PÅ HJEMMEBANE: Svein Østvik hjemme hos sin mor, Lilli (83) i Kongsberg. Hun har flere ganger vært med til syden. En av gangene ble de begge kastet ut av hotellet.
PÅ HJEMMEBANE: Svein Østvik hjemme hos sin mor, Lilli (83) i Kongsberg. Hun har flere ganger vært med til syden. En av gangene ble de begge kastet ut av hotellet.Vis mer

Sannheten om Svein

Svein Østvik (48) har vært en magnet for forakt siden tenåra. Han tåler det. Charter-Svein har en misjon.

Jeg har vært litt skuffa over meg selv. Det ble litt vel høy partyføring i den siste serien nå, sier Svein Østvik alias Charterfeber-Svein.

Enten du liker det eller ikke, dette er harde fakta: realityserien Charterfeber er en megasuksess. Stikk i strid med all logikk øker seertallene for hver sesong. Svein Østvik har pustet liv i fem strake sesonger. Førsteopplaget av dvd?en er utsolgt. Nå trykker de opp andre og tredje sesong. Folk vil se Østvik danse fugledansen på Mallorca. Og de er også villig til å betale for det.

— Jeg liker ikke når jeg begynner å snakke utydelig. Men å være litt pussa, det går greit. Sånn det skal være i Syden. Men sex ville jeg aldri hatt på tv. Synes ikke nakenhet heller er noe vits i.

— Har du ikke vist rumpa på tv?

— Rumpa, ja. Det var morsomt.

— Har du ikke vært helt naken også?

— Jo, jeg gikk naken rundt i stua. Men der går grensa, da. Jeg ville ikke gått naken fram mot kamera. Det blir for privat.

Norges største harry er han blitt kalt. På mange måter kan du dele Norge i to, i dem som mener det er en hedersbetegnelse, og dem som mest av alt vil skyte Østvik med hagle. Hva er det med denne mannen som vekker så sterke følelser?

— Halve Norge synes du er en idiot. Er ikke det en høy pris å betale?

— Jeg tror ikke det er så mye som halvparten. Tretti prosent, kanskje. Og de er ofte veldig slemme. Det finnes hatgrupper, vet du. Jeg får sms fra folk som er ganske heftige. Nei, jeg synes det er herlig.

— Hva skriver de?

— Er du klar over at du er en forferdelig ekkel fyr? At du skitner til? Tror du at du er noe?

— Er du blitt truet fysisk?

— Nei, bare sjikanert.

— Hvordan kan du si det er herlig?

— Fordi jeg vet hvordan folk er. Det er sånn min personlighet virker på folk. Jeg treffer en misunnelse i folk, som skaper forakt. Jeg er en foraktmagnet. Før var det et problem.

— Men ikke nå lenger?

— Nei. Nå er jeg sterk nok til å stå for det. Før var jeg litt redd. Det utnytter slike forakt-mennesker. Da har de et grep på deg. Men når jeg står helt for deg jeg gjør og er, får de ikke lenger fram den redselen. Da velger de et nytt offer. Og jeg, jeg møter dem med et smil.

Det enkleste er å avfeie mannen som en bajas i Syden. Da misser du ikke bare hvem Svein Østvik er. Du glipper også sjansen til å forstå hvorfor en million nordmenn drar på charterferie hvert år. Østvik er også elsket.

Riktignok av folk som sjelden drikker rødvin til fire hundre kroner flaska, eller har klippekort i avisspaltene. Men de finnes. De er mange. Det er litt glatt bare å overse dem, synes du ikke?

— Heldigvis er jeg veldig lite opptatt av status. Det fratar oss våre naturlige instinkter, fordi folk søker lykke, ikke etter hva de selv ønsker, men hva som gir status. Da mister vi evnen til å føle og tenke selv på sikt. Det er forferdelig destruktivt.

— Hvorfor er det få som innrømmer at de ser på?

— Mange lever et fasadeliv. I «Charterfeber» gjør vi det mange ikke vedkjenner seg, eller skammer seg over. Folk blir flaue, men de må se på det. Er det ikke deilig at man kan være seg selv da?

— Noen hevder det bare er skamløshet?

— Ja, litt. Men jeg håper det er skamløshet med glimt i øyet.

— Har du en lavere terskel enn andre?

— Mer enn skam, synes jeg man skal kjenne samvittighet. Jeg kjenner med en gang hvis jeg gjør noe galt. Da ringer jeg og ber om unnskyldning. Men jeg begynte tidlig å bryte barrierer.

— Forstår du at noen føler seg støtt?

— Hvis du blir støtt av å se en 48-åring vise rumpa, da trenger du kanskje å bli litt støtt da. Det jeg derimot ikke synes noe om, er de som har sex på tv.

— Hvorfor blir du støtt av det?

— Fordi de er så unge, og bare drevet av trangen til å bli kjent. De blir blinde for hva de driver med.

— Hva driver deg?

— Jeg har aldri tatt noe utdannelse. Nå tjener jeg penger på å gjøre det jeg har drevet med hele livet. Det er jo fantastisk!

DET FOLK VIL HA: Charterfeber-Svein er singel. Snart auksjoneres han bort på Galematias.no. - Det hadde vært så typisk meg. Å møte kvinnen i mitt liv på den måten.
DET FOLK VIL HA: Charterfeber-Svein er singel. Snart auksjoneres han bort på Galematias.no. - Det hadde vært så typisk meg. Å møte kvinnen i mitt liv på den måten. Vis mer

Østvik har egen manager. Etter hvert klarte han ikke å ta unna alle forespørslene om å opptre eller synge.

Han har to hits: «Kongen av Mallorca» og fjorårets russelåt. Det er mulig russen tenker de er skikkelig ironiske når de hyller Østvik på festene sine. Vel. De får ikke betalt for å gå på fylla.

— Jeg vet! Det er helt sjukt! Men som sagt, det har gått litt langt nå. I den siste sesongen klina jeg med min nabo Viggo. Vi har danset mage mot mage og alt mulig. Men det må jo bli bra tv.

Alt begynte på et kjøpesenter i Asker. Østvik hadde mistet ett av sine tre barn. Han løp fortvilet rundt, med kaffekoppen i ene hånda og sigaretten i den andre, og hylte navnet hennes. Da dukket et tv-team opp. Han som holdt kamera, lekte med tanken på et tv-konsept om fedre i Syden. De ga Østvik en mikrofon. Etter tre minutter med kontinuerlig snakking forsto han at de hadde hovedpersonen.

— De laget et etikkprogram om det å hedre sin far og sin mor.

— Og hva sa du?

— Å, herregud. Jeg har jo gått i terapi. Da kan du litt om farsbindinger, ødipuskomplekser og symbioser og sånt.

— Du har hedret din mor litt mer enn din far, har du ikke?

— Jeg har i alle fall hedret henne mye nå.

Østvik har flere ganger tatt med mora på 83 år på turene sine. En gang ble de begge kastet ut av hotellet.

— Hvordan takler ungene dine alt?

— Jeg synes de tar det bra. De bryr seg lite om det. Men da Se og hør klinte meg opp på forsida, og skrev «Charter-Svein sitt fyllesjokk» ble de ordentlig lei seg. Det så jo ut som jeg lå i koma og blødde fra hodet. Egentlig var det bare en rød skjorte jeg hadde tulla rundt som turban. Jeg sto i telefonen i fem timer med rektor og svigerforeldre og alt som er.

— Hva ville rektor?

— Han reagerte veldig, og krevde en forklaring. Og det forstår jeg godt. Vi tok en lang prat med ungene, jeg og ekskona.

— Tror du de må i terapi når de blir store?

— Det er selvsagt ikke et ønske, men jeg synes terapi generelt er bra, jeg.

Han har lært seg å tåle det. Være blid selv om andre nærmest spytter ut sin forakt. Det tok noen år.

— De kristne snakker om tilgivelse. Jeg synes det er forferdelig feigt.

— Hvorfor det?

— Ved å få tilgivelse hopper du bukk over smerten. Men det å stå i krigen har en mening, selv om det er vondt. Det skaper utvikling.

— Er du blitt et bedre menneske?

— Jeg er i hvert fall veldig mye ærligere. Alle mennesker har rom i seg de er litt redde for. Sider de ikke liker. Jeg tør å utforske dem. Jeg skulle ønske flere våget å åpne den døra.

— Er du troende?

— Jeg har opplevd at ved å være tro mot min indre stemme, får jeg en opplevelse av å være del av noe større.

— Noe guddommelig?

— Jeg liker mer å tenke at det er naturen. Alle er en del av skaperverket. Ved å lytte til sine egne instinkter, lytter man også til planter og dyr.

— Litt mer indianer enn statskirke altså?

— Absolutt. Og det er min rettesnor i forhold til «Charterfeber». Det er ikke så viktig hva andre tenker, men hva det betyr i forhold til min egen rettesnor. Noen ganger, hvis jeg har drukket for mye, så mister jeg den. Jeg har jo en misjon.

— Har du en misjon?

— Hvis flere var seg selv, ville det skape en sunnere energi. Jo flere vi er, desto sterkere blir det. Og den kraften, den kan flytte fjell, vet du.

Han er helt rolig. Alvorlig. Det varer ikke lenge.

— Nei! Skal vi finne hun serveringsdama? Hæ-hæ!

iwt@dagbladet.no