Seilivet

Det er håp i hengende snøre.

Du kommer ikke lenger ut på landet enn hit, ytterst på Spindhalvøya, ute i havgapet, en mil til riksveien, nesten to mil til nærmeste butikk. En rørlegger som etter mye styr hadde klart å følge mine instruksjoner utover stadig smalere veier - først asfalt, så grus, deretter forbi postkassene på en gjengrodd gras- og småsteinvei - sukket dypt når han skuet utover gårdsplassen, der høner, ender og geiter spankulerte fredelig.

- For et sted å holde til, sa han med brei lyngdalsdialekt.

- Ja, det er deilig her på sommeren, svarte jeg optimistisk.

Så forsto jeg plutselig at han hadde ment det motsatte.

- Hrrmf. Hutaheiti, spør du meg, sa han.

Det kan man ikke være uenig i. Spind var en gang i tiden en egen kommune, med rådhus, sparebank, landhandel, en rekke grendeskoler og bedehus - ofte i kombinasjon - en bonde i hvert hus, og fire sauer og én ku i hver låve. Og ettersom all ferdsel foregikk til sjøs, lå man sentralt til, og med båt var det kort vei til alt.

Men tida innhentet Spind. Det ble umulig å drive landbruk på kuperte miniatyrgårder, og med veien ble avstandene større, ikke mindre. En slak nedgangstid gjorde halvøya til et sted for spesielt interesserte, så fjerntliggende at selv lyngdøler mente at dette var for langt ut på landet.

Men slik isolasjon kan ikke vare. I nærmeste fjordarm har Selvaag etablert et enormt feriesenter for folk som jakter på fred og idyll. Med dette kommer en ting man ikke har sett her ute på generasjoner: en butikk. Og en annen ting som aldri før har vært på den gudfryktige halvøya: en kafé - med skjenkebevilling og à la carte meny.

Seilivet

Det er ikke uten en viss ærefrykt vi setter oss i snekka og stevner inn mot dette moderne tilskuddet til ødemarken. Kan man gå med denne buksa ute blant folk? Kanskje virker det litt bondsk med tresko?

Vi blir nesten svimle i møtet med alle bygningene, en nybygd og vakker sørlandsby der det før var gjengrodd beitemark, og rosa skjorter der det før var vadmel. Ferske aviser, pålegg, sjampo, iskrem - slik uendelig luksus. Og restauranten har utskeielser som pasta, sitronmarinert kylling og kremet fiskesuppe, laget på fin fisk «fra hele landet». Men enten er vi ikke godt nok kledd til å få plass ved et av bordene, eller så er servitøren litt bråere enn vi er vant til. Det ender i hvert fall opp med at vi må forlate stedet enda mer sulte enn da vi kom.

Og med dette er klokka stilt tilbake igjen - vi må skaffe egen mat. Den trygge dunkinga fra snekka akkompagnerer oss hjemover over speilblank fjord, mens rigla henger etter båten.

På øya som kalles Madagaskar er det dåp, akkurat som i gamle dager, og lokalhistoriker og snekkeeier Theis Martin Theisen frakter folk over fjorden. Madagaskar ble etablert av nyfrelste spindværinger, og øya ble brukt til å dyrke poteter. Potetene ble solgt til inntekt for misjonen - slik ble åndelighet, poteter og det internasjonale forent på ei lita øy uti havgapet. Theisen kan fortelle at det stadig ble talt om «tornen i kjødet» da det ble avholdt misjonstreff.

Og støtt som det er - som et minne om gamle dager - napper det i snøret. Det gjør det ellers aldri, med mindre det er makrell. Men denne gangen er det storfangst, eller i hvert fall nok til middag. Bøtta fylles opp med sei, som var vi i Nord-Norge.

Seien er en fisk ingen skryter av, den er gammeldags, lagd for overlevelse, ikke nytelse. Men hvis man gjør som i Nord-Norge, og koker den i salt vann og serverer den med smør og flatbrød - eller nypoteter - da skal du være hardt presset for å finne noe bedre. Det måtte i tilfelle være tornen i kjødet.

KOKT SEI MED DILLSMØR

Hvis du har fisket din egen sei, eller fått tak i sprellfersk småsei, er dette den beste måten å servere på - uten annet enn smør og brød. (I dette tilfellet har jeg dillsmør, men det er ikke nødvendig.) Fisken får en deilig søtsmak, nesten som en mild skalldyrsmak når du lar den ligge i vannet.

ALT DU TRENGER: Kokt, selvfiska sei, godt smør og gjerne noe hvitt i glasset. Alle foto: METTE RANDEM
ALT DU TRENGER: Kokt, selvfiska sei, godt smør og gjerne noe hvitt i glasset. Alle foto: METTE RANDEM Vis mer

Server med kokte poteter og brød, og gjerne litt sennep. Jeg liker både styrken fra dijonsennep og den snille sødmen fra kornete skånsk sennep.

Nok til 4

4 småsei, omtrent 400 gram hver

1 dl salt

3 ss hvitvinseddik

2 laurbærblad

12 svarte pepperkorn

100 g usaltet smør, skåret i terninger, romtemperert

2 ss finhakket dill

1 fedd hvitløk, knust

1 ts finmalt sitronskall

1 ss sitronjuice

salt og nymalt svart pepper

Skrap og rens fisken og del den i skiver. Kok opp en stor gryte med godt saltet vann. Ha i eddik, laurbærblad og pepperkorn. Ha fisken i vannet og kok opp. Skru av varmen og la fisken trekke i sju til ni minutter.

Bland smør, dill, hvitløk, sitronskall, sitronsaft og eventuelt salt og pepper. Sett gjerne i fryseren i et par minutter for at den skal bli litt fastere, eller legg dillsmøret i isvann.

SMØRKOKTE NYPOTETER MED URTER

Jeg synes kanskje at seien, med sin enkle smak, er best for seg selv. Men til nesten all sommermat er det deilig med nypoteter. Jeg koker dem først i vann, som vanlig, deretter koker jeg dem i urtesmør. Det gir masse smak samtidig som du beholder den milde nypotetfølelsen.

1 kg små nypoteter

50 gram smør

2 ss urter, salvie eller rosmarin eller timian

Eventuelt tre fedd hvitløk, knust med flatsiden av en kniv

Kok poteter som du pleier, gjerne i salt vann. Prikk potetene med en gaffel. Smelt smør i ei gryte (gjerne den samme som du kokte potetene i). Ha i urter og eventuelt hvitløk. Kok på middels varme i fem til ti minutter. Skru av varmen og la stå i noen minutter før du serverer.

SITRONMARINERT KYLLING MED MANGE URTER

Jeg vet ikke hvordan den sitronmarinerte kyllingen smakte på Farsund Resort, men dette er min variant - og den er i hvert fall god. Med ekstra mye urter, i dette tilfellet også sitronmelisse som jeg tror gir mer sitronsmak enn selve sitronen.

1 kylling

Saften fra én sitron

Salt

Mange friske urter, blant annet sitrontimian, sitronmelisse og salvie

Eventuelt ti fedd hvitløk

1 til 3 ss smør

Gni inn kyllingen med sitronsaft. La stå i noen minutter. Gni inn med salt og urter, ha på smør. Pakk inn i folie og bak i oven ved 200 grader i om lag en time. Hvis du vil ha gyllent skinn, pakk opp folien og stek i 15 minutter utildekket - la det stå en ildfast form under for å samle opp væske.

avi@dagbladet.no

SOMMERPOTET: Smørkokte nypoteter med litt hvitløk og urter.
VÅGORNAS BRUCE LEE: Der Andreas Viestad ferdes, er ingen fisk trygg.
HEKTET SEI FAST: Hittil i sommer har minst tre torsk, ei flyndre og ei bøtte med småsei måttet bøte med livet. Og ennå skriver vi bare 2. august...
SEI YOU, SEI ME: Av og til trenger man ikke all verdens muligheter for at livet skal smake bra. Kokt sei, litt smør og godt selskap av onkel Fredrik. Og gjerne en Sancerre.