Sakte reform i Saudi-Arabia

Muna (35) snakker om homofili og onani i beste sendetid.

SAUDI-ARABIA er sannsynligvis verdens mest konservative land. Etter 11. september 2001, da hovedsakelig saudiarabiske flykaprere styrtet flyene inn i tvillingtårnene, har imidlertid Saudi-Arabia forsøkt å ta et oppgjør med de ultrakonservative kreftene i samfunnet. I dag foregår det en sakte liberaliseringsprosess i kongedømmet.

- Muslimene har sett med egne øyne hvordan blodbad bare leder til ødeleggelser, hevder den liberale skribenten Salah al-Rashed. Han mener at 9/11 har ført til en sosial revolusjon i kongeriket.

- Krigen mot terror har gitt de liberale i Saudi-Arabia en mulighet til å ta del i og samarbeide med myndighetene, som tidligere behandlet dem som landets verste fiende. Alliansen mellom de liberale og myndighetene har aldri vært så sterk som nå, skriver han i en artikkel som du kan lese den engelske versjonen av her.

Myndighetene har nå forbudt imamene å nevne USA og Israel under prekenen, og de har utstedt en fatwa mot at ungdom reiser ut av landet for å ta del i jihad.

Religiøse ekstremister som løslates fra Guantanamo, blir omskolert til en mer tolerant versjon av Islam. Kong Abdullah har tatt initiativ til en historisk interreligiøs dialog mellom «boken religioner»; islam, kristendommen og jødedommen. Landet skal dessuten åpnes opp for turister.

- DET ER INGEN tvil om at Saudi-Arabia har blitt mer liberalt de siste årene. Det var et så konservativt samfunn at det var bare en vei å gå, nemlig fremover. Men utviklingen går sakte. De som ønsker reform, både blant myndighetene og i det sivile samfunn, frykter en motreaksjon, sier en av Saudi-Arabias mest kjente bloggere, Ahmed al-Omran (24), til Magasinet på nett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den første rapporten om menneskerettigheter som ble lansert i fjor, var en milepæl. Den rapporterte med krasse ord om brudd på menneskerettigheter, selv når overtrederne var offentlige departementer, forteller al-Omran på telefon fra Hassa i det østlige Saudi-Arabia.

- Internett har dessuten tvunget nasjonale medier til å rapportere om saker som tidligere ikke ville ha blitt skrevet om, som saken om jenta fra Qatif, understreker bloggeren.

Den 19 år gamle jenta han refererer til ble gjengvoldtatt og senere dømt fordi hun hadde vært alene med en mann før overgrepet fant sted. Hun ble dømt til 90 piskeslag, og straffen doblet under ankesaken. I desember i fjor ble hun benådet av kong Abdullah, etter betydelig medieoppmerksomhet om saken.  

VIL VÆRE ET FORBILDE FOR KVINNER I MIDTØSTEN: Saudiarabiske Muna abu Sulayman var første kvinne i landet som viste seg på fjernsynskjermen. - Jeg tror at programmet vårt bidrar til å endre en del stereotyper om arabiske kvinner i dag, sier Muna. Men det er tvilsomt om programmet hennes ville ha blitt sendt for ti år siden. Foto:  Muna abu Sulayman
VIL VÆRE ET FORBILDE FOR KVINNER I MIDTØSTEN: Saudiarabiske Muna abu Sulayman var første kvinne i landet som viste seg på fjernsynskjermen. - Jeg tror at programmet vårt bidrar til å endre en del stereotyper om arabiske kvinner i dag, sier Muna. Men det er tvilsomt om programmet hennes ville ha blitt sendt for ti år siden. Foto: Muna abu Sulayman Vis mer

ET EKSEMPEL PÅ DEN NYE ÅPENHETEN i Saudi-Arabia, er Muna abu Sulayman (35). Hun var den første saudiarabiske kvinnen på fjernsynsskjermen, hun er skilt tobarnsmor, en suksessfull foretningskvinne og hun er goodwill-ambassadør for FN.

Mest kjent er hun imidlertid for tv-programmet «Kawal Nawaem», «Kvinneprat», som hun leder sammen med en libanesisk, en palestinsk og en egyptisk kvinne. Programmet sendes over hele Midtøsten og har mange millioner seere.

På «Kvinneprat» diskuterer de hår, sminke og kosmetisk kirurgi, men også mer kontroversielle emner som homofili, polygami, konemishandling og onani. 

- Vi har fått muligheten til å stå fram som rollemodeller for kvinner ikke bare i Saudi-Arabia, men i hele Midtøsten. Dessverre blir kvinner med makt alltid motarbeidet, men jeg tror at programmet vårt bidrar til å endre en del stereotyper om arabiske kvinner i dag, sier Muna abu Sulayman på telefon fra Riyadh.

Hun understreker at kvinnene må være forsiktige når de nærmer seg tabuer:


- Når vi snakker om kontroversielle temaer, får vi sjelden stygge reaksjoner i ettertid. Det er sannsynligvis fordi vi kjenner de sosiale normene og arbeider innenfor rammene av disse, sier 34-åringen.
 

OSAMA BIN LADENS HJEMLAND er likevel så konservativt at de som eneste muslimske land foruten Iran har et eget religiøst politi, eller «Kommisjonen for Fremming av Dyd og Forhindring av Synd» som de egentlig heter.

Etter fredagsbønnen halshugges kriminelle på «chop chop square» dersom de har blitt funnet skyldige i handlinger som mord, narkotikasmugling eller hekseri. Transvestitter idømmes mange hundre piskeslag for å ha kledd seg i kvinneklær, og kvinner får ikke lov til å forlate landet uten skriftlig tillatelse fra en mannlig verge.

Sakte reform i Saudi-Arabia

Byene Mekka og Medinas høye status i den muslimske verden gjør Saudi-Arabia til et av de mest innflytelsesrike landene i Midtøsten. De har også verdens største oljereserver, noe som har ført til at saudiarabiske investorer er svært ettertraktede i nabolandene, deriblant Egypt.

SELV OM SAUDI-ARABIA kan se ut til å bevege seg forsiktig i liberal retning, er det motsatte tilfelle på den andre siden av Rødehavet. I løpet av de siste tre tiårene har politisk islam vokst seg stadig sterkere i Egypt, og utviklingen viser ingen tegn til å snu. Det er flere årsaker til at Islam har tatt over som rådende ideologi etter at sosialismen, panarabismen og nasjonalismen, men de fleste er enige om at Saudi-Arabia har spilt en bakenforliggende rolle.

Siden 1979 har kongedømmet sponset tusenvis av koranskoler som lærer egyptiske barn den strenge Wahabi-varianten av Islam (se faktaboks). De fleste koranskolene er drevet av Det muslimske brorskapet i Egypt som er mer populære enn wahabistene og mer moderate, men som også ønsker å innføre sharia.

I 1986 fantes det en moske per 6031 egyptere. I 2005, på tross av en nesten fordoblet befolkning, var det en moske per 745 innbyggere, ifølge NY Times. Mange av disse er bygget med penger fra Saudi-Arabia, det samme er moskeer i land så langt borte som på Balkan og i Sverige.

I mai i år bestemte den saudiarabiske sjeiken Abdel Aziz Ibrahim seg for å innføre alkoholforbud på Grand Hyatt hotell i Kairo, skriver the Guardian . Ifølge lokal presse skal hotellet ha skylt ut alkohol til en verdi av fem-seks millioner kroner i Nilen. I tillegg til den direkte påvirkningen fra saudiarabiske investorer, bringer også den egyptiske arbeidsutvandringen de wahabistiske normene og konvensjonene til Egypt. 

FRISTET AV BEDRE LEVEKÅR, arbeider millioner av egyptere i Saudi-Arabia, og mange av disse tar med seg de strenge levereglene og religiøse fortolkningen tilbake til gamlelandet.

- Da egypterne først begynte å reise til Saudi-Arabia tidlig på åttitallet, var det mange som ble veldig religiøse, som lot skjegget gro og gikk i de karakteristiske høyvannsbukser, skriver egypteren Mazen Nour i en e-post til Magasinet på nett. Han tviler likevel på om disse har hatt stor påvirkning på egyptisk samfunnsliv.

- Mange av disse ble boende i Saudi-Arabia og vendte aldri tilbake til Egypt, skriver Nour. 

- UTVIKLINGEN ER tydelig i det egyptiske gatebildet i dag, dersom man ser på hvordan kvinnene kler seg, forteller Omar Metwally på telefon fra den saudiarabiske hovedstaden. Han er egentlig fra Egypt, men har nå saudiarabisk statsborgerskap.

- Det finnes ingen mellomting. Enten så dekker de til ansiktet, eller så viser de altfor mye hud. Det er enten svart eller hvitt, ingen gråtoner, sukker saudi-egypteren.

Til og med Egypts berømte magedanserinner og skuespillerinner har begynt å dekke til ansiktet - og resten av kroppen, melder Daily News Egypt .

- Det skyldes de wahabistiske investorene. Før investerte de i terrorisme, nå plasserer de pengene sine i kultur og kunst, sier en av dem, Abir Sabri, til Newsweek. 

EGYPT HAR VÆRT MIDTØSTENS SVAR PÅ HOLLYWOOD i en årrekke. De siste årene har imidlertid saudiarabere investert kraftig i egyptisk kulturliv, til tross for at det ikke fineste en eneste kinosal i Saudi-Arabia, og musikk regnes som syndig og dermed er forbudt.

- Saudi-Arabia finansierer nå 95 prosent av filmene som produseres i Egypt. De sier \'vær så god, du kan få pengene våre, men det er et par krav som følger med\', sier Aly Mourad, direktøren for Egypts eldste filmstudio, til Newsweek.

Dersom filmene skal finansieres med saudiarabiske oljepenger, er det 35 krav som må oppfylles. Det kan blant annet ikke være noe klemming, kyssing, eller inntak av alkoholholdig drikke i filmen. Ikke i noen scener av filmen kan skuespillerinner være alene i et rom med en mann hun ikke er i familie med. Det er heller ikke lov å vise en tom seng, ettersom dette hinter til andre ulovlige aktiviteter.

Rettighetene til gamle egyptiske filmer blir også kjøpt opp av saudiarabiske satellittkanaler. Enkelte filmer blir kraftig sensurert, andre er for vovede etter saudiarabisk standard til noensinne å vises igjen.

TIL EN VISS GRAD speiler det nye filmreglementet endringer som mange egyptere ønsker velkomne. Som en motreaksjon mot den økte antipatien mot muslimer i Vesten og mot det som anses som en dekadent, vestlig livsstil, vektlegger de i økende grad religionen.

Denne endringen gjelder alle samfunnslag; det er ikke bare de fattige, uutdannede kvinner som dekker til ansiktet; også kvinner fra de øvre samfunnslag bærer nå oftere niqab. I en tid hvor Egypt sliter økonomisk, tyr mange til religiøse bevegelser som Det muslimske brorskapet i en protest mot myndighetenes økonomiske vanstyre.

Den egyptiske befolkningens historie og mangel på moral er uansett tema for mange kritiske saudisk-produserte filmer. Filmregissør Mohamed Mostafa sier til ABC News at saudiarabiske filmer fremstiller egyptisk historie i et dårlig lys. Heller ikke Metwally er positiv til utviklingen.

- Filmene blir bare verre og verre. Uansett sjanger så viser de bare de dårlige sidene ved det egyptiske livet og samfunnet, sier saudi-egypteren til Dagbladet.no.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.

DETTE ER IKKE LENGER ET LIKE VANLIG SYN I EGYPT: Wahabistiske investorer betaler egyptiske kvinner for å ta på seg sløret. Dette bildet er av en israelsk danserinne.
SAUDI-ARABIA? Den svarte klesdrakten er typisk for kvinner i Saudi-Arabia og andre Gulf-land. Disse kvinnene er imidlertid fra Kairo.
HAR TATT PÅ SLØRET: Den egyptiske skuespillerinnen Hanan Turk er en av de mange som har valgt en mer tildekket klesstil de siste årene. Bildet til høyre er fra Kairo filmfestival i 2000, mens bildet til venstre viser Hanan i 2006.
ØNSKER REFORM: Bloggeren Ahmed al-Omran er en del av, så vel som et symbol på, liberaliseringen av det saudiarabiske samfunnet. - Internett har dessuten tvunget den nasjonale media til å rapportere om saker som tidligere ikke ville ha blitt skrevet om, som saken om jenta fra Qatif, sier al-Omran.
MANNSVERDEN: Saudi-Arabia har tradisjonelt vært en mannsverden hvor kvinner har tatt en liten synlig plass i samfunnet. Her fra gullmarkedet i havnebyen Jeddah.
TYPISK: De fleste kvinnene i Saudi-Arabia går kledd slik som kvinnen på bildet, med abayah, hijab og niqab foran ansiktet.
ET MER LIBERALT SAUDI-ARABIA? Yasmin går derimot med utildekket hode sammen med faren sin.