Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Sannheter fra julebordet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRINE SKULLE ØNSKE hun var lesbisk. Det er ikke noe hun tenker på så innmari ofte, men nå og da, særlig når hun har gjort det slutt med nok en dust. Det er slitsomt, nemlig, både å skaffe seg duster og å dumpe dem og aller mest slitsomt er det midt imellom der, når dusten er kjæresten hennes. Så av og til, når hun har snakket masse om mannfolk med heterovenninnene sine, sukker hun dypt og finner ei lesbe å bekjenne til. Hvis hun hadde kunnet velge, sier Trine da, ville hun vært lesbisk, hun også. DET ER JULEBORDSTIDER, og med det følger som kjent en og annen overflødig dram. Vi kan regne med at betroelser av Trines type kommer litt hyppigere i disse dager. Stort sett er det en fordel om den lesba som mottar bekjennelsen har drukket noe mindre enn Trine, skjønt det lesbiske alkoholmønsteret gjør håpet nokså illusorisk. Men Trine mener det jo ikke alvorlig. Hun er ikke ute etter julebordsaktig tafsing på låret. Eller jo. Det hender det også, men som regel er jeg-skulle-gjerne-vært-lesbisk-regla ikke en invitt, men uttrykk for reine mannfolkfrustrasjoner. FOR TRINE KAN jo ikke velge. Ikke noe særlig, i alle fall. Rett nok forestiller hun seg at det ville være mye enklere å være sammen med en annen dame enn de typene hun faller for, men faller gjør hun. Og siden Trine er ei nokså vanlig dame, mener hun dessuten å være hyggelig når hun bekjenner. Damer gjør mye sånt, leter etter fellestrekk med den de snakker med. Og den som leter, finner. Sympatiske lesber i nærheten: vips, er Trine bitte lite grann lesbisk. Trine skal være veldig full, før noen oppfatter sånne bekjennelser som en tragedie. Da er det noe annet når Lesbe-Lise bekjenner det omvendte. Grøss og gru. Fulle eller edru - homoer som tilstår at de gjerne skulle vært hetero dersom de hadde kunnet velge, vekker nesten alltid den dypeste bekymring hos tilhøreren. «Uff da,» tenker de fleste av oss, homoer som heteroer, når vi hører sånt. «Stakkars. Tenk å gå rundt og være homo, liksom, og så drømme om å få slippe. Så fælt.» Høflige heteroer forter seg å forsikre om at heteroseksualitet ikke er så mye å trakte etter, og vi homoene sier noe beroligende om å finne den rette. OI, VI TAR det alvorlig. Særlig innbitte kristne og mannfolk av den typen som tror de har helbredende evner i underlivet. Og det er kanskje derfor Trine lufter sine flyktige fantasier oftere enn det Lesbe-Lise gjør. Lesbe-Lise risikerer å bli trodd.

Hele Norges coronakart