Hvordan ser framtida ut?

Og hvordan smaker den?

Nylig kåret nyhetsmagasinet Time «10 ideer som forandrer verden». Det var hovedsakelig en blanding av politikk og økonomi på lista. Den viktigste ideen er et konsept som kalles «Common Wealth», hvor økonomen Jeffrey Sachs skriver om en ny måte å tenke på økonomi, fordeling og bærekraftig utvikling. På lista finnes ideer som «slutten av kundebehandling» og hvordan datasystemer, selvbetjeningsskranker, Internett og telefonsvarere endrer vårt samfunn. På femte plass, mellom en ny strategi i krigen mot terror på fjerde og krigen mot global oppvarming på sjette, ligger «Kitchen Science» - matvitenskap. Man kan lure litt på rangeringen - er det virkelig viktigere å redde majonesen enn planeten?

Men jeg er uansett glad for at det som lenge har blitt betraktet som min litt sære hobby omsider blir regnet som viktig, ikke bare pussig.

For ganske nøyaktig tjue år siden konstaterte forskerne Nicolas Kurti og Hervé This at vi «visste mindre om temperaturen inni en sufflé enn inni en stjerne». For å rette på dette etablerte de en vitenskapsgren de kalte molekylær gastronomi. Og i åra som fulgte har denne og annen matvitenskap gått fra å ikke eksistere, til å sette premissene for mye av det som blir servert på noen av verdens beste restauranter. Nå - sakte, sakte - begynner den å få betydning for hvordan vi lager mat hjemme, på helt vanlige kjøkken. Og alt som har betydning for hvordan vi spiser, har stor betydning for våre liv.