Russerprinsessen

Ylva Lindberg (29) har eksamen fra Oxford, forvalter 90 milliarder pensjonskroner og elsker lukten av billig, russisk parfyme.

YLVA LINDBERG FRA STAVANGER har gitt Coca-Cola et rapp over fingrene, servert Nestlé en lærepenge, dratt Texaco i ørene og sendt Nike i skammekroken. To ganger i året presenterer aksjeanalytikeren ei liste over selskaper der Norges største livsforsikringsselskap Kommunal Landspensjonskasse (KLP) ikke vil kjøpe aksjer. Bakgrunnen kan være rapporter om seksuell utnyttelse av barn på et hotell i Costa Rica, som gjorde at Marriott-kjeden ble svartelistet. Eller det kan være opplysninger om myrdete fagforeningsledere på et Coca-Cola-tapperi i Colombia.90 milliarder kommunale pensjonskroner skal ikke gå til selskaper som bryter internasjonale regler og konvensjoner. Da er det ut på gangen i fem år.- Men bryr de seg om hva Ylva og KLP mener?- Vi er store i Norge, men små i verden. Det er ikke sånn at Coca-Cola hopper i stolen over hva vi gjør med de aksjene vi har eller ikke har i selskapet. Men vi ser gjerne at flere forvaltere og mer kapital legger seg bak den modellen vi bruker. - Hadde verden blitt bedre da? - Jeg tror at kombinasjonen av lovgivning, økt åpenhet og det faktum at du og jeg ikke syns det er så veldig kult å kjøpe klær fra noen som bruker slavearbeidere, er med på å bedre selskapenes atferd. - Kan du nevne noen norske selskaper som ligger tynt an?- Vi publiserer disse listene to ganger i året. Og alle selskaper blir behandlet likt, men det har ikke vært noen norske hittil. Dette er et veldig grovmasket nett laget av internasjonale normer og konvensjoner. Det sier slett ikke noe om at alle andre selskaper er godkjent, sier Ylva.Selv er hun styremedlem i et selskap som heter Basecamp Explorer.- Måten de driver økoturisme på, blant annet på Svalbard og i Kenya, er samfunnsansvar i praksis, sier hun.I 1992 FANT YLVA seg sjøl på en sofa hos en gammel dame i Moskva. Etter to år på high school i New York og to år på internasjonalt gymnas i Stavanger, hadde hun fulgt fascinasjonen for Dostojevskij og dratt til Russland. - Politisk og kulturelt var det en utrolig periode for Russland. Det var midt i hyperinflasjon, omveltninger og demonstrasjoner. Jeg ble litt forelsket i kulturen og folket. Jeg klarer ikke å holde meg borte. Når jeg lander på flyplassen i Moskva og kjenner lukta av dårlig blybensin blandet med sterk, billig parfyme og dårlige sigaretter, da føler jeg at jeg kommer hjem, sier Ylva Lindberg, som ikke kunne ett ord av språket da hun dro til Moskva som attenåring. Men de svenske besteforeldrene hennes hadde bodd mange år i St. Petersburg. Og moren hadde studert russisk, så landet lokket på alle mulige måter. - Etter at jeg hadde vært der i to uker, fikk jeg utrolig vondt i magen. Det kom en mann i hvit frakk og fraktet meg inn i en rusten Lada-ambulanse som kjørte meg rett på sykehuset. - Du var kanskje for ung til å tenke på rekkevidden av det?- Jeg var jo redd. Jeg var fortvilet. Men jeg skjønte ikke helt hva som skjedde. Men da en lege kom inn i et rom og peker på meg og sier noe om «appendltsit operatsija». Da skjønte jeg det. Men jeg fikk et veldig tøft arr, da, sier hun og viser om lag tjue centimeter med hendene og peker på magen.- God skrytehistorie, det?- Ja, ikke sant? Derfor jeg tenkte jeg at jeg skulle skryte til deg også.MANGE BLIR KANSKJE mer imponert over den svarte kappa hennes fra Oxford, enn arr fra helsevesenet i Russland. Ylva dro nemlig rett fra Moskva til det tradisjonsrike universitetet i England. Studiet i filosofi, økonomi og politikk var en gang opprettet «to educate fine young British men to go out and rule the empire».- Det var et krevende, eksentrisk og lærerikt sted. Jeg begynte å forstå mer av klasseskiller enn jeg hadde gjort tidligere, sier Lindberg.- Det er ikke lett å se den klare karrierestrategien din når du etter Oxford havnet som Orkla-trainee på en treforedlingsfabrikk i Sarpsborg?- Orkla var den eneste som ville ta imot cv-en min. Tanken var egentlig å jobbe i FN eller bli journalist, jobber som var vanskelige å få. Men jeg syns det skal være en del tilfeldigheter. Jeg vil heller la meg styre av verdier enn av en karrierestrategi. Nysgjerrigheten driver meg i ulike retninger, sier Lindberg, som etter Sarpsborg jobbet som konsulent i McKinsey i Stockholm og markedsførte øl i Russland før hun kom til KLP for to år siden. - Ei venninne av meg snakker mye om flink-pike-syndromet. Følelsen av at man må være flink og best på alle enkeltområder: jobb, utseende, ski... Hun sier på svensk at «det räcker» med den man er. Og at en lørdag med ei avis i senga er kjempedeilig og ikke tegn på manglende prestasjon. Antakelig er tilstrekkelig et relativt begrep. Når Ylva ikke går toppturer med slalåmski på ryggen for å kjøre på urørt snø ned igjen, tar hun på seg spanske flamencosko.- Jeg var på en flamencoforestilling i Stockholm. Og det er noe av det heftigste jeg har sett. Det var så forførende. Det var så... Jeg tenkte at sånn vil jeg være.- Det ble kanskje ikke fullt så lidenskapelig din første gang?- Nei, det kan du trygt si. Ikke andre og tredje gangen heller. Men det gir mye energi. ANNENHVER MANDAG GÅR Ylva den korte distansen langs Karl Johan, fra kontoret sitt i åttende etasje med utsikt til Slottet, og ned til Skippergata. På Bymisjonens kafé Møtestedet får prostituerte komme og spise middag, drikke litt kaffe og prate. Andre ganger går de på strøket og snakker med jentene, deler ut glidekrem og kondomer.Ylva, som snakker flytende russisk, har naturlig nok mest kontakt med de mange russiske jentene. Mange av dem er lurt hit via trafficking.- En mandag klokka fem rett etter jobben vil du jo kanskje helst dra hjem og lese ei bok eller spise en god middag. Men det å møte disse jentene gir tanker og perspektiver som jeg får mye igjen for.- Hvilke tanker?- Du begynner å skjønne hvordan andre deler av samfunnet fungerer. Jeg lærer mye om en helt annen verden der jenter selger og menn kjøper sex. Og så føler jeg at jeg er med og bidrar på min måte.