Sannhetsmaskin

Rickie Lake bruker den for å avsløre utroskap, mens Gamal Hosein håpet den kunne frikjenne ham for drap. Ekspertene krangler om den duger til noen av delene. Hvordan virker egentlig en løgndetektor?

HVORFOR lyver folk? På dette spørsmålet finnes det like mange svar som mennesker. Det er få av oss som med hånda på hjertet kan si at vi aldri har dratt en liten hvit løgn, eller kanskje en av det mørkere slaget. Det er mange som gjerne vil vite når et mennesker lyver. Derfor kom italieneren Cesare Lumbroso for hundre år fram til en metode han mente kunne avsløre om et menneske snakket sant eller ikke. Lumbroso målte blodtrykk og puls på en mann tiltalt for drap, for å få en pekepinn om troverdigheten. I DAG er løgndetektorene mer avanserte. Hundre års vitenskapelig forskning på området har avfødt ny kunnskap og følsomme instrumenter. Grunntesen er likevel den samme: Kroppen vår avslører oss. Hvis du svetter i hendene etter en tur i mammas kakeboks, kan det være et tegn på at du lyver. En mistenkt løgner som testes med polygraf, som det heter på fagspråket, får følsomme sensorer festet rundt omkring på kroppen. De måler blodtrykk, håndsvette, pust og blodgjennomstrømming i fingertuppene. Dette er kroppsfunksjoner som ikke styres av viljen, og som endrer rytme dersom en person lyver. En løgndetektor kan ikke direkte avsløre en løgn, men instrumentene gjør utslag når testpersonen viser en truet eller villedende oppførsel. Hver sensor er festet til et instrument som registrerer hver minste endring. Disse er sjelden mulig å se eller tolke med det blotte øye. De skjer veldig raskt, og må omsettes til kurver på papir eller dataskjerm for å være synlige. SVEN SVEBAK er professor i psykolog og medisin ved NTNU, og Norges fremste spesialist på løgndetektorer. Han har nylig testet Gamal Hosein, som i fjor ble dømt til ti års fengsel for å ha drept kona. I øyeblikket kjemper Hosein for å bli renvasket i ankesaken, og lot seg løgnteste for å overbevise juryen om at han snakker sant. - Polygrafen er best egnet til å bevise uskyld. Årsaken er at du ikke kan tvinge noen til å la seg teste. Men dersom en person samarbeider, fordi han mener seg uskyldig dømt, kan polygrafen i de fleste tilfeller avgjøre om vedkommende lyver eller ikke, sier Svebak til forskningsmagasinet Gemini. Ifølge Svebak kan en polygraf med 97 til 98 prosent sikkerhet avgjøre om en person snakker sant. Langt fra alle løgneksperter er like sikre. Bruken av polygraf er svært omstridt. Noen mener feilmarginen er for stor, at apparatene kan tolke følelser og reaksjoner feil, og at det ikke er mulig å si med sikkerhet når et menneske snakker sant. Andre peker på at de som kjenner til teknologien kan lure seg gjennom. FOR Å TESTE noen med løgndetektor, er spørsmålene like viktige som instrumentene. - Utstyret er ikke nok. Det er måten utstyret brukes på som gjør at vi kaller det en polygraf eller løgndetektor, har Sven Svebak tidligere uttalt til Dagbladet. Før en polygraftest må de som utfører den ha et sett med nøye uttenkte spørsmål man vil ha besvart. Spørsmålene må dreie seg om det den mistenkte angivelig lyger om, og kalles relevante spørsmål. Disse må være konkrete, og være lette å definere som handlinger. For eksempel hvorvidt den mistenkte var på et spesielt sted på en spesiell dato. De fleste spørsmålene er likevel irrelevante, og fungerer som kontrollspørsmål. Dette er spørsmål om tidligere hendelser som ikke har noe å gjøre med det personen er mistenkt for. Kroppens reaksjoner på disse svarene gjør det mulig å tolke utslagene på de relevante spørsmålene. For alle spørsmålene gjelder at de skal kun besvares med «ja» eller «nei». Ifølge ekspertene kan prating utløse fysiologiske reaksjoner som kan tolkes feil av måleinstrumentene. PROFESSOR SVEBAK har klokkertro på polygraftesting. Han har tidligere testet personer som Ulf Hammern i forbindelse med Bjugn-saken, og fetteren til drapsofferet Birgitte Tengs. Han kom fram til at de begge snakket sant. - Jeg arbeider seriøst med bruk av løgndetektor. Det er vitenskap og kan være med å hindre justismord, har han sagt til Dagbladet. Men Svebak ga kritikerne rett i at det finnes triks mot sannhetsmaskinen. For eksempel en tegnestift i skoen for å få en smertereaksjon, eller å presse tunga opp mot ganen. Begge deler kan gi liknende utslag som når en person snakker usant. - Det er en del velkjente knep, men de avsløres lett. Svebak avfeier også påstanden om at psykopater er så gode til å lyve, eller fortrenger sannheten så godt, at de kan bløffe seg gjennom tester uten antydning til svette hender eller bankende hjerter. - Det er ei myte, for ingen forskning dokumenterer dette, sa han til Dagbladet. I USA er det lov å bruke resultater fra løgndetektortester som bevis i en rettssal, til tross for økende skepsis. Det er det ikke lov til i Norge. Det slo Høyesterett fast i 1996. Det viktigste argumentet for å nekte dette, var at folk kunne føle seg presset til å la seg teste, noe som kunne føre til frykt for utfallet uavhengig av skyld. I Sverige er det imidlertid lov å legge løgndetektortester fram som bevis. Det er bakgrunnen for at Gamal Hosein dro dit for å la seg teste. Hoseins forsvarer ønsket å legge fram testresultatet i ankesaken. Han viste til en kjennelse fra i fjor, som tillot bruk av bevis - uten at de er lovlige i Norge - som var tatt opp i utlandet. - Jeg mener en løgndetektortest utført i Sverige havner i samme situasjon, sa Hoseins forsvarer John Christian Elden til Aftenposten. Aktoratet protesterte heftig på at en slik test skulle kunne brukes i en norsk rettssal. De pekte også på at hensynet til personvern lå til grunn da Høyesterett avviste bruken av polygraf i straffesaker. Lagmannsretten avgjorde onsdag formiddag at Gamal Hoseins test ikke kunne brukes som bevis i ankesaken. (Kilder: Dagbladets tekstarkiv, NTB, Aftenposten, Universitetsavisa, Gemini)

    solvi.glendrange@dagbladet.no

Løgntestet: Gamal Hosein håpet resultatene kunne brukes i ankesaken mot ham. Aktor protesterte heftig, og fikk medhold av lagmannsretten. Foto: Scanpix
Bruker løgndetektor: Talkshow-vertinna tester gjestene sine for å sjekke om de foreksempel er utro. Foto: Rickie Lakes hjemmeside
Følsomme sensorer: De måler blant annet blodtrykk, blodgjennomstrømming og svette. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info
Løgntester: Nick Savastano er leid inn for se skummel ut bak løgndetektoren sin i realityshowet «Meet My Folks». Foto: NBC
Klar til analyse: Slik ser du utslagene fra sensorerne ut. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info
Løgn eller sannhet? Professor Sven Svebak løgntestet forskningsmagasinet <LINK http://www.ntnu.no/gemini/2001-02/10-12logn.html>Gemini</LINK>s utsendte. De viktigste måleinstrumentene er ifølge eksperten festet til fingrene. Sensorene på venstre hånd måler svette, mens de på høyre hånd måler blodgjennomstrømming. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info