Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Seiersgang

Ikke all norsk mat er til å gråte av. Bare den beste.Diskutér mat!

NORDMENN HAR et merkelig forhold til sin egen mat. Når temaet norsk mat kommer opp, vekkes en masochistisk meddelelsestrang hos selv de mest dannede eller patriotiske nordmenn.For et par år siden var jeg på en middag med norske akademikere, til ære for en betydningsfull tysk filosof på norgesbesøk. Samtalen gikk trått, slik den ofte gjør når æresgjesten er så distingvert at ingen riktig tør å si noe. Så spurte gjesten om noe med norsk mat. Et helt uskyldig spørsmål, en forlengelse av en kompliment for maten. Plutselig lysnet folk opp. «In Norway we eat rotten fish!» erklærte en amanuensis, som hittil hadde stirret beskjedent ned i fanget. «We eat fish that has been soaked in lye! You know, paint remover!» ropte en professor som er mest kjent for megetsigende taushet og kronglete resonnementer. Og sånn fortsatte det. Nesten alle rundt bordet hadde noe fælt å si om norsk mat. Den distingverte tyske opphavsmannen til en kjent kommunikasjonsteori ble stadig mer forferdet og fascinert etter hvert som samtalen utartet. Han fikk høre om rakefisk, brunost, kompe, prim, lutefisk og smalehovud {ndash} der øynene er den største delikatessen. Før han gikk, må inntrykkene fra den gode maten han hadde ment å komplimentere, ha blitt nesten helt visket ut. DENNE KULTURELLE flagellantismen er noe man møter overalt. Er maten vond, har den enten mye stram smak eller nesten ikke noe smak og ekkelt utseende eller konsistens, da er den norsk, og da digger vi å prate om den. Er den mindre egnet til å sjokkere, blir den oversett, eller ikke tenkt på som norsk.I noen tilfeller er vår ringeakt for egen mat en grei ting. Jeg feller ingen tårer for lapskausen, sviskekompotten og vassgrauten. Men det hender titt og ofte jeg gråter en skvett for seibiff med løk. Er det noen rett som fortjener å gå sin seiersgang over landets tallerkener, så er det løkene som har blitt stekt så lenge at de er vidunderlig søte {ndash} i mitt tilfelle krydret med nellik, og saltet med mine egne tårer {ndash} og den undervurderte seien, som er aller best når den er sprøstekt i panna. Seibiff med løk er en av de rettene som er nesten geniale i sin enkelhet. Da Terje Ness vant kokkekonkurransen Bocuse d\'Or i 1998, var det med en deilig og ekstremt kronglete rett basert på norsk sei. I etterkant har han flere ganger kommentert at han nok foretrekker seibiff med løk framfor det han hadde framstilt ved hjelp av alle kokkekunstens regler.Det finnes neppe bedre norsk tradisjonskost enn seibiff med løk. Det er ikke en rett som kan skremme tyske filosofer eller andre besøkende {ndash} men den kan kanskje gjøre noe annet, noe bedre. Jeg har lagd seibiff med løk til temmelig kresne utenlandske venner, og deres kommentarer har nesten alltid vært at «dette er da veldig elegant mat», og de har sammenliknet den med mat de har spist i Italia og Sør-Frankrike. Det er ikke slik vi er vant til å tenke på norsk mat. Men det er de som har rett og vi som har blitt forblindet, eller begynt å se verden med saueøyne. SEIBIFF MED LØKJeg steker fisken med et par nellikspiker, og det gir den søte løken en ekstra dimensjon. Steker du fisken i bacon- eller ribbefett, blir den ekstra god.Du kan lage løken ferdig opptil et døgn i forveien, og bare varme den like før du skal servere. Men fisken bør være så fersk som mulig. Nok til 46 løk 2 ss smør2 ts sukker 4 nellikspiker 800 g seifilet, med skinn, skåret i 4 bitersalt 2 ts hvetemel 2{ndash}3 ss baconfett, ribbefett eller smør nymalt svart pepperSkrell løk og skjær den i 1 cm tjukke skiver. Varm smør over middels varme i ei stor panne. Ha i løk og stek i 10 minutter, snu løken fra tid til annen. Ha i sukker og nellikspiker og stek videre i 15 minutter over lavere varme, inntil løken er myk, lysebrun og søt. Er den altfor blek, kan du skru opp varmen litt, men pass godt på at den ikke brenner seg. Ha fisken i ei gryte med iskaldt vann og isbiter og la stå i 15 til 20 minutter, eller ha fisken i et dørslag under rennende kaldt vann i 15 til 20. Tørk godt med papirhåndkle. Gni filetene med salt og strø over litt mel. Varm baconfett i ei panne. Ha fisken i panna og stek den med skinnsida opp i 1 minutt, snu og stek videre med skinnsida ned i 5 til 7 minutter, til den flaker seg villig når du pirker i den med en gaffel. Fjern nellikspikerne fra løken og kast dem. Ha løken på tallerkener, legg fisken oppå, krydre med salt og pepper og server. andreas.viestad@dagbladet.no

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media