FØR:
Jeg kunne våkne om morgenen med panikkanfall fordi jeg hadde drømt at jeg hadde spist potetgull. Dette var på den tiden jeg var på mitt aller dårligste, og kunne bruke seks, sju timer i løpet av en dag til å lese om kosthold.
Til slutt var det ikke mer å lese, og jeg måtte gå over til legebøker. Jeg hadde bulimi, og alt dreide seg om kropp og utseende. Jeg er utdannet frisør, og jobbet som dette i sju år. Men jeg trivdes egentlig aldri, og mye av grunnen var nettopp spiseforstyrrelsene. Det føltes som at jeg levde utenfra og inn. Ting dreide seg om ytre ting, og jeg følte absolutt ikke at jeg var i kontakt med mitt eget indre - og den jeg egentlig var. Yrkesvalget hjalp jo heller ikke akkurat på situasjonen, der jeg pyntet på andre folks utseende mens jeg så meg selv i speilet sju timer om dagen. Etter hvert ble jeg mye borte fra jobb, med sykemeldinger og egenmeldinger. Til tross for at jeg omtrent alltid smilte, så var jeg fullstendig tom innvendig. Samtidig ble jeg også mer og mer stresset og deprimert. Burde ikke livet være noe mer enn dette?
Med Dagbladet Pluss kan du dykke ned i en verden av eksklusivt innhold som berører, beriker og begeistrer
Kom tett på de sterke historiene. Bli med på innsiden og bak fasaden. Ta gode valg i hverdagen ved hjelp av våre tips, tester og guider.
Du kan si opp når som helst.
Her finner du bruker- og abonnementsvilkår.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger