Sekt finansierte kjempemoské med kleskopier

1 av 14 solgte varer i verden er falske.

PIRATKOPIERING har blitt en industri som omsetter for mange milliarder kroner årlig. De store luksushusene bruker store pengesummer på å stoppe virksomheten, men kjemper foreløpig en tapt kamp.

Mange av de som selger klær, ur og andre kopierte luksusvarer på gata i Europa eller USA, er muslimer som tilhører sekten og broderskapet Mouride, ifølge boka Deluxe.

Forfatter Dana Thomas hevder at mange av dem er fra Senegal, og at de mange millionene de tjener på å selge kopierte caps og klokker til 400 ganger produksjonspris går rett til basen i Afrika.

Her, i Touba i Senegal - kjent som «Lille Mekka» - har kopi-pengene bidratt til å bygge et universitet, radio- og tv-stasjoner og en av verdens største moskeer - med et 87 meter høyt tårn dekket med importert marmor verdt 50 millioner kroner.FENOMENET PIRATKOPIER er langt fra noe nytt.

I antikkens Roma, i Hellas og Egypt, i Maya- og Inka-riket, hos indianerne i Amerika og keiserens Kina:

Til alle tider har segl og spesielle tegn blitt brukt for å vise eiendelenes opphav. Vi vil vite hvem som har laget det vi kjøper.

I middelalderen dannet håndverkerne laug og foreninger som ga dem muligheten til å sette ekstra kvalitetsstempler på produktene sine.

Med masseproduksjonens inntog under den industrielle revolusjon, ble det verre å spore et produkt tilbake til en enkelt håndverker.

Sekt finansierte kjempemoské med kleskopier

Gjennom hele det tjuende århundret ble logoen mer og mer viktig for bedriftene - logoen beskyttet produktet mot kopiering og skilte det fra konkurrentene. Et registrert varemerke ble det nye tegnet på kvalitet.

I dag er spesielle logoer, særlig de som forbindes med luksus, ettertraktet for sin evne til å plassere et menneske høyt oppe i samfunnet.

Dette ønsket om å forbindes med et produkt og en livvstil som ikke mange har råd til i det virkelige liv, har banet vei for kopimakerne.

Og dette har skjedd i mange, mange år.

DEN ROMERSKE POLITIKEREN og filosofen Cicero (106 f.Kr - 43 f.Kr) var en gang en outsider i samfunnet, med et dypt ønske om å bli akseptert av de rike og mektige.

Men så gjorde han noe genialt. Cicero brukte et svimlende beløp - en million sestertier, tusen ganger den gjennomsnittlige årslønna i Roma den gangen - på et luksuriøst spisebord i sitrontre.

Bordet ga ham en inngangsbillett til de mest eksklusive sirklene. Plutselig måtte alle de nyrike i Roma ha et like flott bord som Cicero.

Men siden de ikke hadde råd til å bruke like mye penger, hyrte de håndverkere til å kopiere Ciceros bord i billigere treverk.

Skulptører kopierte datidens vakreste statuer i billige materialer. Slik kunne de middels rike også pryde hagene sine med ekstravagant kunst.

KOPIERINGEN FORTSATTE i hundrevis av år. 

Louis Vuittons mønstre ble hyppig kopiert på 1800-tallet, og i 1948 opplevde en fransk kvinne en hjerteskjærende skuffelse.

Hun hadde betalt Christian Dior i dyre dommer for en eksklusiv kjole - som hun kort tid etter så en annen kvinne bære en kopi av på en nattklubb.

Det førte til at fransk politi startet en etterforskning som etter seks år endte med at en kopieringsbande ble arrestert. Gjengen hadde bestukket syersker for å få tak i mønstre og betalt modeller for å stjele med seg antrekk de senere kunne kopiere, skriver Dana Thomas i boka Deluxe.

Gjennom 70- og 80-tallet var kopiering ingen stor industri. Det ble solgt kopier av luksusmerkenes klokker, solbriller og t-skjorter på gata, men de fleste skjønte at dette var uekte varer. Kvaliteten var dårlig, og prisene lave. Luksusbransjen brydde seg ikke noe særlig om det.

To ting forandret dette bildet: Kina gjorde seg gjeldende - og luksusen var blitt «demokratisert».

Når luksusmerkene vokste seg store og begynte å sikte seg inn mot middelklassen, trodde de tilbehør og parfyme ville tilfredsstille dette markedet.

Men middelklassekvinnene ønsket seg de mest eksklusive klærne - og de kunne få råd til dem ved å skaffe seg gode kopier og late som om de var ekte.

OMTRENT SAMTIDIG ble det innført kapitalistisk markedsøkonomi i Kina, og landet ble hele verdens billige systue.

Effekten av disse to faktorene var dramatisk, og kom helt overraskende på luksusbransjen.

Siden 1993 har økningen i kopiering av alle varer - alt fra DVD-filmer til legemidler - økt med 1700 prosent, ifølge den italienske anti-kopierings-stiftelsen Indicam.

En liknende koalisjon i USA, IACC, anslår at opp mot 7 prosent av alle varer som omsettes på verdensbasis, er kopier. Dette tilsvarer omkring 3000 milliarder kroner, ifølge Deluxe.

Politisjefen i New York anslår at ulovlig salg av kopierte varer koster byen 5 milliarder kroner årlig i tapte skatteinntekter.

ALT FRA FERRARI-BILER til mineralvann finnes i dag i kopi-utgaver. Men moteklær er blant de mest kopierte varene, fordi mote er enkelt og billig å kopiere og minst like enkelt å selge.

FBI mistenker ifølge boka at bombeangrepet mot World Trade Center i 1993 var finansiert ved salg av falske luksus-t-skjorter.

Global Anti-Counterfeiting Group anslår at 11 prosent av verdens klær og fottøy er kopier, og de økonomiske tapene for moteindustrien er ifølge World Customs Organization på ca. 45 milliarder kroner årlig.

DE STORE MOTEHUSENE satser enorme ressurser på å stoppe kopieringen. Louis Vuitton har alene 40 advokater og 250 utegående etterforskere. Selskapet bruker 90 millioner kroner i året på å motarbeide miljøene som kopierer de luksuriøse veskene og koffertene.

Salget foregår overalt, i alle verdensdeler - og i økende grad på nettet.

Juvelergiganten Tiffany & Co. og luksushuset LVMH har begge saksøkt nettmarkedet eBay - med bakgrunn i at mellom 80 og 90 prosent av alle Tiffany-, Louis Vuitton- og Dior-artikler som selges på eBay er kopier.

Men ikke alle moteskapere river seg i håret over kopieringsindustrien. Louis Vuittons sjefdesigner Marc Jacobs sier til Dana Thomas at han syns kopiering er helt fantastisk.

- Så lenge jeg har vært her, har alt vi har laget, blitt kopiert. Vi håper på å skape produkter som folk begjærer, sier Jacobs.

Prada-sjef Patrizio Bertelli er enig i Jacobs\' tankegang:

- Jeg ville blitt mer bekymret hvis produktene våre ikke ble kopiert, sier han i boka.

I morgen: «Her skifter kvinnene midt på butikkgulvet»

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

FINANSIERT MED PIRATKOPIER: Ifølge boka Deluxe er den store moskeen til Mouride-sekten i Touba i Senegal bygd med penger fra salg av kopier av moteklær og luksusartikler.
HISTORISKE KOPISTER: Den romerske filosofen og politikeren Cicero brukte 1000 årslønner på et forseggjort bord i sitrontre. Snart ville de nyrike i Roma ha et liknende bord, men siden de ikke hadde like god råd ba de håndverkere om å kopiere Ciceros bord i billigere treverk.
POPULÆRE KOPIER: En vakt studerer utstilte kopier av Louis Vuitton-vesker i Beijing.
GATEBOD: Mye av omsetningen av piratkopierte luksusvarer foregår fra boder på gatenivå. Her i Beijing leser selgerne i kataloger fra motehusene som har originalene av det de selger til lavpris.
- HAR BYGD EN HEL BY: Ifølge forfatter Dana Thomas har de store pengesummene som senegalesiske piratkopi-selgere har tjent på å selge caps, ur og t-skjorter, gått til å bygge opp Mouride-sekten i hjemlandet.
TATT PÅ FERSKEN: Politiet i Dakar må ofte ta beslag i store leveranser med kopivarer. Her er det DVD-filmer som blir tatt hånd om.