blant annet til en kunnskapsoppsummering gjort i 2003, Forskning på rusmiddelfeltet (NOU 2003:4), der slike funn offentliggjøres.

- Det brukes en masse penger på tiltak som etter alt og dømme ikke har noen effekt på adferd i det hele tatt, sier forskeren.

«Innsatsen og de ulike programmene som anvendes, er ofte svakt forankret i teori og empiri [...] Man risikerer dermed at mye av den forebyggende innsatsen ikke gir ønskede resultater, og det er også en fare for at enkelte tiltak kan være direkte skadelige for barn og unge, skriver forskerne i rapporten fra 2006.

- VI HAR BEVILGET 18 millioner til slike programmer i år. Det er mindre enn tidligere, sier avdelingsdirektør Jens Guslund i Helse- og sosialdirektoratet til Dagbladet.no.

Han sier at konklusjonene i rapporten er en av grunnene til at de gir mindre penger, men har ikke tall for hvor mye den norske staten bruker på slike tiltak totalt.  

- Vi  sier også til mottagerne at vi forutsetter at de gjør seg kjent med innholdet i rapporten og at de reviderer programmene i tråd med anbefalingene. De må i større grad kunne dokumentere at programmene har effekt, eller at de har et teorigrunnlag som sannsynliggjør at de har effekt, sier Guslund.

Han understreker at det er mange idealister og velvilje når det gjelder rusforebyggende arbeid.

- Men gode intensjoner er ikke nok alene, sier avdelingsdirektøren.

DE SAMME KONKLUSJONENE gjøres i en rekke land verden over. I en rapport som offentliggjøres i Storbritannia i dag, konkluderes det med at forebyggende tiltak mot narkotikabruk rettet mot ungdom ikke har effekt i det hele tatt.

Hundrevis av millioner kroner er de siste 20 årene brukt på forebyggende rusprogrammer i Storbritannia, uten at det har hatt betydd noe.

«Antallet unge som bruker kokain og cannabis har økt raskt de siste 20 år på tross av store kampanjer som Frank-initiativet rettet mot 11 til 15-åringer», heter det.

Forskerne konkluderer med at den britiske kampen mot narkotika er fullstendig forfeilet, ifølge Observer.

MEN ANTALLET UNGE som bruker rusmidler i Storbritannia er fremdeles langt høyere enn i Norge. Ifølge Observer har 40,4 prosent av britiske 16-19-åringer prøvd et narkotisk stoff minst en gang, mens tallet for 20-24-åringer er 49 prosent.

I den norske Ungdomsundersøkelsen fra 2005 svarte 15 prosent av norske ungdommer at de minst en gang hadde prøvd cannabis, det klart mest utbredte narkotiske stoffet i Norge. For amfetamin er tallet 4 prosent, for ecstacy 2-3 prosent.

- Norge ligger langt nede på statistikken. Vi er blant de landene i Europa der ungdom bruker minst illegale rusmidler og alkohol. Det dreier seg sannsynligvis om kulturelle føringer, for eksempel har vi hatt lange tradisjoner for en restriktiv alkoholpolitikk, sier Pape.

Hun mener at dersom målet er å forandre ungdoms rusadferd, er de forebyggende programmene å kaste penger ut av vinduet. Men det er stort behov for informasjon blant ungdom, mener forskeren.

- Norsk ungdom er veldig kunnskapsløse når det gjelder rusbruk, og ofte er det utbredt med vrangforestillinger. De unge tror for eksempel at narkotika tar flere liv enn alkohol. Ungdom har også sterkt overdrevne forestillinger om hvor mange som bruker stoff. Det er også relativt vanlig å tro at de fleste som prøver cannabis går videre til hardere stoffer, noe som er feil, sier Pape.

Hun har sammen med forskerne Elisabet E. Storvoll og Ingeborg Rossow undersøkt denne kunnskapsmangelen og publisert funnene i artikkelen Så feil kan man ta! i Tidsskrift for Ungdomsforskning.

- MITT INNTRYKK er at de rusforebyggende tiltakene legger liten eller ingen vekt på kunnskap, sier Pape.

Hun mener at tenåringsforeldrenes store skremmebilde - narkotikaen - er overdrevet, og at de bør konsentrere seg om noe helt annet:

- Det i all hovedsak alkohol som er det store problemet, og som forårsaker skader, ulykker og elendighet, påpeker forskeren.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

GUTTA VED ELVA: Over 50 prosent av 15-20 åringer i Oslo har blitt tilbudt cannabis.
MISFORSTÅTT:</B> Norske ungdommer tror narkotika dreper mange flere enn det det faktisk gjør. Men det er alkohol som gjør mest skade.
FLEST BRUKERE: Cannabis er det narkotiske stoffet flest norske ungdommer har prøvd.
TRENGER INFORMASJON: Norsk ungdom tror narkotika gjør mye større skade enn det faktisk gjør. Men det er alkohol som har flest negative konsekvenser.
VIRKER IKKE:</B> Rusforebyggende tiltak for ungdom har liten eller ingen effekt. I noen tilfeller virker de mot sin hensikt, sier forsker Hilde Pape.
BORTKASTET: Den britiske kampanjen «Frank» prøver å vise hvor ille det kan gå hvis du bruker metamfetamin. Men ungdommene er lite overbevist, og ruser seg enda mer enn før.
GIR 18 MILLIONER: Men tilskuddet til rustiltak er mindre enn i fjor, sier Jens Guslund i Helse- og sosialdirektoratet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer