Se og kjør

Der kommer Jan Erik Larssen (32) susende på fire vinterhjul i svingene. Og der forsvant han! Mandag går siste runde, men på nyåret er «Autofil» tilbake.

{ndash}FØRSTE GANG jeg så deg på TV, tenkte jeg: « Han går på amfetamin.» Jan Erik Larssen ler høyt og skingrende. {ndash}Hæhæhææææ. Jeg som aldri har prøvd narkotika i hele mitt liv.{ndash}Men så leste jeg et sted at du var kristen. Da falt ting på plass.{ndash}Jeg har alltid hatt mye energi og høyt tempo. Jeg er morgenfugl, spretter opp. Fem er ikke noe problem, seks er jeg skikkelig våken. Mamma lurte på om jeg hadde MBD eller noe og fikk meg sjekket. Legen konstaterte at hjertet mitt slår for fort. {ndash}For fort?{ndash}Ja! Det er ikke farlig, sa legen: «Noen hjerter slår sakte, noen slår fort, og hans slår veldig fort.» Mamma brukte det som unnskyldning: «Dere må være snille med Jan Erik. Husk at hjertet hans slår for fort.»NOK EN DAG på jobben. Jan Erik Larssen er som vanlig sprekkfull av energi og entusiasme. Mannen som har gitt bilismen et ansikt, mannen som har tatt et oppgjør med bensinavgifter og bilavgifter. Mens vi i årevis har fått prentet inn trafikksikkerhet og at bilen er et nødvendig onde som forurenser og dreper, har han slått neven i panseret og sagt at vi skal være stolte av bilen. Bil er gøy. Og dermed har han satt ord på følelsene til hundretusener av undertrykte menn med olje under neglene og Biltema-katalog på nattbordet. {ndash}Det er sjelden at jeg blir personlig betatt av en bil, sier Jan Erik Larssen. Nå sitter vi i en rød Alfa Romeo 156 GTA Sport Wagon. {ndash}Jeg elsker biler og blir lett begeistret. Men jeg er blitt bortskjemt. Det er sjelden jeg tenker: «Søren, denne har jeg lyst på!» Men denne her, sier Larssen. Han tråkker ned pedalen, det gnistrer i illsinte italienske hestekrefter. {ndash}Denne her, gjentar han. Vi presses bak i setene og vingler innover en svingete vei i Lierdalen utenfor Drammen. {ndash}0{ndash}100 på 6,3 sekunder, V6-er, 3,2 liter, 250 hester, manuell sekstrinns kasse. Hæhææææ!{ndash}Det er sekstisone her!{ndash}Man skulle tro at bilen var laget for meg. Der bor jeg!Larssen har snudd seg. Med høyre hånd over venstre skulder viser han hvor han bor, der oppe i åsen hvor han nå bygger et 10,4 meter høyt tårn til sin kone og sine to barn. {ndash}Du må se på veien!{ndash} Jeg krasjer aldri.DET HELE BEGYNTE da Jan Erik Larssen fikk frie tøyler til å lage sitt eget TV-program. Det førte altså til programmet «Autofil». Nå er Autofil både blitt bilmesse og bilblad.{ndash}Hadde jeg vært smart, kunne jeg vært rik. Det var jeg som fant på navnet og laget konseptet. Hadde jeg registrert det på meg, hadde jeg hatt mange millioner nå, sier Larssen. I stedet var det NRK som gikk til patentstyret og fikk patent på merkenavnet Autofil. Når noen nå vil bruke navnet, raser pengene inn på kontoen til rikskringkastingen. {ndash}Men jeg får bra lønn, da. Det siste halve året er jeg blitt innkalt tre ganger til sjefen: «Jan Erik, se på lønna di. Du må ha mer!» Opp i lønn, opp i lønn. Seinest for to uker siden gikk jeg opp i lønn. {ndash}Hvor mye tjener du nå?{ndash}Det kan jeg ikke si. Men jeg fortjener det jeg får. Søren! NRK tjener masse penger på dette. Bladet selger sinnssykt bra. Første nummer solgte 64000. Det er helt rått. {ndash}Og du får ingenting?{ndash}Ikke provisjon, nei. Men jeg får betalt for det jeg skriver. Penger har aldri vært min motivasjon. Jeg tjener nok og har det fint. ET ELLER ANNET sted inne i Larssens enorme islandske dunjakke ringer en telefon. Det er kona. Han traff henne i Skien i 1985. Hun var femten.{ndash}Jeg var nesten femten og hadde langt krøllete hår, lilla skjerf, var fra Bærum og var litt stjerne. Hun var den peneste jenta jeg hadde sett og var i en helt annen klasse enn meg. Men etter 172 brev ble de kjærester. Og da de var nitten, giftet de seg. Hun er blomsterdekoratør. {ndash}Å finne den rette og alt det der, tror vi på. Og vi har det bedre nå enn vi noen gang har hatt det. Vi beundrer hverandre, og begge føler at vi fikk noe uoppnåelig. Og så bruker vi masse tid på hverandre. Ser sjelden TV. Vi sitter heller og prater.{ndash}Hvilken bil har hun?{ndash}Honda Jazz. Det er den som skulle hete... sier Larssen, ser seg rundt. Og sier med lav pipestemme:{ndash}... Fitta. I alle andre land heter den jo det. Kona er ofte med når de spiller inn programmer. En gang testet han og kona bil i Lierdalen.{ndash}Og idet vi sier til hverandre «å fy søren hvor vakkert det er i Lierdalen», står det et visningsskilt. Vi kjører opp og finner plassen i livet. Helt øverst i åsen, på en pynt, med utsikt over hele Lierdalen fra Oslofjorden til Drammensfjorden. Nå skal vi bygge tårn på 10,4 meter. {ndash}Et tårn? {ndash}Snekkerne kommer til uka. Annenetasjen bare forsvinner opp i lufta. Det blir franske, tredelte skyvedører i glass som går ut i hjørnet. Og når du skyver disse dørene tilbake, blir hele tårnrommet som en åpen veranda. Dødskult, sier Larssen. {ndash}Hvor mange omskrivninger for «fyyyy faen» har du?{ndash}Åh, det vet jeg ikke. Jeg banner jo aldri. «Hengande», kan jeg si. «Grønnbakken», «skauen», «herlig fred» og «kjære tid». Det er bare sånne gammelmanns uttrykk. «I himmelens navn», kan jeg si. «Inni hamperæva», det er ett av de styggeste jeg kan. FAREN VAR GENERALSEKRETÆR i Baptistsamfunnet og prest. Jan Erik er født på Lillehammer, flyttet deretter til den ene siden av Drammen, så til den andre siden, deretter Hunndalen, og så til Bærum. {ndash}Jeg måtte bli kjent med nye mennesker hele tida. Da må man vise seg for å overleve. Da han var 15 år, døpte han seg. Nå er han ikke med i noen menighet, og ser på de ulike trossamfunnene som politiske partier. {ndash}Som bruker masse energi på å krangle om hvem som mener det rette og har den beste liturgien. Og som støter fra seg alle som ikke passer inn. Hva tror disse kristne lederne at de er? Se dem for deg når de en gang står foran Sankt Peter og sier: «Du, Sankt Peter, jeg har gjort en grovsortering for deg. Her har du ei liste med navn på alle de prostituerte jeg har møtt, her har du homsene. Du kan bare sende dem rett til helvete.» Larssen er i fistel, han skriker: {ndash}Hvem tror de at de er? Han er kjent for å ha et sterkt temperament. {ndash}Når jeg ikke får mat, blir jeg vond mann. En gang sto jeg i kø på vei hjem, og jeg var sulten og sint. Og så kom en frekk taxi og ville inn foran meg. «Du kan prøve deg,» tenkte jeg. Og han prøver seg, han presser seg inn! Jeg setter bilen i første gir, og dundrer inn i døra hans. Han ut av bilen, jeg ut av bobla. Så møter han blikket mitt, og han ser at «den fyren er sinnssyk». Og jeg var sinnssyk. Jeg var varm, sliten, sulten, sint og sinnssyk. Og han snur! Han setter seg rolig inn i bilen og kjører av gårde. Gudskjelov. Jeg kunne havnet i fengsel der. Hæhææææ. hallgeir.opedal@dagbladet.no