Russisk rulett

Å delta i en straffesparkkonkurranse kan være like stressende som å ha en pistol rettet mot tinningen. Sportmagasinet har møtt forskeren som vet hvorfor.

ROSE BOWL, PASADENA, 17. JULI 1994: Det er brennhett. Den californiske sola konsentrerer all sin kraft på Roberto Baggio.

På den blå trøya hans med nummer 10 på ryggen. På det mørke håret og den halvlange fletta. Hundrevis av millioner av tv-seere har øynene festet på Italias største stjerne. Over 94 000 på tribunen. Alle vet at Italia taper, og at Brasil blir verdensmestere, hvis Roberto Baggio ikke scorer på dette straffesparket. Det gjør han ikke.

Roberto Baggio måker ballen himmelhøyt over Claudio Taffarel i Brasils mål. Himmelhøyt over tverrliggeren. Italia har tapt. Brasils helter i gult og blått omfavner hverandre i fotballekstase.

Roberto Baggio blir stående på straffemerket, med hendene plassert i siden, og ansiktet vendt ned mot bakken.

Det Roberto Baggio ikke vet, er at bare halvparten av spillerne som må score for at laget deres ikke taper en straffekonkurranse, gjør det.

VI DRAR TIL NORGES IDRETTSHØYSKOLE, ved Sognsvann utenfor Oslo sentrum.

På et lite rom i tredje etasje sitter idrettspsykologen Geir Jordet, som har forsket på flere viktige aspekter ved straffekonkurransen. Jordet, som tidligere jobbet ved universitetet i Groningen nord i Nederland, ble for noen år siden kontaktet av Nederlands fotballforbund, for å bidra som konsulent for landslaget og U21-laget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nederland er historisk sett en av de svakere nasjonene på straffekonk. Jordet forsto raskt hvorfor i de mange møtene han hadde med landslagssjef Marco van Basten og U21-sjef Foppe de Haan.

TIDENES STRAFFEBOM: Roberto Baggio sender ballen høyt over målet til Claudio Taffarel i straffekonken i VM-finalen 1994. Missen gikk voldsomt inn på italieneren i ettertid. Foto: SCANPIX
TIDENES STRAFFEBOM: Roberto Baggio sender ballen høyt over målet til Claudio Taffarel i straffekonken i VM-finalen 1994. Missen gikk voldsomt inn på italieneren i ettertid. Foto: SCANPIX Vis mer

- De ville ha konkrete råd på hvor man bør sikte, og hvilken rekkefølge man bør sette opp skytterne. Jeg prøvde å forklare dem at det å ta en straffe er først og fremst en psykologisk utfordring, sier Jordet.

IDRETTSPSYKOLOGEN har nå jobbet med det nederlandske fotballforbundet i flere år. Han bidro som konsulent seinest før OL i Beijing. Men det var ikke slik det startet.

Jordet ble interessert i straffekonkurranser fordi det viser hvordan mennesker oppfører seg i ekstreme stressituasjoner.

- Min tilnærming til dette er at straffekonken kanskje er det beste eksempelet i toppidretten på ekstremt prestasjonspress. Jeg er mer opptatt av håndtering av press enn jeg er av straffespark, og jeg mister nærmest interessen når foten treffer ballen. Det som er viktig, er det som skjer før det.

- Hva kan dette presset sammenliknes med?

- Mye. For eksempel ekstreme konfliktsituasjoner.

Jordet tar fram ei bok om stress i krigssituasjoner.

- Å delta i en straffesparkkonkurranse kan stressmessig befinne seg på linje med å være krigsfotograf, pilot i en stressituasjon, lege på et akuttmottak eller atomkraftverkoperatør når ting går galt, sier han.

Grafikk: DAGBLADET
Grafikk: DAGBLADET Vis mer

- Så å sparke en ball, kan i gitt situasjon være like stressende som å befinne seg i en posisjon der du kan dø, eller få ansvaret for at andre kan dø?

- Ja, det er ikke langt unna. Se på John Terry etter straffekonkmissen hans i Champions League-finalen i våres. Han viste ekstreme sorgreaksjoner. Les biografien til Roberto Baggio. Fem år etter straffemissen i 1994, tenkte han fortsatt på det hver dag. Og kroppsspråket hans bar preg av skam og skyld etter det fatale sparket.

Jordet har intervjuet i underkant av 30 fotballspillere som har deltatt i straffesparkkonkurranser på toppnivå. Både seniorspillere og U21-spillere. Han forteller at cirka en tredjedel av spillerne har hatt ekstrem angst før de skal ta sin straffe.

- Da snakker vi om at de virkelig er ute å kjøre.

Mange tenker bare «ikke miss, ikke miss!», og andre lurer på om det synes på TV hvor nervøse de er. Jordet har også innhentet informasjon om spillernes angst- og stressnivåer gjennom intervjuer og videoanalyser.

- Her har jeg funnet en del interessante indikatorer ved hjelp av videoanalyse. For eksempel at prestasjonen, altså om spillerne scorer eller ikke, går ned i løpet av straffekonkurransen. De som tar et spark i siste halvdel av en straffekonk scorer langt færre mål enn de som går i ilden under den første halvdelen. Noen vil sikkert påpeke at trenerne setter de beste straffeskytterne sine tidlig i straffekonken, men jeg tror ikke det er grunnen til at prestasjonen går ned. Jeg tror grunnen er at ettersom det oppleves som viktigere. Jo lenger ut i straffekonken vi kommer, jo mer stressende blir det, sier han.

ET ANNET INTERESSANT fenomen er at scoringsprosenten er langt høyere hvis spilleren tar en såkalt positiv straffe framfor en negativ straffe.

- Med «positiv» og «negativ» straffe, menes det ved den positive at laget ditt vinner hvis du scorer, mens ved den negative taper laget ditt - i likhet med Baggios Italia - hvis du bommer. Her snakker vi om store forskjeller. I den siste undersøkelsen er forskjellen 40 prosentpoeng på om spilleren scorer eller ikke. I situasjonen til John Terry i mai, der Chelsea ville vunnet hvis han hadde scoret, scorer vanligvis over 90 prosent.

Russisk rulett

Jordet har ved hjelp av videoanalyse også sett på en del spilleres tegn på fluktadferd, som at de snur ryggen mot mål da de har lagt fra seg ballen, og at de unngår å se på keeperen.

- Se på denne, for eksempel, sier han og setter på en video på pc-en sin.

Videoen er fra Champions League-finalen i 2005, straffekonken mellom Liverpool og AC Milan. Vi ser brasilianeren Serginho, som legger fra seg ballen, snur ryggen til mål og går opp tilløpet. Da han snur seg mot mål for å ta straffen, er det første han ser Liverpools store keeper Jerzy Dudek, som fekter med armene og danser fram og tilbake på streken.

Jordet viser til tidligere forskning som påviser at mennesker lukker øynene ufrivillig når de utsettes for «ubehagelig stimuli».

- Du får ikke akkurat selvtillit av det synet der.

PÅ PC-SKJERMEN MISSER Serginho. Selvfølgelig misser han. Jordet påpeker også at den lille søramerikaneren ser ut som han har dårlig tid.

- Et viktig aspekt for å «måle» stresset hos spilleren, er å ta tida på hvor lang tid han bruker på forberedelsene sine. Hvis spilleren for eksempel bruker mindre enn ett sekund fra dommeren blåser i fløyta, til han skyter er det vanligvis negativt. Det blir som en ren fluktstrategi, og det kan overføres til en krigssituasjon der du løper for å komme deg unna kuleregnet.

- Hvis spilleren bruker mellom ett og to sekunder er det nøytralt, og vil ikke gi utslag den ene eller andre veien. Men hvis han bruker mer enn to sekunder, teller det gjerne positivt. Det viser at spilleren er roligere og sikrere på seg selv. I disse tilfellene scorer han oftere enn vanlig, sier han.

JORDET KLIKKER fram en annen video, av en spiller som har beholdt roen bedre enn noen andre i straffekonkens historie, Antonin Panenka. På videoen ser vi den lille tsjekkoslovaken med den karakteristiske barten, rusle fram mot straffemerket. Det er EM-finalen i 1976 mellom Vest-Tyskland og Tsjekkoslovakia.

Panenka tar stort fart og chipper ballen midt i mål, bak Vest-Tysklands keeper, Sepp Maier, som kaster seg til venstre. Tsjekkoslovakia vinner, og i ettertid har Panenka forklart hvorfor han var kald nok til å sette straffen, som i ettertid er kopiert av spillere som Zinedine Zidane og Francesco Totti.

- På det tidspunktet gjorde det egentlig ikke noe om vi vant eller tapte. Jeg tror supporterne våre var fornøyde med hva vi hadde oppnådd. Vi var veldig rolige alle sammen. Psykologisk sett hadde vi en klar fordel mot tyskerne.

Jordet peker på at det er flere grunner til at man svikter under press.

- Spilleren blir distrahert fordi han er så stressa. Det tar så mye plass i hjernen at han ikke er på sitt vanlige tekniske nivå. Det at han tenker intenst på hva han må gjøre for at skuddet skal bli riktig, kan også gå ut over den naturlige teknikken hans. Han prøver rett og slett å kontrollere det som vanligvis skjer automatisk. Den viktigste grunnen er kanskje at spilleren prøver å flykte fra det som skaper presset. Da tar han seg for dårlig tid og gjør gale valg. For eksempel legger han ikke ballen på plass slik som han pleier.

KEEPERNE KAN GJØRE mye for å få spillerne enda mer stressa. Edwin van der Sar gjorde sitt beste for å psyke ut Chelsea-spillerne i Champions League-finalen i år.

Liverpools Dudek er nevnt. Et annet eksempel er Portugals Ricardo, som, satt på spissen, psyket England ut av to mesterskap på rad.

Et klassisk eksempel er Liverpools Bruce Grobbelaar, som plutselig hadde fått spagettibein før en av Romas straffer i serievinnercupfinalen i 1984. Italieneren måkte ballen over og Liverpool vant.

- Men hva er det egentlig med det engelske landslaget, hvorfor taper de alltid på straffer?

- Det er en tendens til at lag som har begynt å tape, fortsetter å tape. Det å ha et taperstempel kan i seg selv legge til mer press. Men historisk sett kan vi se på hvilke land som gjør det dårlig, og det er England, Nederland, Spania og Italia. Det disse landene har til felles er at de har fremragende meritter med sine klubblag og de har de mest dekorerte enkeltspillerne. Dette skaper forventninger. Spillere som alle forventer at skal score, har et høyere press på seg enn andre. Der er England et godt eksempel. De har dekorerte spillere på alle plasser, samtidig som presset på hjemmebane er skyhøyt. Høye forventninger betyr høyt press, og disse spillerne misser også langt oftere enn mindre kjente spillere.

- Er det nesten sånn at du eller jeg kunne tatt straffe framfor profesjonelle spillere noen ganger?

- Ja, prinsipielt sett så er det nesten sånn. Men selv om det mentale spiller inn i veldig stor grad, går det noe på spillerens kvalitet også. Vi ser for eksempel at spisser er sikrere fra straffemerket enn midtbanespillere, som igjen er sikrere enn forsvarsspillere, sier Jordet.

- Synes du straffekonk er en fair måte å avgjøre en fotballkamp på?

- Ja, så lenge man ikke tror at det som skjer er direkte representativt for fotballferdighet. Straffekonk blir litt sånn at «hvis vi ikke klarer å avgjøre hvem som er best på ferdighet, la oss avgjøre hvem som er best under press».

SPØRSMÅLET ER selvfølgelig om det går an å trene på straffekonk.

Det er ikke få trenere opp gjennom åra som har sagt at det bare er tull. Det er ikke Jordet enig i.

- Forskningen min viser at de som bruker fluktstrategier under en straffekonk ofte ender opp med å misse sine spark. Den største flukten av alle er å ikke trene på straffekonk. Jeg tror du bør trene på dette, men det må øves på å håndtere press, og mindre på å skyte teknisk riktig. En måte å gjøre dette på er å gjøre spillerne mer komfortable med å misse. Spilleren må vite at han fortsatt er en del av gruppa, at han fortsatt aksepteres av laget selv om han bommer. Poenget er å si at det er lov å gjøre feil.

Jordet mener lag bør være mer bevisste på det som skjer på midtbanen under straffekonken.

- Det er stressende å stå i midtsirkelen og vente. Hvis en spiller bommer, kan lagkameratene «møte ham» på halvveien og ta ham inn i gruppa så fort som mulig når han går tilbake. Det er ikke lov å bevege seg utenfor midtsirkelen, men hvilken dommer er det som gjør et stort nummer ut av et lag som «bare vil støtte han som misset»? Hvis en spiller som skal ta straffe seinere ser at han som misset tas hånd om, tenker han kanskje at det ikke er så farlig om han bommer også, sier Jordet.

SÅ SPØRS DET DA, hva Røas Geir Nordby, Team/Strømmens Hege Riise, Vålerengas Martin Andresen og Stabæks Jan Jönsson har gjort for å forberede sine spillere psykologisk sett på straffekonk i helgas cupfinaler.

Hvis kampene blir avgjort på straffer, får vi kanskje en ny Baggio eller Panenka. Det er straffekonkens natur.

pmt@dagbladet.no

TØFF DAG PÅ JOBBEN: Chelseas John Terry var utrøstelig etter finaletapet mot Manchester United i Champions League.
IDRETTSPSYKOLOG: - Å delta i en straffesparkkonkurranse kan stressmessig befinne seg på linje med å være krigsfotograf, pilot i en stressituasjon, lege på et akuttmottak eller atomkraftverk-operatør når ting går galt, mener Geir Jordet.
SYNDEBUKK: David Beckham er vanligvis sikker på straffer og frispark, men i kvartfinalen i EM i 2004 bommet han totalt mot Portugal i straffekonkurransen. Typisk når presset blir for stort.
LES MER I SPORTMAGASINET: I tillegg til denne saken kan du i dagens Sportmagasin lese om <a href="http://www.dagbladet.no/sport/2008/11/07/553140.html">cupfinaleduellantene Moa og Veigar Pall</a>, reisebrev fra Stabekk og Vålerenga og mye mer.
SPAGETTIMANNEN: Liverpools Bruce Grobbelaar fikk helt plutselig spagettibein mot Roma i 1984 - og psyket ut skytteren.
TIDENES STRAFFEMÅL: Tsjekkoslovakias Antonin Panenka chipper i mål under EM-finalen i 1976.