Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Saddams nabo i klemma

Syria er dekket av plakater av deres sterke mann, de har Baath-parti og Repulikanergarde. Men forholdet til Irak har vært iskaldt i en årrekke.

PÅSTANDENE HAGLER. Syria står ikke særlig høyt i kurs hos haukene i Washington om dagen. Beskyldningene er mange: - Høytstående irakere har dratt til Syria. Syria forsyner Irak med våpen, sier Donald Rumsfeld. - Det må skje forandringer i Syria, sier USAs viseforsvarsminister Paul Wolfowitz. - Nå som regimet i Bagdad er borte, håper vi Syria skjønner at det er mulig å velge en annen vei dersom de slutter å støtte terrorisme, sier Colin Powell. Den amerikanske Pentagon-rådgiveren Richard Perle truet lørdag Syria med amerikansk militæraksjon dersom landet oppbevarer irakiske masseødeleggelsesvåpen. - Syria har kjemiske våpen, sier Bush. Ifølge tidligere CIA-direktør James Woolsey kan nye statuer av diktatorer falle verden over i årene som kommer. Han sa nylig på et foredrag ved UCLA at invasjonen av Irak bare er begynnelsen på den fjerde verdenskrig - en verdensomspennende krig som vil vare i tiår framover. Og arenaen for krigen er Midtøsten. EKSTREME METODER. Syria, i likhet med gamle Irak, har problemer med å skjule sine brutale overgrep overfor befolkningen. I likhet med alle nabolandene utenom Israel er dette et totalitært regime. Søstrene Ayisha og Asma Taleb og faren deres, som egentlig er irakere, har blitt holdt fengslet i Syria siden andre halvdel av 2000. De ble arrestert etter at en militær etterretningsgruppe raidet huset deres ved daggry. Faren ble banket opp mens barna så på. Etterpå ble han og Ayisha ført bort. Fire måneder senere ble den unge søsteren Asma også arrestert. De var mistenkt for å ha tilknytning til en ulovlig islamistgruppe. Faren ble torturert. Han ble satt i «den tyske stolen», en metallstol med bevegelige deler. Her kunne ryggraden strekkes og presset på nakken og beina kunne bli enormt. Han ble gitt elektrosjokk og slått med kabler og holdt innesperret. Ved en anledning ble han overlatt til seg selv naken. Det var vinter og minusgrader. Ayisha var gravid da hun ble arrestert. Hun ble slått så hardt at hun spontanarbortere. Hun gjennomgikk store smerter, men fikk ikke medisinsk hjelp selv om hun tagg om det. Asma ble holdt i enerom i mennenes avdeling i fengselet. Hun ble slått og behandlet svært dårlig. Alle tre var fortsatt i fengsel ved utgangen av 2002 ifølge Amnestys rapport om tilstanden i Syria det året. Omkring 25 000 sivile regnes drept i landet mellom 1970 og 2000. I desember i år ble en av de mest populære journalistene i området, Ibrahim Hamidi, arrestert. Lederen for avisa Al-Hayat i Damaskus ble arrestert av mukhabarat (det hemmelige politiet) etter at han hadde skrevet en detaljert rapport om syriske planer om å ta imot en million irakiske flyktninger i tilfelle krig. Hamidi har bygd seg opp et rykte om å få ut pålitelig informasjon til tross for at han arbeider der han gjør. Han vitser ofte om at han arresteres omkring en gang i året. IKKE AKKURAT DEN GODE NABOEN. Syria er utpekt som medlem i «ondskapens akse» av George Bush. Som i Irak har Baath-partiet regjert her etter kupp på 60-tallet. Det finnes ingen egentlige utfordrere til makta og presidenten styrer ved hjelp av republikanergarden. Det er ikke lov å kritiserer presidenten og myndighetene straffer folk uten dom. Landet praktiserer dødstraff og henger folk i offentlige gater. Men Syria har i alle år støttet alle andre land enn Irak. Baath-partiene i de to landene har stått i krast motsetningsforhold til hverandre siden de kuppet hvert sitt land på 60-tallet. Bagdad kalte ofte Syrias president for «dverg herskeren», men handelsforbindelsene mellom de to forbedret seg de siste årene. Syrerne har opplevd oppmykning de siste åra. I mars i år gikk de for første gang til parlamentsvalg siden den nåværende presidenten ble «valgt». Valget kan få fart på en treg reformprosess tror analytikere. 250 parlamentsmedlemmer skulle velges. 847 av de 4.945 kandidatene som stilte til valg var kvinner. HAN SKULLE BLI ØYENLEGE, Syrias nåværende president Bashar al-Assad. Han var ikke den eldste sønnen til presidenten, og studerte derfor til legeyrket i Damaskus og London. Faren hadde tatt makta ved et ublodig kupp i 1970, og siden hadde han styrt med jernhånd. Planene var klare for familien. Men i 1994 døde hans fartselskende eldre bror Basil i en bilulykke. Faren var knust, og hentet lillebror hjem fra utlandet. Syria var dekket av bilder av Basil og faren, nå var det 37-åringen Bashar som kom på plakatene. Han var plutselig skutt inn i politikken, gikk inn i forsvaret, og ble forfremmet til oberst i 1999. Året etter døde presidentfaren Hafez al-Assad av en sykdom som det lenge hadde svirret rykter om, men som myndighetene holdt tett om. Torbjørn Jagland og Madeleine Albright var blant deltakerne i begravelsen. DEN SYKE FAREN HADDE PLANLAGT. En stille utrenskning hadde allerede vært i gang for å åpne for Bashar. Hans far pensjonerte flere høyerestående offiserer og satte i gang prosesser mot korrupsjon mot makttopper, blant annet en general. Tidligere statsminister Mahmoud Zoubi begikk selvmord på grunn av korrupsjonsanklager, og tidligere generalstabssjef Himat Shehabi ble sendt i «frivillig eksil». Baathpartiet fikk Bashar valgt som leder i partiet og øverstkommanderende for republikanergarden. Så forandret de grunnloven i ekspressfart og minimumsalderen (40) for en president ble satt et par år ned. De arrangerte presidentvalg i juli 2000. Syrerne fikk bare valget mellom å stemme ja eller nei til presidenten. Bashar fikk 97,27 prosent av stemmene. FAMILIEFEIDEN ulmet i bakgrunnen. Gamlepresidententens egen bror, Rifaat al-Assad, var sendt i eksil i Frankrike. Han hevdet at hans sønn var den rettmessige syriske lederen. Men Rifaat var ikke populær i Syria. Han ble beskyldt for å ha beriket seg ved hjelp av korrupsjon, smugling og narkotikatrafikk i Libanon. I 1984 prøvde han begå kupp - etter at Hafez hadde hatt et alvorlig hjerteattakk. Den gang ble han sendt i eksil til Europa. Få eller ingen syrere sørger over Rifaats fall. Han sto blant annet bak massakren på mellom 10 000 og 20 000 innbyggere i byen Hama i 1982. Syriske myndigheter bestemte at han skulle arresteres i tilfelle han skulle vende tilbake til Syria. EN MODERNE MANN. Folk hadde forventninger til den unge presidenten. Han var opptatt av informasjonsteknologi og jobbet mot korrupsjonen i landet. Flere byråkrater hadde blitt arrestert og ekskludert fra Baath-partiet. Syrerne fikk en president som startet moderate oppmykninger i regimet, men fortsatt har ikke befolkningen ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Baathpartiet eier og kontrollerer de aller fleste av Syrias medier. Kritikk mot presidenten og hans familie er ikke tillatt, og innenlands og utenlandsk presse sensureres. Alt materiale som ses på som truende eller pinlig for regjeringen fjernes. I de siste årene har imidlertid flere kilder, inkludert den statsdrevne TV-kanalen kommet med kritikk om korrupsjon i det offentlige og dårlig effektivitet. Det har også kommet noen få private aviser og magasiner. Mange tv-seere har tilgang til utenlandske kanaler, som oftest via satellitt. Her er det ingen restriksjoner. I fjor åpnet regjeringen for å gi lisens til å drive privat, kommersiell radio. Men ingen av disse skulle kringkasste nyheter eller ha politisk innhold. Syria er også på nett. I desember 2001 var omkring 60 000 online, og tallet vokser raskt. Tilgangen er statskontrollert. BRUDD PÅ MENNESKERETTER er fortsatt normalen heller enn unntaket i landet. Den kurdiske minoriteten nektes fortsatt grunnleggende rettigheter. I 1982 angrep hæren Hama og tusenvis ble drept. Sikkerhetsstyrkenes makt er fortsatt inntakt. Det finnes ingen forsikringer mot tortur og vilkårlige arrestasjoner. Sivile og militære fengsel, inkludert det beryktede Tadmor-fengselet i Palmyran-ørkenen er forsatt utilgjengelig for uavhengige observatører. Her skal 1100 innsatte - uten våpen- ha blitt drept i et regelrett slag mot dem i 1980. En rekke syrere har gått i eksil. Barna til noen av disse svartelistes, og nektes syrisk nasjonalitet, og blir dermed statsløse fordi de mangler pass. Amnesty anslår at det sitter tusenvis av politiske fanger i det fryktede fengselet Tadmor. Myndighetene nekter å oppgi offisielle tall. De fleste som sitter inne er sympatisørene til det muslimske brorskapet, kommunister og støttespillere til Baath-partiet i Irak. I Sednaya-fengselet sitter omkring 560, og flere hundre rundt om i andre fengsel, blant annet kvinnefengselet Duma. EN UTADVENT FYR. I løpet av sin regjeringstid har presidenten rukket å få et historisk besøk av paven, blant annet til glede for de 10 prosent kristne i landet. Han har også besøkt Tony Blair i England, men de to mislyktes i å bli enige i en definisjon av terrorisme. Britene stilte seg forøvrig opp i protesttog da Bashar kom til landet, de ville ikke at statsministeren skulle snakke med en «terrorist.» I 2001 fikk Syria en plass i Sikkerhetsrådet (og flere hevet fortvilt øyebrynene) og samme år fikk over hundre opposisjonelle amnesti. Syriske tropper ble dessuten evakuert fra Beirut og omplassert i andre deler av Libanon som følge av libanesisk kritikk av Syrias tilstedeværelse i landet. Likevel, det samme året ble reformaktivister arrestert og mange mistet håpet om reformer i landet. I januar 2002 listet Bush opp landene i sin akse. Syria var med. Damaskus ble beskyldt for å ha masseødeleggelsesvåpen. - Washington har lovet Israel at det skal ta grep for å kutte Syrias støtte til Hizbollah, noe som innbefatter militært angrep om nødvedig, sier en kilde i Bush-administrasjonen til The Observer. Hizbolla er en sjiamuslimsk organisasjon med base i Libanon. Gruppa har angrepet nord-israelske bosettinger og tropper en rekke ganger. Kilder: Human Right Watch, Syria. Amensty rapport 2002 Amnesty Amnesty The Observer What\'s Behind U.S. Threats. Ny Times CIAs fact book

<B>FØRSTEDAME:</B> Presidentens kone Lady Asma al-Akhras er født i Storbritannnia. Her smiler hun på sitt første offisielle oppdrag 19. mars 2001. De to giftet seg i hemmelighet nyttårsaften året før. <br>Foto: REUTERS
SYRIAS MEKTIGE MANN:</B> President Bashar al-Assad tok over landet etter at faren døde i 2000. Bashar arvet makta, og ble dessuten valgt med nesten 100 prosent av stemmene. Det fantes ingen motkandidater.
FIENDE NUMMER 1:</B> Israelske soldater bemanner en 155 millimeter Howitzer i Har Dov, et omstridt område nord i Israel på grensa til Syria og Libanon. Bildet fra 2001 viser skuddveksling mellom Irasal og Hizbollah. Nå håper Israel at USA skal tvinge Syria til å kaste ut Hizbollah fra det sørlige Libanon og utvise militante palistinske grupper fra Damaskus. <br>Foto: AP Photo/Yaron Kaminsky
<B>FORHATT NABO:</B> Irak og Syria har i alle år kriget om makt i regionen. Først i 1997 ble grensene mellom de to landene åpnet, etter å ha vært stengt i 15 år. På denne overgangen 30 mil fra Damaskus henger bildet av presidenten, Syrias og Baath-partiets flagg.<br>Foto: AP Photo/Hussein Malla
I MØTE MED BLAIR:</B> Storbritannias statminister Tony Blair tas imot av Syrias president Bashar al-Assad i hans palass i Damaskus oktober 2001. De to hadde samtaler om fredsprosessen i Midtøsten. <BR>Foto: AP
SINNE MOT USA:</B> En syrisk familie ser på en plakat med de britiske og amerikanske flaggene 10. april i år. «Hva er terrorisme...Det er å drepe barn, ødelegge sykehus, stjele verdiene til folk og erklære krig uten internasjonal støtte. Slike plakater henger overalt i Damaskus om dagen. <br>Foto: AP
PROTESTER:</B> Syriske demonstranter brenner det britiske flagget i Damaskus i mars i år. Hundretusenvis demonstrerte mot krigen i Irak. <br>Foto. REUTERS/Khaled al-Hariri
HAMA:</B> Byen der mange tusen ble drept i 1982 etter at de muslimske brødrene gjorde opprør. Det ble slått ned av hæren.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media