Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Sagkyndig

Illustratør Lars M. Aurtande (34) ville vite hvordan man sager folk i to. Det endte med barnebok og tryllekunstutstilling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  JEG ER SIKKERT mer nysgjerrig enn de fleste, sier Lars M. Aurtande.

-  Jeg kan finne mye vakkert i en bananeske på loppemarked. Kanskje har tingen en historie, kanskje har et lag med rust gitt den en fin overflate. Vi voksne sveiper over verden rundt oss med blikket. Da vi var barn, var vi mye mer opptatt av hvert enkelt objekt, fordi vi ikke hadde sett så mye før. Vi så på detaljene i stoffet, stripene i metallet. Vi var nysgjerrige, hver liten dings var ny og spennende for oss. De fleste slutter vel med det når de blir ti år. Kanskje er jeg en av dem som bare fortsatte.

Foruten å illustrere artikler om venstrehendte, konspirasjoner og utendørssex i Magasinet, har Lars M. Aurtande bidratt til barnebøkene «Alfabeta», «Fabel Jakop», «Plutselig en morgen» og «Tor og traktoren». Det siste året har Lars trasket rundt på loppemarkeder for å finne gamle sager og dyrefigurer i plast. Og en trillebag av typen bare gamle damer med støttestrømper og brodder under skoene går rundt med. Resultatet av letingen, bildeboka «Sageren», handler om den uglesette og ensomme magikeren Halvdan som sniker seg rundt om natta og sager folk i to. Lars har laget hver scene i boka som et tredimensjonalt tablå av dukker, kulisser og effekter. Fotograf Sten M. Klann har fanget magien med kamera, og Bjørn Arild Ersland har skrevet manuset. Nå er boka klar, og samtidig stilles dokkene og figurene ut på Galleri Grafill i Oslo. Siste sjanse til å se dokkene -  og sikre seg en ekte Halvdan-sag -  er i morgen.

IKKE I MORGEN OG IKKE I DAG, men tjuefem år tilbake i tid. Syttitallet har nettopp tatt kvelden, og åttitallet er i ferd med å sparke av seg skoene og komme inn i varmen. I villastrøket Nordberg i Oslo tusler lille Lars Magnus bort til nabohuset, hvor bestefar bor. Bestefar er en notorisk verktøysamler, og i kjelleren hans ligger flere titalls sager, flere hundretalls stemjern. De to setter seg i verkstedet og bygger leketøy. Seilbåter og biler. Lars Magnus sitter på fanget og tegner cowboyer og indianere sammen med bestefar.

-  Han så at tegning og formgiving var noe jeg likte å holde på med, og det var han som til slutt fikk meg på kunstskole. Verkstedet hans var et eldorado for en liten gutt som likte å leke og bygge. Da han døde, kastet vi 30- 40 sager.

Lars rister på hodet.

-  Og nå, to år seinere, har jeg flydd rundt og kjøpt 114 sager på loppemarked.

Det var i den engelske byen Kent at Lars for alvor begynte å bygge tredimensjonale modeller.

-  Jeg studerte illustrasjon, men skolen hadde også et kjempebra verksted for å lage 3D-ting. I arbeidet med «Sageren» har jeg bygd en del selv, men også brukt mye av det jeg har liggende i skuffene mine. En lekebil kan for eksempel bygges om til en sirkusvogn. Hjulene på kista til Halvdan har jeg hentet fra en trillebag.

Figuren av sagtrylleren er laget av brent cernittleire, mens den anatomisk merkelige Helene er støpt i silikon.

-  FAREN TIL EN leieboer jeg hadde for noen år siden, var tryllekunstner. Jeg har alltid vært fascinert av trylling, og jeg spurte og grov om hvordan man gjorde de forskjellige triksene. Til slutt betalte jeg en lisens på flere tusen kroner for å få vite hvordan man sager et menneske i to. Det er som med tegning, du må ha et visst talent i utgangspunktet. Men med mye øvelse kunne jeg nok blitt en ganske god tryllekunstner, tror jeg.

-  Hvor henter du inspirasjon fra?

-  Bortsett fra inne i hodet mitt, mener du? Jeg ser en del film, og det er vel vanskelig å skjule at jeg er inspirert av Tim Burton og hans verden. Og Dave McKean. Jeg liker det merkverdige, men vil helst ikke at det skal bli for grotesk. Den største inspirasjonen er nok likevel loppemarkeder og bruktbutikker. Jeg elsker å gå rundt og se og samle på rariteter.

Spesielle kjennemerker er viktige når man skal lage en bildebok, mener Lars.

-  Du kjenner igjen en fyr med stor bart og en hatt som er like høy som hele kroppen, selv om det er fire sider siden du så ham. Jeg liker å jobbe med karaktertrekk.

Lars er fornøyelig alvorlig når han formulerer den siste setningen:

-  Rynker er spennende, briller er bra, bart er spennende.

-  Hvorfor ville du lage denne boka?

-  Først og fremst ville jeg teste ut mine egne grenser. Framgangsmåten jeg har brukt, er egentlig den samme som i en animasjonsfilm, og jeg ville finne ut om jeg klarte å fortelle en historie med disse virkemidlene. Jeg ville lage ei bok som, blant annet gjennom 3D-modellene, lå ganske nær virkeligheten. Nærmest en filmatisk bok.

-  DET KUNSTNERISKE prosjektet er rett og slett å skape noe som er meg, noe jeg liker. Kall det gjerne egoistisk. Men jeg har vært heldig og fått lov av forlaget å si til folk: «Hei, dette syns jeg er en fin fortelling. Håper dere liker min lille verden.»

-  Begynner du å bli lei av sager?

-  Vet du, det verste er at nå syns jeg sager begynner å bli skikkelig kule. Håndverket i de gamle sagene, utskjæringene i håndtaket ... De er helt utrolig fine.

Lars og kona Tone Lileng, også hun illustratør, har datteren Iben på to og et halvt.

-  Iben kaller Halvdan for «nissemannen», smiler Lars.

-  Nå er hun i den alderen hvor hun syns alle bøker er morsomme å bla i. Men jeg tror hun liker boka mi. Flere har sagt at den er mørk og dyster og litt skummel, men jeg har ikke tenkt på den som skummel. Min teori er at barn ikke syns noe er skummelt før vi voksne forteller dem at «dette er farlig». Jeg tror for eksempel ikke at troll og nisser er så skumle i utgangspunktet.

-  Helt til slutt: Har Iben sagt noe om at Halvdan likner på pappa?

-  He-he, nei. Men det er mange som har bemerket det. Jeg er ikke helt enig. Han har mye flottere bart enn meg.

TO DRÅPER VANN? Venner har bemerket at illustratør Lars M. Aurtande (t.v.) ligner på figuren Halvdan fra bildeboka «Sageren».
Hele Norges coronakart