Samtaler med en kriminell muslim

Mellom tro og syndens søtsaft.

DEN 22 ÅR GAMLE MUSLIMEN Daniel begynte som småkriminell i Oslo som ung tenåring. Det gikk i spillautomater. Flere ble brutt opp hver dag. Det brakte inn millioner av kroner for guttegjengen. I siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift forteller han om sitt liv som kriminell.

«Skal du være kriminell, og du kan reglene og du veit hva du går til, da kan du tjene en million før du blir tatt. Så får du fengselsstraff på to år, så sitter du med en million kroner skjult. Alle mine eldre venner har gjort det. Dem sitter og lever livet i utlandet nå dem. Kommer tilbake, tjener litt penger og så reiser dem. Bygger seg hus i utlandet, gifter seg, får barn.»

Det er sosiologen Sveinung Sandberg som i over to år har intervjuet minoritetsgutter i Oslo sentrum. Sammen med Willy Pedersen traff han unge hasjselgere ved Akerselva og skrev om møtene i boka «Gatekapital» (2006).

- HER I NORGE HAR VI FOR MYE FRIHET, det smitter, sier 22-åringen under et av intervjuene.

I artikkelen utdyper Sandberg sitt møte med en åpenhjertig Daniel som kaller sine rusopplevelser, spenningen og pengene knyttet til kriminaliteten for «syndens søtsaft».

I boken som bygger på intervjuene med blant annet Daniel definerer Sandberg og Pedersen den kriminelle gatekulturen som en motstandskultur. Motstand mot eksklusjon, som en måte å få verdighet og respekt i samfunnets øyne på gjennom penger og statussymboler.

Mens andre forskere knytter volden i kriminelle miljøer til begreper som respekt og ære finner Sandberg noe annet i sine studier.

- Den gjengse forståelsen i Norge er at æresbegrep-logikken og føydale strukturer i kriminelle miljøer vokser ut i fra andre land, gjerne Pakistan og Somalia. I virkeligheten oppstår gatekapitalen lokalt i kriminelle delkulturer i Norge, blant marginaliserte grupper, sier Sandberg til Dagbladet.no.

Samtaler med en kriminell muslim

- Det er større fellestrekk mellom gjengkulturene i USA og Norge, enn mellom for eksempel Norge og Pakistan.

DANIEL ER TROENDE MUSLIM. Han forteller om den dårlige samvittigheten. Han mener alle kvalene er årsaken til at mange tyr til narkotika. Han blir spurt om hvordan det er å være religiøs og kriminell.

«Det e’kke noe som heter (…) ”muslim på gata”, det e’kke sånn jeg ser på det. Jeg ser på det som å være en troende person – på gata. Jeg veit at hvis jeg gjør noen personer her noe, så kommer jeg til å få igjen for det. Enten på jorda eller i neste liv. Så det er masse samvittighetsfulle mennesker der ute. Dem bare gjemmer seg bak mange ansikter. Mange masker. Dem gjemmer og gjemmer og gjemmer, men dem lider som faen. Og når dem gjør det, da tyr dem til narkotika.»

Daniel balanserer sitt liv som gatekriminell med moralske fortellinger og refleksjon. Han søker spenning, status og personlig bekreftelse, men har samtidig et sterkt ønske om å unngå et liv som kriminell. Måten han lever på har gjort ham paranoid. Han ser seg over skulderen på gata og føler at han må passe på konstant.

Han sier kommer han til å bli ”dømt for sine synder enten i livet her eller i et annet liv”. Han forteller også at han er redd for gatekulturen han selv er en del av. Frykten kretser altså både rundt hevn fra kriminelle og den endelige dommen i et annet liv.

HAN HAR PÅ ULIKE MÅTER forsøkt å komme bort fra det kriminelle livet. Først med jobb i kommunen som fungerte en stund, men statusen på gata var større enn blant kommunearbeiderne, og den økonomiske gevinsten ikke helt den samme. Som mange andre unge kriminelle med muslimsk bakgrunn, reiser han etter hvert tilbake til foreldrenes hjemland for å slippe unna problemene. Det viste seg å være en dårlig løsning:

«Jeg var ute nå i sommer, prøvde å forlove meg med en dame, for å få meg en unge jeg også. Vi klarte ikke å bli enig, for vi har levd i to helt andre verdener. Jeg er norsk. Jo fortere jeg begynner å godta det, jo fortere kommer jeg meg videre.»

Daniel forteller at han har det gode hjemme og det dårlige ute. Men han trives best ute. Han vet hvorfor han roter seg borti bråk og ønsker å unngå det, men søker spenning og bekreftelser samtidig, og dette får han gjennom kriminaliteten. Sandberg skriver at han opplever at Daniel plages av livet han lever. Likevel begår han nye lovbrudd dagen etter samtalene om skyld og skamfølelse.

- Selv om du slipper unna fengselsstraff så slipper du ikke unna dine egne følelser, sier den unge mannen. Han forteller om handlingene sine i detalj, noen ganger i en skrytete tone. Andre ganger handler det om angeren.

- NÅR MAN IKKE LYKKES i skolen og jobbmarkedet så vil man alltid ha et iboende behov for å være bra på et område, forteller Sandberg. Gata blir derfor en slik arena hvor disse gruppene kan hevde seg. På den måten vokser «gatekapital» ut av fraværet av kulturell kapital.

I følge Sandberg finnes det mange typer gatekapital:

- En må være “street wise”, ha kunnskap om narkotika, illegale økonomier og konkurrerende selgere. En må dessuten kunne håndtere hjelpeapparatet, politiet og spanere, forteller han på en konferanse om forskningsprosjektet sitt.

På samme måte som Thomas Hylland Eriksen vet mye om kulturell kompleksitet, så fins det mange små Thomas Hylland Eriksener langs Akerselva med omfattende kunnskap om rus.

SELV OM DET Å VÆRE MINORITET kan være et problem for eksempel når man leter etter bolig eller jobb kan etnisitet gi ekstra gatekapital. En 17-årig gutt beskriver for Sandberg at det er tryggere å være innvandrer enn å være norsk, fordi innvandrere oppfattes som farlige.

- Dette er jo stereotyper som vi blant annet kjenner fra massemediene, men så er de jo i et miljø der det å være farlig er en ressurs. Guttene bruker samfunnets negative oppfatninger og omformer disse til noe positivt for dem, sier Sandberg. Men ikke alle er enige i at unge kriminelle som Daniel har gjort det beste ut av sitt marginaliserte sosiale utgangspunkt:

«Her har jeg muligheter. Der nede så er det folk som gjør hva som helst for å komme seg ut av landet. Derfor så sitter jeg med alle mulighetene. Det er derfor tanta mi kjefter på meg også. Prøvde å si til meg at: ”se på alle de folka som dør der, som prøver å komme seg til andre land. Hvor mye dem ofrer”. Ikke sant. ”Så her er du – i det landet her – og så bruker du det ikke”. Så det er innsikt da.»

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

LEVER I FRYKT: Det kriminelle livet har gjort at Daniel er på vakt konstant.
<B>«SYNDENS SØTSAFT»:</B> -Du kan tjene en million på kriminalitet før du blir tatt, forteller muslimske Daniel.
STREET-WISE: Sosiologene Sveinung Sandberg og Willy Pedersen har skrevet bok om unge hasjselgere ved Akerselva.
TYR TIL NARKOTIKA: - Mange kriminelle tar narkotika for å døyve sin egen samvittighet, forteller Daniel.
NY STRATEGI: Politiets strategi er nå å inndra alt av verdi som kan stamme fra kriminell virksomhet. Nylig ble en far og hans fire sønner fratatt millionbeløp som antas å stamme fra hasjsalg og annen kriminell virksomhet.
HASJLØYPA: Tidligere i år gjennomførte politiet en omfattende aksjon langs Akerselva. 129 personer ble pågrepet, og til sammen ilagt bøter for 260 500 kroner.
MOTKULTUR: Sveinung Sandberg mener den kriminelle gatekulturen oppstår som en måte å få verdighet og respekt i samfunnet på.