Satans kvinnfolk

Bak enhver stor diktator står det gjerne en dypt forstyrret kvinne.

EVA BRAUN, Imelda Marcos og Elena Ceausescu. De var alle gift med maktsyke tyranner. Diktatorfruene har fascinert og forarget gjennom alle tider. For selv verdens mest forhatte menn har blitt elsket. Eller i det minste gift. Enkelte av dem opptil flere ganger.

Tidligere Jugoslavia-president Slobodan Milosevic har sin Mira. Saddam Hussein hadde både sin Sajida Talfah, sin Samira Shahbandar og sin Nidal al-Hamdani. Kinas kommunistleder Mao hadde også koner så det holdt, ikke minst den egenrådige Jiang Qing. Øst-Tysklands overhode Erich Honecker hadde sin trofaste Margot. Og tidligere Haiti-diktator Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier, hadde sin vakre Michelle. For å nevne noen.

Er det slik at alle diktatorer har draget?

-  De har gjerne en sterk magnetisme, og jeg tror så godt som alle diktatorer er omsvermet, sier historiker og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, Hans Fredrik Dahl.

-  Mussolini hadde for eksempel en enorm sex appeal. Når han talte sveipet kameraene over kvinner som dånte. Regissør Leni Riefenstahl dvelte også ved beundrende kvinneansikt i sin Hitler-propaganda.

NÅ ER ADOLF HITLER igjen å se på kinolerretene. Bruno Ganz har imponert med sin tolkning av Hitler i «Der Untergang». Men Juliane Köhler har også hatt nok å bryne seg på i rollen som Eva Braun - Hitlers mangeårige elskerinne og i aller siste liten kone. Köhler har utstyrt sin Eva med et manisk blikk som skinner av sykelig lykke og en dødsdrift som kan gi vel så sterke frysninger ned ryggtavla som Ganz\' eksplosive raseri.

Anneke von der Lippe, som for tida tolker Braun i stykket «Speer» på Nationaltheatret, beskrev henne til Aftenposten som «den perfekte selskapsdame».

-  Det var en forførende kultur og det var makt, mener von der Lippe.

Da de møttes var Eva 17 år mens Adolf var 40. Hun jobbet som assistent for hans personlige fotograf Heinrich Hoffmann, og ble betatt umiddelbart. Til sin søster beskrev hun ham som «en gentleman av en viss alder med en morsom bart og en stor filthatt». Hun skal ha fått lurt et kjærlighetsbrev ned i lomma hans. Noen uker seinere ble hun invitert til Hitlers feriested på fjellet. Snart var de elskere. Forholdet måtte holdes skjult, og hun forble en offentlig hemmelighet. Selv var han gift med nasjonen. Hun levde hos ham, men isolert fra omverdenen med en begrenset vertinnefunksjon og liten innsikt i hva hennes elsker drev med. Hun tilbrakte dagene med håndarbeid, trening og et stort forbruk av romantiske romaner og filmer. Hitler skal ha sagt, i hennes nærvær, at en intelligent mann bør ha en primitiv og dum kvinne.

Albert Speer, Hitlers arkitekt og nære fortrolige, beskrev seinere forholdet deres slik:

«Hitler holdt sin Eva som ei dokke i et dokkehus. Hun var del av atmosfæren, akkurat som kanarifuglburet, gummitreet og de smakløse treklokkene.»

Tre år inn i forholdet forsøkte Eva å ta sitt eget liv med et skudd i nakken. For å trøste overøste Hitler henne med luksus. Hun fikk egen villa og Mercedes med sjåfør, men det hjalp ikke. Tre år seinere forsøkte hun igjen. Uten hell. Men det tredje selvmordsforsøket lykkes. Da hadde hun kunnet kalle seg Frau Hitler i et drøyt døgn. Ved hjelp av en cyanidampulle fulgte hun sin Adolf i døden like etter klokka halv fire 30. april 1945. I en bunker under Berlin.

MAN SKULLE TRO de færreste av diktatorfruene var lykkelige i samliv med sine herskende psykopatmenn.

-  Å være gift med en paranoid og maktsyk diktator kan faktisk også ha sine fordeler, dessverre, mener psykolog Thomas Nordhagen ved Institutt for psykologisk rådgivning i Bergen.

-  Det du ser hos paranoide maktmennesker er at de beskytter sterkt det de betrakter som sin private base. Er man innenfor blir man vernet av paranoiaen. Men er man i grensesonen, og for eksempel truer med skilsmisse, kan man bli rammet desto hardere.

Nordhagen ser ikke bort fra at diktatorer og deres koner kan ha temmelig intense forhold.

-  Ektefellen ser jo djevelen på høylys dag der andre bare ser en skygge i veikanten. Konfliktnivået kan bli høyere enn vi andre tenker at det bør være. De som er i et slikt parforhold, må nok ofte tåle høy intensitet. Om man skulle oppdage slike trekk hos maken, gjelder det å sette tydelige genser tidlig for å få rom til å verne om ens integritet, råder psykologen.

EVA BRAUN ER IKKE den eneste diktatorfruen som har vært filmaktuell i det siste. Imelda Marcos - enken etter Filippinenes tidligere hersker Ferdinand Marcos - stilte villig opp på intervjuer for regissør Ramona S. Diaz. Men da filmen «Imelda» var ferdig, hevdet hun at hun sa ja fordi hun trodde det dreide seg om et lite, uskyldig skoleprosjekt. Etter runder i rettsapparatet i Filippinene, ble filmen til slutt vist, på betingelse av at den ikke ble omtalt som en dokumentar.

Etter USA-premieren i fjor høst, skrev New York Times\' anmelder: «Dersom du ter deg som en kongelig og tror at du er en kongelig, så vil verden behandle deg som en kongelig. Alt som trengs er et ego, solid showbizforståelse og en tønne kald skamløshet.»

Man må tilbake til Eva «Evita» Persn, kona til Argentinas tidligere president Juan Persn, for å finne en diktatorfrue med like sterk symbolverdi som Imelda Marcos. Men der Evita er blitt mytologisert som tragisk samaritan, er Imelda mer et komisk symbol på dekadent overflod, skofetisjisme og shopping som livsstil. Kvinnen som ble kåret til Miss Manila i 1950, har blant annet kommet med utsagn som «Seier eller tap, etter valget skal det shoppes!» og «Dersom du vet hvor rik du er, så er du ikke rik. Men jeg, jeg aner ikke omfanget av min rikdom. Så rik er jeg.»

Etter å ha levd i ekstrem luksus på et fattig folks bekostning i årevis, tvang det filippinske folkeopprøret i 1986 henne og ektemannen i eksil på Hawaii. Ferdinand døde tre år etter flukten, og i 1992 hadde hans landsforviste enke frekkhet nok til å stille opp som kandidat i presidentvalget i hjemlandet. Som ventet gikk det heller skralt, men tre år seinere vant hun faktisk en plass i parlamentet. Samme år vant nærmere ti tusen av hennes landsmenn fram med et kollektivt privat søksmål mot Marcos-parets ufattelige underslag. Rundt 12 milliarder kroner skulle tilbakebetales. Det ble som ventet ikke gjort. I 2001, samme år som hun åpnet sitt eget skomuseum i byen Marikina, ble Imelda dømt til mellom ni og tolv års fengsel for underslag. Men hun vant ankesaken og slapp soning. I fjor dømte filippinsk høyesterett henne til å tilbakebetale drøyt 3,6 milliarder kroner, og for tida har hun rundt 150 rettssaker gående mot seg.

Det ser ut til å ha liten innflytelse på livsstilen. I filmen «Imelda» møter vi en kvinne som bare vil snakke om skjønnhet, sannhet og kjærlighet. En kvinne som virker helt ute av stand til å forstå at noen kan tvile på hennes edle motiver om å være en inspirasjonskilde for fattige filippinere. Som hun sier selv:

-  Det er uhyre viktig å gjøre enkelte ting, som for eksempel å gå i overdekorerte kjoler. Tross alt; massen følger klasse, klasse følger ikke massen.

I OVERFLODEN de korrupte eneherskerne lever i, kan landets førstedame fort bli en pervertert utgave av den perfekte vertinne. Eventuelt kan hun med sin kvinnelighet og sitt fravær av politisk ansvar gi et undertrykt folk et mer tålbart forbilde å klynge seg til.

-  Under regimer der det bygges opp under sterk persondyrking av diktatoren, vil nesten uvegerlig også hustruen få noe lys på seg, sier Hans Fredrik Dahl.

Selv om noen er grusomme og kyniske i sitt profesjonelle liv, kan de opptre som flotte familiemennesker og ektemaker, mener psykolog Nordhagen.

-  Psykologiske trekk er ikke alltid de samme innenfor og utenfor privatsfæren. Vi har sett dette hos for eksempel menn som utførte de grusomste handlinger i tyske konsentrasjonsleirer, for så å gå hjem og være gode familiefedre. Og vi må jo ikke så langt opp i gradene som diktatorer for å se at både kvinner og menn kan vende seg bort og fornekte makens uakseptable handlinger både i og utenfor hjemmet.

I MOTSETNING TIL Imelda Marcos, var det aldri snakk om at Elena Ceausescu skulle få flykte og vende tilbake. Så var hun også opptatt av andre ting enn shopping og sko. Nicolae Ceausescus kone fikk stillinger høyt oppe i hans regime i Romania, og da han ble styrtet i desember 1989, ble begge to henrettet.

-  Arven etter henne er et samfunn uvillig til å se kvinner innta maktposisjoner, skrev journalisten Catherine Lovatt i Central Europe Review.

Lovatts artikkel handler om en kvinne som skapte seg om til nasjonens feministiske ideal. Hennes etter hvert imponerende merittliste innen kjemisk og medisinsk forskning kan ikke kalles en overdrivelse. Heller løgn. De eneste fagene hun taklet under sin svært korte skolegang var søm, sang og gym.

Elena Ceausescu vokste opp som fattig husmannsdatter i den vesle landsbyen Petresti i Transilvania. Hun sluttet skolen som 14-åring for å jobbe på jordene. Etter hvert flyttet hun til hovedstaden, der hun jobbet som ufaglært laboratorieassistent og syerske. Ektemannen traff hun på en samling for unge kommunister. Elena skal ikke ha vært spesielt politisk interessert, men likte det sosiale.

Kontrasten mellom bakgrunnen hennes og rollen som landets førstedame ble forsøkt kompensert gjennom voldsom propaganda og myteskaping. Elena fikk raskt en doktorgrad i kjemi, etter å ha vært gjennom noen utilstrekkelige kveldskurs. Seinere tusket hun til seg en rekke nasjonale og internasjonale utmerkelser. Før offisielle statsbesøk i utlandet fikk institusjoner i vertslandene beskjed om at Elena måtte få en eller annen æresbevisning hvis turene skulle komme på tale. I 1970 ble hun president i Det nasjonale rådet for vitenskap og teknologi, en enhet som skal ha blitt etablert spesielt for henne. Hun var også frontfigur for ICECHIM, det ledende kjemiske forskningslaboratoriet i Romania.

Mot slutten av Ceausescus regimetid fikk persondyrkelsen stadig mer bisarre utslag: Fotografier av Nikolae og Elena kunne ikke ha blå himmel som bakgrunn, siden kommunismens farge var rød. Deres navn måtte alltid trykkes på samme linje og i en spesiell skrifttype. Og busslaster med partimedlemmer ble rutinemessig skysset til stedene der Elena skulle vise seg offentlig for «spontane og entusiastiske» mottakelser under solid pressedekning.

Etter at hun og Nikolae ble henrettet 1. juledag 1989 våget mange å ta bladet fra munnen:

-  Vi publiserte rapporter med ord vi visste hun ikke kunne uttale, langt mindre forstå, uttalte en av hennes undersåtter i ICECHIM.

-  En ignorant, uskolert, primitiv kvinne, som trodde hun kunne endre sitt image med et par titler etter navnet, beskrev en rumensk diplomat i USA.

Og for så vidt kunne hun det. Image og fasade var mye, i grunnen det aller meste, for Elena. Så mye at det falske forbildet fortsatt virker avskrekkende på rumenske kvinner som ønsker å gjøre politisk karriere.

-  DIKTATORKONER kan grovt sett deles inn i to slag, mener Hans Fredrik Dahl.

-  Du har de aktive og de usynlige. I den første gruppa kan vi plassere Evita, Elena Ceausescu og Imelda Marcos. I den andre har vi for eksempel Eva Braun og Quislings kone Maria.

En som definitivt hører til i den første kategorien, er Nexhmije Hoxha, «Tiranas svarte enke». Hun skal ha vært vel så hard som sin mann, Enver Hoxha, og fikk visstnok landets grensevakter til å barbere vekk ansiktshår fra landets gjester av hensyn til moralen.

Et eksempel fra den mer usynlige kategorien, er Galina Rodionovna Lukasjenko, kona til Aleksandr Lukasjenko, som styrer Hviterussland med et stadig styggere grep om makta. Da det i januar 2003 ble dannet en eliteforening for landets mest prominente kvinner, ble førstedamen ikke invitert. Sannsynligvis fordi initiativtakerne hadde glemt at hun fantes. Hun deler ikke lenger hus med Aleksandr, men lever tilbaketrukket på et avsidesliggende kollektivbruk.

Nå bør det kanskje nevnes at Lukasjenko er skolert i trekkspillmusikk og dessuten er mer enn normalt interessert i ishockey og skiskyting. Og den slags kan jo tære på ethvert ekteskap.

Kilder:

«Talk of the Devil: Encounters with Seven Dictators» (2003), Riccardo Orizio, Central Europe Review, Honolulu Star-Bulletin, www.answers.com, www.ceausescu.org, www.thebiographychannel.co.uk, www.charter97.org og www.storenorskeleksikon.no.

Styrte med jerngrep: Elena Ceausescu hadde en aktiv rolle i sin mann Nicolaes regime i Romania. 1. juledag 1989 ble begge to henrettet.
Luksuspar: Imelda Marcos sto bak sin mann, Ferdinand Marcos, i tykt og tynt. Kanskje ikke så rart med overfloden av luksus hun kunne leve i som presidentfrue i hans korrupte regime. Imelda Marcos er fortsatt aktiv i filippinsk politikk.
<B>Føreren og hans undersått: </B> Unge Eva Braun ble isolert fra omverden og hadde en begrenset vertinnefunksjon i deres skulte forhold. - Hitler holdt henne som ei dokk i et dokkhus, beskriver Albert Speer.