Russertid

Når man skal på matreise i Sibir gjelder det å ha med seg ørene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

De første timene på toget er alt interessant og intenst annerledes. Forstedene utenfor Moskva, med bygninger som noen ganger ser ut som om de er påmeldt en konkurranse for «mest autentiske ikke-vedlikeholdte hus fra Brezjnev-tida», og andre som ser ut som om de er bygd i Beverly Hills og satt på fryselager ute i de russiske skoger. Gamle koner med skaut stavrer seg bortover langs isdekte veier. Nedlagte fabrikker står og ruster ute i skogen. Soldater patruljerer utenfor piggtrådgjerder. Det er som opptakten til en film. Men etter hvert viser filmen seg å være uten hovedpersoner eller handling, og tilværelsen får en egen, monoton rytme styrt av toghjulenes ferd over skinnene, gnissingen av stål mot stål, og trær, trær og trær utenfor.

Jeg befinner meg på den sibirske jernbanen, ikke den transsibirske, men den mindre prestisjetunge Moskva-Labytnangi-linja, som ender opp et sted langt nord i Sibir, rett på østsiden av Uralfjellene. Reisen tar drøye to døgn, så det er rikelig med tid til å bli kjent med de russiske statsjernbanene og dens mange interessante særtrekk. Blant annet har hver vogn sitt eget sentralfyranlegg, så når man går gjennom toget kan man stadig se konduktøren som står og mater kull inn i den sultne ovnen, som sørger for at det aldri er under tretti varmegrader i den trange kupeen. Og vinduene lar seg naturligvis ikke åpne. Bare når man går mellom vognene får man et lite inntrykk av de virkelige realitetene utenfor. Der uler den bitende kalde vinden, og stålet er dekket av is. Hvis du ikke passer deg, kan du lett skli ned i «fotknuseren» - det stadig økende og minskende gapet mellom de to vognenes tektoniske plater.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer