Sanksjonerte bort rent vann

Klorin kan også brukes som våpen, i tillegg til å rense vann. 300 000 barn har dødd som følge av sanksjonene mot Irak.

RIKE IRAK. Materielt sett lå irakerne de milevis foran en rekke andre land i regionen. Så kom krigen, først mot Iran og deretter i Kuwait. Og deretter sanksjonenen. - En hel rekke ting ble forbudt. Det dreier seg for eksempel om dataprosessorer, dataspil og datamaskiner. En stund var det snakk om joysticken på Playstation 2. Spesielt medisiner og kjemikalier har vært ulovlig å ta inn, for det fryktes at de også kan brukes til å lage våpen. Og tidligere var klorin forbudt, sier forsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til Magasinet på nett. Han snakker om sanksjonene som har rammet Irak siden 1990. «FARLIG» UTSTYR som vannpumper, generatorer og klorin kunne brukes til å lage sennepsgass. Dette var helt nødvendige ting for landet, for eksempel for å rense vann. Men dette var også såkalt dual-use-utstyr, ting som kunne brukes både til sivilt og militært formål. - Dette er en vanskelig grenseoppgang. I utgangspunktet var det lov til å importere en rekke varer, men det finnes en lang liste i New York med alle unntakene. Amerikanerne må ta sin del av ansvaret, fordi de flere ganger har krevd en svært vid fortolkning av hva som ikke er lov. Klorin er et eksempel på dette, sier Thune. Forskeren mener den første Gulf-krigen egentlig aldri sluttet. Etter at kameraene ble slått av i mars 1991 kom sanksjonene og intern borgerkrig. I 1994 leste Thune en rapport om skadevirkningene av sanksjonene mot Irak og ble sjokkert fordi han ikke hadde lest noe om tragediene i media. Det er umulig å tallfeste hvor mange som er døde i Irak på grunn av sanksjonene. Richard Garfields som er professor i klinisk medisin mener cirka 300 000 barn er døde. Tallet har han kommet fram til ved beregninger av barnedødeligheten, som økte sterkt i landet på 90-tallet. UNICEF og WHO anslår at så mange som en million døde, og at halvparten var barn. Døden kom som et resultat av for eksempel dehydrering og vannbårne sykdommer som kolera og diaré. Irak har manglet essensielt utstyr fordi FN var redd det kunne brukes til å lage våpen. ALT SOM FORSVANT. Mer enn 700 mål ble bombet i 1991 for å ødelegge Saddams bruer, veier og linjenett som ga strøm til 1400 vannrenseanlegg som forsynte befolkningen på 25 millioner. Etter krigen var det lite å reparere med. Barn døde som fluer. Iraks BNP gikk ned med over 50 prosent. - Resolusjonen fra FN om sanksjoner hadde unntak for mat og medisiner, men etter krigen hadde ikke Irak penger til å kjøpe så mye av dette, forklarer Henrik Thue. Irak har blitt et av de fattigste landene i regionen. Sanksjonene har blitt opprettholdt i alle disse årene fordi Saddam ikke har oppfylt FNs krav om nedrustning. Etter hvert som de mer bisarre følgene av sanksjonene ble mer kjent økte motstanden mot dem i resten av verden. Men det harde regimet fortsatte. Og blant landene i Sikkerhetsrådet var det liten vilje til å fjerne dem. Saddam Hussein brukte lidelsene i sin egen befolkning i sin propaganda. LIKE FORHATT SOM SADDAM. Eksil-irakere sier ofte at alle familier i Irak har fått minst ett familiemedlem drept av Saddam. Men du møter også mange som mannen som mistet en bror under en rutineoperasjon på et sykehus i Bagdad. Strømmen ble kuttet, broren døde på operasjonsbordet. I lange perioder hadde hovedstaden bare seks timer strøm hver dag og sykehusgeneratorene virket ikke. Strømmangelen førte til at maten ble ødelagt, med temperaturer opp til 50 grader om sommeren var det nødvendig med kjøleanlegg, men de virket ikke. Du kunne se henne på TV, moren til tusenvis av babyer som har dødd på grunn av mangel på medisiner. Arbeidsledigheten i Basra var på 60 prosent i 1991. Telefonen i landet virket ikke. Skolene ble tomme, standarden på universitetene sank og analfabetismen økte. De irakiske legene klarte ikke å henge med i utviklingen. De hadde ingen penger. Noen solgte unna alle bøkene de hadde. Forskeren som fikk hjelp av en venn i utlandet til å abonnere på et vitenskapelig magasin ble stoppet. FNs sanksjonskomite fryktet artiklene kunne hjelpe henne i å lage bomber eller biologiske våpen. På mange måter gjorde sanksjonene Irak til et fengsel. Å reise ut ble en umulighet for de aller fleste. I 1999 var en gjennomsnittlig månedslønn på 6000 dinarer (tre dollar i 1999). Et utreisevisum kostet 400 000 for en voksen og 200 000 for et barn. Mange millioner irakere, de mest ressurssterke forlot landet, og med dem forsvant viktig kunnskap. Men det var vanskelig å finne arbeid i utlandet. I april 1999 kom et skjær av optimisme: sanksjonene skulle lettes, og Libya kunne ansatte ingeniører og teknikere fra Irak. Sanksjonene har vært like forhatt som Saddam. Hele samfunnet, infrastrukturen i landet falt sammen. Selv om sanksjonene blir fjernet nå tar det generasjoner å få landet på føttene igjen. - Vi har jobbet med nedrustning i de siste åtte årene, men Sikkerhetsrådet har ikke tatt et skritt i vår retning. Vi fortjener å få sanksjonene lettet, i tråd med resolusjon 687. Teksten ble vedtatt uten å konsultere oss, men vi har rettet oss etter den. Vi venter på at FN skal respekterer sine forpliktelser. Vi ble lovet lys i enden av tunnelen, men isteden sender de krysserraketter mot oss, sa visestatsminister Tariq Aziz i 1999. I dag sier mange sanksjonene ikke har virket. Mange mener tvert om at Saddam fikk styrket seg på grunn av alle lidelsene befolkningen har gått gjennom. FORHOLDENE ER BEDRE, men fortsatt helt uholdbare for eksempel etter norsk standard. Etterhvert fikk Irak lov til å importere klorin fordi de har funnet fram til typer som ikke kan brukes til kjemiske våpen. FN innførte Olje-for-mat-programmet i 1996. Irak får selge olje og kan kjøpe mat og medisiner for pengene. Hver familie kan heve sin månedlige rasjon som består av blant annet sukker, te og olje. Underernæring fortsatt et problem i landet. Medisiner og annet utstyr ble det satt av mer penger til, men fortsatt er det altså ikke nok til å hindre at folk dør av mangel på utstyr. - Irakerne har blitt svært avhengig av rasjonene. Man regner med at så mange som 60 prosent er fullt ut avhengige av dem og 80 prosent er i betydelig grad avhengig. Jordbruksproduksjonen har stoppet opp både på grunn av rasjonene og fordi landet kun får lov til eksportere olje, sier Thune. Saddam har brukt programmet for alt det var verdt. Rasjonenen gir ham bedre kontroll over innbyggerne. I sør deles du ut av regimet og FN gjør jobben i nord. Irak har ønsket å framstille programmet som alt annet enn en suksess. I siste fase av programmet ble bare halvparten av den disponible summen på 8 milliarder dollar brukt opp, lite ble brukt på nødvendige medisiner. Sivile lidelser brukes i et kynisk spill. - Programmet forbedret situasjonen for folket, men Saddam har også brukt programmet strategisk. Han prøver å vise fram lidelsene i Irak for å presse på for å få opphevet sanksjonene. Pengene som var tilgjengelige har ikke alltid blitt brukt opp av Irak. Og Saddam har kjøpt inn dårlige varer, for eksempel fra Russland, forklarer Thune. Noen mener problemet har vært FNs sanksjonskomité for Irak, som Norge ledet i 1991. Det er denne komiteen som passer på at sanksjonene overholdes. Mange produkter behandles som potensielle deler til masseødeleggelsesvåpen og slipper ikke gjennom sanksjonsregimet. USA tok initiativet til 90 prosent av de blokkeringene Sikkerhetsrådet gjorde i programmet. En rekke prosjekter ble stoppet. Gradvis har det blitt mer levelig i Irak. Det skyldes både olje-for-mat, høye oljepriser og økt smugling. Avisa Seattle Times snakket med en barnelegen Qusay Al-Rahim på Al-Mansour-sykehuset i Bagdad I 2002. Elektrisitet var igjen tilgjengelig. Mer enn halvparten av de medisinene hans pasienter trengte var på plass. Heisen på sykehuset virket igjen og de behøvde ikke lenger å vaske og gjenbruke posene til kolostomi. Sanksjonene forbyr ikke import av mat og medisiner. Men babyer og unger dør fortsatt av mangel på helt vanlig utstyr og ting som var tilgjengelig tidligere, fortalte legen. - For eksempel mangler vi vitamin K. Det koagulerende middelet brukes for å motvirke blødning hos nyfødte. Irak har fremdeles ikke oppfylt FNs krav om nedrustning og sanksjonene er fortsatt gjeldende. I resolusjon 1284 (1999) stadfestet Sikkerhetsrådet betingelsene for suspensjon av sanksjonene. Dette vil kunne skje 120 dager etter at man har konstatert at Irak samarbeider med FN om våpeninspeksjonene selv om en ikke skulle være kommet helt i havn med arbeidet med å forsikre seg om at alle masseødeleggelsesvåpen er fjernet. I denne resolusjonen ble det også vedtatt å starte med nye våpeninpeksjoner. De hadde vært nektet adgang til landet fra 1998 til høsten 2002. Våpeninspeksjonene kom igang, men de måtte dra ut av landet 19. mars i år. Det ble krig. - Ingen bryr seg mer om barn enn meg, sa Colin Powell i en høring i 2001. Han viste til Saddams våpentrussel. - Jeg skjønner at kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen truer, ikke bare barna i Irak, men hele regionen, mer enn tyngre sanksjoner. Politikerne diskuterte hva som var best for å få Saddam i kne. Et av forslagene, i tillegg til krig, var hardere sanksjoner. Kilder: Campaign Against Sanctions on Iraq Salon UD Global Policy Le Monde Diplomatique. Henrik Thune: Sanksjoner, FN og Irak

RAMMER BARNA:</B> Barnedødeligheten økte kraftig i Irak på 90-tallet. Denne åtte måneder gamle jenta har kreft og ligger på sykehus i Bagdad. Sykehuset har ikke nok utstyr og medisiner til å behandle alle barna. <br>Foto: REUTERS/Peter Andrews
I KØ FOR MAT:</B> Siden 1996 har irakerne blitt mer og mer avhengige av matrasjonene de får gjennom Olje-for-mat-programmet. 60 prosent antas å være totalt avhengige av det. <BR>Foto: KARIM SAHIB/epa
LEVER SITT LIV:</B> Irakerne har blitt vant til sanksjoner og redsel for krig. Etter 12 år med sanksjoner er mange redde for at det verste ennå ikke er her. Bildet er fra Bagdad 24. januar. <br>Foto: AP Photo/David Guttenfelder
SJEKKER LASTEN:</B> En rekke varer er forbudt i Irak fortsatt. <br>Foto: REUTERS/POOL/Leila Gorchecv
- KRIGEN SLUTTET ALDRI:</B> Henrik Thune mener krigen aldri sluttet. Når CNN forlot Bagdad i 1991 fortsatte borgerkrigen og sanksjonene, sier irakeksperten.