Rustne robothjerter

Vi falt pladask for kortfilmen «Brutte Kretser». Se filmen!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FOR EI UKES TID SIDEN dro to av oss i Dagbladet.no på impulstur til Stenersen-museet og avgangsutstillingen til Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) som vises fram til 13. juni.

Vi ville rett og slett se om det var noe der som var stilig å se på. Dessuten kunne vi kanskje finne noe som leserne våre ville sette pris på å se, tenkte vi.

Og selv om morgendagens kunstnere viste fram flere spennende verk, var det ett vi falt pladask for:

Tom Daniel Reiersens kortfilm «Brutte Kretser».

28-åringen fra Lyngdal i Vest-Agder har brukt enkle teknikker og moderne teknologi til å lage en lun, søt og sjarmerende film.

«BRUTTE KRETSER» FORTELLER historien om Roger og Matilde. To roboter som møtes i Paris og blir forelsket.

Men hjemme i Norge finner de ut at hverdagen ikke er like rosenrød. Matilde flytter fra Oslo til Finnmark for å bo hos Roger, men får problemer med både klimaet og Rogers familie.

- I filmens lille, tenkte univers tar jeg opp noe som skjer i Norge i dag, blant annet som følge av økt innvandring, sier Tom Daniel.

- Jeg tror på ekteskapet som en positiv institusjon, men filmen viser hvordan et forhold kan bli oppløst på grunn tekniske, nærmest ubetydelige forskjeller og press i miljøet rundt. Skilsmisseraten i dag er skremmende høy, og jeg tror utviklingen bare vil bli verre og verre, mener han.

- Det handler om å ikke gi opp så lett.

Den unge filmskaperen fikk ideen til filmen etter et seminar i Berlin som tok for seg dialog mellom ulike kulturer - og viste filmer om kjærlighetsforhold på tvers av religionsgrensene i Jerusalem.

- Det er mange slike Romeo og Julie-historier i verden i dag, og «Brutte Kretser» tar opp noe av det samme, mener han.

- JEG BEGYNTE FØRST Å JOBBE med video for to år siden, forteller Tom Daniel.

- Før det var jeg kunstmaler. Jeg tror det at jeg har gått på en kunstskole, har gitt meg friheten til å gjøre alt selv. På en filmskole som den på Lillehammer har man mye mer en liten rolle i et stort spill.

- Har du møtt motstand på skolen når det gjelder å lage en narrativ kortfilm som avgangsverk?

- En film er et veldig kommersielt formspråk, og jeg følte at jeg tok en risiko, ja. Men i etterkant ser jeg at det har fungert bra.

- Og det har skjedd en utvikling i hva som går under paraplyen kunstfilm. Det er mye større frihet nå i hva du kan gjøre som billedkunstner, sier Tom Daniel.

PÅ HYBELEN SENTRALT I OSLO er det lite inventar igjen. Sørlendingen skal hjem og jobbe i sommerferien før han skal jobbe med egne filmprosjekter fra høsten av.

Det eneste som står igjen er ei seng, noen klær og roboten Matilde.

- Jeg tror hun har lyst til å være singel en stund nå, sier Tom Daniel med et lurt smil.

- Tilbake til caffe latte-livet og byen. Så finner hun seg kanskje en bygutt en gang.

MUPPET SHOW: Dokkefører Nina Biong styrer Matilde med kyndig hånd.
SAMBOER: Tom Daniel er i ferd med å flytte ut fra hybelen i Oslo, men roboten Matilde er blant de få gjenværende tingene.
I STUDIO: Tom Daniel har gjort det aller meste selv - fra manus og storyboards til filming, klipping og styring av figurene.
LO-TECH: Robotene er bygd av pappesker og søppel.
HIGH-TECH: Filmen er skutt med et <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Hdtv">HD-kamera</a>, og deler av den benytter en <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Bluescreen">greenscreen-teknikk</a>.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer