Satans kvinnfolk

Alice Sommer (33) og Anne Bjørnstad (31) bidrar til Otto Jespersens humoristiske terroranslag.

- VI HAR INGEN absolutte grenser for hva man kan spøke med. Ingen «Vær-morsom-plakat» på kontoret. Så lenge det er morsomt, er vi for, sier Alice.{ndash}Vi ler ikke av ting som er over grensen. Og vi setter oss ikke ned og tenker: I dag skal vi provosere noen, i dag skal vi virkelig tøye grensene, sier Anne. {ndash}Men vi har sans for frisk humor. Det kan vi ikke vri oss unna, sier Alice.{ndash}Frisk... og aggressiv, sier Anne.{ndash}Eller offensiv. Det er et bedre ord, sier Alice.{ndash}Offensiv, ja. Det er et mye bedre ord, sier Anne. TEKSTFORFATTERDUOEN SNAKKER litt som Ole, Dole og Doffen. Eller Hetti, Netti og Letti. Den ene starter en setning, eller et resonnement, som den andre fullfører. Men i motsetning til de prikk like endene i Andeby, likner ikke Alice og Anne så mye på hverandre. Se bare på klærne. Mens Anne har lyseblå angoragenser, ullskjørt med folder og fornuftige sko, har Alice trangt skjørt og et par støvler med 10 cm hæl. Med hennes 183 cm blir resultatet ganske imponerende. {ndash}Når det først er så ille, kan det bare bli verre. Derfor de høye hælene, forklarer Alice. «ÅPEN POST», «TORSDAGSKLUBBEN», «I kveld med Thomas Giertsen» og sist Otto Jespersen-showet «Stolt, hvit og vanskelig». Dette er damene som må ta sin del av ansvaret for debatter, klager, førstesideoppslag om påstått «mobbing» av politikere, beklagelser fra fjernsynssjefer {ndash} og flaggbrenning i beste sendetid. {ndash}Når det gjelder flaggbrenningen i «Torsdagsklubben», kan vi ikke nekte for at vi deltok i diskusjonen i forkant, sier Alice. {ndash}Vårt forslag var riktignok å brenne det færøyske flagget for å sette den frekke øystaten på plass en gang for alle. Men det ble nedstemt, sier Anne.Ved å klekke ut og skrive ned morsomheter har de to vært med på å gjøre Harald, Bård, Thomas og Otto {ndash} blant andre {ndash} så treffsikre i replikken som de er. Verden vil bedras, og sannheten er selvfølgelig at bak enhver god replikk ligger et søppelspann fullt av halvmorsomme forsøk. Og bak enhver vellykket komiker ligger massevis av arbeid. Teamarbeid. Og det er her paret Alice og Anne kommer inn.{ndash}Det blir feil hvis det høres ut som at det er vi som er hjernen bak den og den artisten... sier Anne.{ndash}...for det er nemlig ikke sant. Dette handler i høyeste grad om samarbeid. De folkene vi har jobbet med er virkelig utrolig morsomme i virkeligheten også, sier Alice.DE TO MØTTES på Blindern og fant raskt ut at de hadde mange fellestrekk. Ikke bare var de de eneste som hadde et glødende engasjement for engelsk syntaks, de delte også sansen for tullehumor. Men det gikk en stund før de byttet ut akademiske drøftinger med vitser om kjendiser.{ndash}Jeg gikk på hovedfag i sosiologi, sier Anne.{ndash}Og jeg var godt i gang med hovedoppgaven min i nordisk, da vi begynte å skrive. Først for «Hallo i uken» i P2, sånn hver for oss. Det ble fort ganske tungvint, sier Alice. {ndash}Siden vi var så mye sammen, falt det naturlig å koke opp vitser om et nytt lovforslag eller noe som ble sagt i spørretimen, i fellesskap, sier Anne.{ndash}Spesielt siden poenget ofte ble ganske likt. Så vi begynte å skrive sammen, sier Anne.Neste skritt: TV. Anne tok mot til seg, ringte til NRK og ba om «Lille lørdag»-redaksjonen. «Den er oppløst. Kanskje du heller vil snakke med Harald Eia,» sa sentralborddamen.{ndash}Et stort øyeblikk! Jeg beundret dem så høyt at jeg ikke våget å spørre etter verken Harald eller Bård. Men Harald var veldig hyggelig og oppfordret oss til å sende inn noe morsomt. Så vi bladde litt i avisene og lagde litt standup av det. Siden har det ballet på seg, sier Anne.Nå jobber de begge i tekstforfatterfirmaet Cosmo TV, sammen med blant andre Eilif Skodvin og Henrik Elvestad. {ndash}HVORDAN GIKK DET med studiene?Anne og Alice ser på hverandre og ler.{ndash}Dette er en fulltidsjobb, sier Anne.{ndash}Og vel så det, sier Alice.{ndash}Om ingen av oss har levert inn hovedfagsoppgavene våre ennå, er vi nok uten tvil det tekstforfatterparet i Norge i dag som har flest vekttall. {ndash}Hvem skriver dere for nå?{ndash}Akkurat nå jobber vi med «Melonas»-jentene Kristin Skogheim, Stine Buer og Pernille Sørensen i NRK. Alice har dessuten skrevet for «Ut i vår hage», og etter jul blir det en ny runde med «Torsdagsklubben».{ndash}Angrer dere på noe, som for eksempel kommentarene om Bondeviks psyke og Sven O.s livsstil?{ndash}Om vi angrer på noe, så er det vel mer unnlatelsessyndene, for eksempel at vi lot Kjell Opseth slippe så altfor billig unna i sin tid. Makan til samferdselsminister! sier Anne. {ndash}Hadde vi tatt jobben vår mer alvorlig den gangen, ville historien om Gardermobanen vært en helt annen. Så det må vi bare beklage, sier Alice.{ndash}HVOR HENTER DERE inspirasjon fra?Jentene tenker seg om. {ndash}Fra ting rundt oss, sier Anne. {ndash}Og fra aviser, sier Alice og peker på Dagbladets forside som viser en opprørt «Vær-Siri». {ndash}I likhet med mange menn har jeg drømt om en skikkelig catfight mellom Siri og Dyveke. Kunne blitt en skikkelig bra sitcom, saftige intriger i det eksotiske værdamemiljøet. Massevis av smil gjennom tårer, sier Anne.{ndash}Det er helt sikkert trist for dem som er midt oppe i det, men ustyrtelig morsomt for oss andre, sier Alice.Anne sukker og rister sakte på hodet.{ndash}Med den stormen som raser i Storm om dagen er det virkelig forferdelig synd at «Torsdagsklubben» ikke går nå, sier hun.{ndash}Hva ler dere av sjøl?{ndash}Alt mulig. Men vi ler jo ikke når vi faller og slår oss sjøl, sier Alice.{ndash}Jo, det gjør vi, avbryter Anne. {ndash}Det kan være fryktelig vondt, men samtidig ustyrtelig morsomt. DER FIKK VI DEN. «Damene er onde.» Det er helt sant at skadefryd, også om det går ut over deg sjøl, er virkelig ekte glede. {ndash}Er det noe som er for alvorlig til å spøke med?{ndash}Sikkert. Men ofte er det sånn at jo alvorligere ting er, jo morsommere er det å spøke med dem, sier Alice. {ndash}Vi går ikke bevisst inn for å såre noen, sier Anne.Alice tenker seg om et øyeblikk. {ndash}Men samtidig er det fint om ikke andre går inn for å bli såret heller.

    eirik.alver@dagbladet.no