Så du trodde du bestemte mellom laknene?

- De fleste religioner har vært en katastrofe for seksuallivet.

Så feil kan man ta.

Preferansene dine bestemmes både fra oven og fra hva som til enhver tid er på moten i kultur- og åndsliv. Og for å ta det første først - religiøse har historisk sett vært mest opptatt av hva man ikke bør gjøre.

- Katolisisme, episkopalisme, buddhister og kvekere er alle designet for å fucke opp sexlivet vårt.

Slik oppsummerer en av dette tiårets største tv-serieprotagonister, den mannegale Miranda Hobbes fra «Sex & singelliv» forholdet mellom tro og sex. Dag Øistein Endsjø, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen kunne knapt vært mer enig:

- Fra et menneskerettslig synspunkt har de fleste religionene vært en katastrofe for seksuallivet. De har systematisk undergravd folks seksualliv, og da spesielt kvinners og homofiles seksualliv, sier Endsjø til Magasinet.

- Menneskerettighetene er klare på at alle har rett til å ha sex i fred, både i og utenfor ekteskapet, også gruppesex. Men kristne og andre religiøse har også rett til å dømme dem som har sex til helvete.

Endsjø mener religionene har hatt som mål å styre mennesket - og deres seksualitet. Til grunn ligger håpet om menneskets frelse.

- Seksualiteten er sentral i menneskets natur. Derfor må den kontrolleres, sier Endsjø, som kaller det kristne ekteskapet en nødløsning for dem som ikke klarer å holde seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tradisjon: Tempelutsmykninger fra den indiske byen Khajuraho. Foto: A. www.viajar24h.com/Flickr/Creative Commons
Tradisjon: Tempelutsmykninger fra den indiske byen Khajuraho. Foto: A. www.viajar24h.com/Flickr/Creative Commons Vis mer

For eksempel skriver apostelen Paulus til korinterne at det er best at en mann forblir ugift, men fordi det på den tida var mye umoralsk atferd, mente han at menn burde ha en kone.

- Hvordan har religionene klart å begrense folks sexliv?

- Det er klart man holder seg på matta når man ser naboen blir steinet, brent eller halshogget.

Men la oss grave litt i vår nære fortid. I takt med konsumentsamfunnets vekst på 1960- og 70-tallet, våknet også folk opp til en ny seksuell morgen.

- På 1960-tallet begynte det for alvor å knake i etablerte seksualmønstre. Den seksuelle revolusjonen var på vei, sier kjønnsforsker, filosof og forfatter Knut Kolnar.

Han påpeker at kulturen fremdeles var sterkt preget av puritanske strømninger - men at nettopp sex, dop, p-piller og kritisk filosofi var remedier som skulle løsne det kulturelle kyskhetsbeltet. Og berede grunnen for et erotisk lykkeland i alle blomsterbarnas farger.

- Seksuell eksperimentering var tidas kodeord og kongeveien til en trendy, tidstypisk identitet, sier kjønnsforskeren.

«For noen fine, små bryster, very pretty, sa hun og polerte hendene sine på dem mens hun frydet seg», skriver den danske forfatteren Suzanne Brøgger i sin delvis selvbiografiske bok «Crème Fraîche» fra 1978.

Så du trodde du bestemte mellom laknene?

Hun forteller at hun som 15-åring under et opphold i Thailand innledet et forhold til en fransk diplomat og hans frue.

«For meg var det akkurat som å være på besøk og få ros av en gammel tante. Bare bedre - for tantene i Nord- Europa har det vanligvis ikke med å rose niesene sine for sensualitet, for brystenes spenstighet, struktur, form eller glatthet, for tungas dyktighet. Det høyeste for dem er huslige dyder, gode karakterer på skolen eller poeng på ekteskapsmarkedet», skriver Brøgger.

- Brøgger sto midt oppi en seksuell revolusjon der man bedrev seksuell kirkebrenning, sier Knut Kolnar.

- Samtidig antar jeg Brøgger ga kvinner inspirasjon, erotisk pågangsmot og styrket seksuell selvfølelse.

På denne tida var både moral og manerer i endring. Ungdom, studenter og andre rebeller gjorde opprør mot konformitetssamfunnet - og utfordret også de tradisjonelle seksuelle rollene. Homofile og kvinner reiste seg og krevde sin rett. At p-pillen kom på markedet, bidro til at man kunne skille reproduksjon og seksualitet. I USA måtte det flere rettssaker til før kvinner fikk tilgang til dette produktet.

- Da p-pillen kom fryktet mange at sex skulle bli den nye religionen for massene. Det var det jo noe riktig i. Folk eksperimenterte mer og sex fikk større boltreplass i den visuelle kulturen. Man fikk orgasmekurs hvor målet var lystutladninger med kosmisk tilsnitt. Det er klart at man kunne eksperimentere mer hvis det ikke resulterte i unger hver vår, sier Kolnar.

Ga eksperimentene resultater?

- Ja, sier sexolog Esben Esther Pirelli Benestad. Han mener at kvinners frigjøring de siste åra har ført til at de har lært seg å bruke kroppen mer seksuelt. - Bevis? - Kvinner i dag har færre orgasmeproblemer enn tidligere, sier Benestad.

- Jeg gjorde det slutt med ham, sier 39 år gamle Nora fra Oslo om sin siste flamme.

- Da vi hadde sex lot han det gå i fjeset mitt.

Kanskje fikk Noras eks ideen fra en pornofilm, kanskje ikke.

Men hva er det som inspirerer oss i sexlivet i dag? Som tenner oss?

Mye tyder på at vi i større grad lar oss inspirere av porno. Ifølge den spanske psykologen Roberto Roces er faktisk mange av sengeøvelsene som tidligere var ansett som tabubelagte - deriblant analsex og Noras opplevelse på sengekanten - blitt vanligere, nettopp som en følge av at folk ser porno. Roces mener dette er dårlig nytt for parforhold. Han peker på at porno - fordi det ikke lenger er forbeholdt sexkinoene, men er dratt med inn på folks soverom - fungerer som en mental seksuell guide. At noe forsvinner, fordi vi ender opp med å gjøre det de anonyme aktørene gjør. Dette kan gjøre kjærlighetsforholdet utrygt, mener Roces.

Hvor mange av oss bruker porno, egentlig?

En rekke fellesnordiske forskningsprosjekter viser at ganske mange unge gjør det, i hvert fall. I undersøkelser fra Universitetet i Lund i Sverige sier 41 prosent av guttene og 17 prosent av jentene at pornobilder gir dem ideer til hva de selv kan gjøre. 27 prosent av guttene og 15 prosent av jentene svarte at de faktisk hadde praktisert noe av det de hadde sett.

- Pornoen er en av vår tids største kommersielle suksesser, mener Knut Kolnar.

Ifølge Kolnar omsetter pornoindustrien for et sted mellom 10 og 14 milliarder dollar, og pornoprodusentene lager 11 000 filmer årlig - mot Hollywoods beskjedne 400 filmer. Han kaller porno den nye kulturelle kapitalen.

- I dag inngår pornoen i nye stoffskifter og interaksjoner med samtidskulturen. Samlebetegnelsen på fenomenet er porno chic. Den nye ekshibisjonismen - leken med pornografisk estetikk kan knyttes til samfunnets søken etter identitet. Samtidig ser vi at den også er forbundet med det å gjøre karriere, særlig innen glamour- og kjendiskulturen. Dette gjelder etter hvert både menn og kvinner, sier Kolnar.

Han viser til rappeartisten Snoop Dogg.

- Han søker å styrke «bad boy»- imaget sitt ved å lansere en egen pornokolleksjon. For Aylar var pornoinnspillingene det touchet av skandale som skulle til for å gjøre henne til en noe eksotisk kjendis, og TV3-stylist Jan Thomas søkte å få fart på karrieren ved å ta hovedrollen i homsepornokalkunen Mojave fra 1995. «Glamourkapitalister » kaller Kolnar dem. De nye ekshibisjonistene.

- De handler i kroppsvaluta og bruker kropp og sex i ulike spill knyttet til medial synlighet. De bygger identitet som merkevare. Positurer, fetisjer og estetikk fra pornoen bidrar til å skjerpe identitetsuttrykket. Pornoen er blitt identitetskapital for folket. Designerpupper og glamourbestøvede baller gir større karriereløft enn akademisk trening, sier forskeren.

Sexolog Esben Esther Pirelli Benestad derimot, vil ikke gi markedskrefter og porno større plass i seksuallivet vårt enn nødvendig.

- Selv om pornoen har vært skeiv, på den måten at den først og fremst speiler heteroseksuelle menns ønsker og drømmer, er den basert på eksisterende og enkle referanser. Slik jeg ser det, er det ikke pornoen som skaper preferansene, men preferansene som skaper pornoen. Vi må bort fra det synet at våre menneskelige kvaliteter er myk leire i kommersialitetens former. Det ligger en nedvurdering av menneskelighet og seksualitet i det.

Benestad tror folk blir mer åpne i forhold til seksualitet og kjønn fordi man får impulser fra andre steder enn religioner og legevitenskap. Og han avskriver tokjønnsmodellen som antikvarisk:

- I dag har man fem kjønn. Man har hann- og hunnkjønnene. Så har man interkjønnene, som er en betegnelse på ulike tilstander hvor man kan ha begge kjønn i seg. Dernest har man transseksuelle og ikkekjønnede, sier den kjente legen og sexologen som selv er utstyrt med to identiteter, Esben og Esther.

Alt i alt mener han at vårt kollektive syn på seksualitet går i en positiv retning.

- Vi har gått fra å ha et mekanisk syn på menneskets seksualitet til å få et mer humanistisk syn på kjønn. I dag bestemmer vi selv hvilket kjønn vi vil være og setter dermed både psykiatrien og medisinen på plass. Og folk lever mye ut, sier Benestad. Han mener kunnskap gir trygget og trygghet gir handling.

- Folk som meg er ikke forstyrret, vi bare forstyrrer. Men selv om veien går mot en multikjønnet verden der menneskets egne lyster er det som avgjør hva som er tillatt, sliter man fortsatt med gamle problemstillinger:

- Menn sliter med for tidlig sædavgang og med reisning. Hos kvinner går det ofte på lyst, selv om man ser det også hos menn, sier sexologen.

- Dagens blårussamfunn er uheldig for seksualiteten. Stress, mas og jobb gjør at folk mister lysten.

- Hva er hot akkurat nå da, Benestad?

- Sadomasochisme! Sykdomsstempelet er borte og vi gleder oss over å leke med S/M. ●

magasinet@dagbladet.no

Kilder: Dagbladet, Universitetet i Lund, Aftenposten, Encyclopædia Britannica,
Trendesombras.com, Forskning.no

Menneskerett: Alle har rett til å ha sex i fred, både i og utenfor ekteskapet, også gruppesex. Men kristne og andre religiøse har også rett til å dømme dem som har sex til helvete, sier Dag Øistein Endsjø.
Aylar: Pornoinnspillingene var det touchet av skandale som skulle til for å gjøre henne til en noe eksotisk kjendis.
Omvendt:</B> - Slik jeg ser det, er det ikke pornoen som skaper preferansene, men preferansene som skaper pornoen, sier Esben Ester Pirelli Benestad.