Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Store gutter gråter også:

Selvskading

Mange gutter kamuflerer selvskading som idrettsskader eller merker etter slåsskamper.

Selvskading

Gutter kamuflerer ofte selvskading slik at det ser ut som om de har vært i slåsskamp eller har skadet seg under idrett. Det gjør gutters selvskading mye vanskelig å oppdage enn jentenes.

- Gutters selvskading er vanskeligere å oppdage enn jentenes, sier Bo Møhl, professor i klinisk psykologi ved Aalborg Universitet og psykolog på Psykiatrisk Center i København. Møhl er en av få som har undersøkt selvskading blant gutter:

- Der kvinner ofte kutter seg, kan mennene slå seg selv med knyttneven i ansiktet eller med en tung gjenstand. Noen gutter slår også hånden i en vegg eller en mur. Jeg har møtt flere som har brukket hånden på den måten. Mens jentenes merker er lett synlige og kan oppleves som skamfulle, er guttenes blåmerker macho. En gutt kan enklere bortforklare selvskadingen ved å si at han har vært i slåsskamp eller har skadet seg under idrett.

I 2012 gjennomførte Møhl og den norske psykologen Annika Skandsen en undersøkelse blant nesten 3000 danske gymnaselever. Den viste at 21,5 prosent av elevene på et tidspunkt i livet hadde skadet seg selv med vilje en eller flere ganger. 17 prosent av guttene og 16 prosent av jentene oppga at de hadde skadet seg selv det siste året. 15 prosent av disse guttene sa at de hadde skadet seg selv mer enn 20 ganger i løpet av ett år, mens bare seks prosent av jentene hadde skadet seg selv like ofte. Studien viste også at mens jentenes selvskading avtok i løpet av gymnastiden, vedvarte guttenes selvskading i større grad.

«En gutt kan enklere bortforklare selvskadingen ved å si at han har vært i slåsskamp eller har skadet seg under idrett.» Bo Møhl

Enkelte undersøkelser har vist at direkte selvskading forekommer fire til seks ganger oftere hos jenter enn hos gutter. Møhl påpeker at denne kjønnsfordelingen kun viser seg i undersøkelser som eksempelvis omfatter selvmordsforsøk ved å ta overdose av medisiner.

-Undersøkelser som ikke inkluderer selvmordsatferd, viser en lik fordeling av selvskadende adferd hos begge kjønn. Gutters selvskading blir ofte oversett. Det har lenge bidratt til at vi tror at selvskading er sjeldnere blant gutter enn jenter, sier Møhl til Magasinet.

Eksperter mener årsakene til selvskading er sammensatte. Stort ytre press på å være flink både faglig, sosialt, utseendemessig og i arbeidslivet blir ofte nevnt. Line Indrevoll Stänicke er psykologspesialist og phd-stipendiat ved Lovisenberg sykehus og UiO. Hun forsker på ungdoms opplevelse av egen selvskade, og sier selvskading kan forstås som et forsøk på å bli kvitt eller regulere ned vonde og overveldende følelser uten først å ha bearbeidet dem mentalt. Hvordan vi som barn opplever å bli møtt og tolerert, har betydning for utviklingen av selvbildet vårt. Det påvirker i hvilken grad vi utvikler evne til å forstå, akseptere og uttrykke våre egne følelser. Mennesker som har hatt insensitive eller fraværende omsorgspersoner kan utvikle en unnvikende relasjonsform som tar hensyn til omsorgspersonenes sårbarhet, men hindrer deres egen utfoldelse og kjennskap til seg selv. For stort fokus på hvordan andre vurderer ens eget utseende og prestasjoner, kan også føre til fremmedfølelse og tomhet, og bidra til depressive symptomer.

store gutter gråter også
Dobbelt så mange menn som kvinner er i rusbehandling.
les mer om menn og rusmisbruk

- Mange ungdommer har bekymringer, depressive plager og episoder med selvskading uten at deres nærmeste vet om det. Den destruktive atferden kan være vanskelig å forstå for andre, og også for dem selv. Noen kan isolere seg sosialt, men for andre kan selvskading bli en stor del av identiteten og selvforståelsen, sier Stänicke.

Professor Bo Møhl mener at selvskading nå er så utbredt at det også brukes til å skape felles identitet blant ungdom. Den dyrkes blant annet på sosiale medier:

- Mange unge er konstant på sosiale medier og blir hele tiden vurdert med likes. De har få pauser der de bare kan være seg selv. Jeg mener den yngre generasjonen er blitt dårligere til å forstå og kommunisere følelser, å såkalt «mentalisere». Tidligere var vi flinkere til å håndtere og bære konflikter. I dag er lunten kortere og frustrasjonsterskelen lavere. Om man er flink til å mentalisere og tenke psykologisk, er det også lettere å håndtere det som er vanskelig, mener Møhl.

«Tidligere var vi flinkere til å håndtere og bære konflikter. I dag er lunten kortere og frustrasjonsterskelen lavere.» Bo Møhl

Mentalisering handler om evnen til å forstå egne og andres atferd i lys av mentale begreper som intensjoner, fantasi, tanker og følelser. Flere undersøkelser viser at selvskaderne er såkalt alexityme – at de mangler ord for følelser og synes det er vanskelig å differensiere en følelse fra en annen. Flere selvskadere beskriver det å skade seg selv som en slags sikkerhetsventil som de bruker for å dempe skyldfølelse og når følelsene står i fare for å koke over. Andre bruker selvskade som stressmestring, ved å flytte oppmerksomheten bort fra de vanskelige følelsene. Andre forklarer selvskadingen med et ønske om å påvirke sin relasjon til andre, enten ved å få slutt på plaging, få oppmerksomhet eller hjelp og å få kontroll over eller komme nærmere andre. Felles for de fleste er at selvskadingen brukes som en mestringsstrategi eller selvmedisinering i forhold til indre smerte. Mange av selvskaderne har vanskelig for å forstå hva som skjer i dem og skjelne mellom følelser som sinne, selvhat, angst, depresjon og stress.

Utenlandske undersøkelser viser at flere av selvskaderne opplever ikke å bli trodd på at de har det vondt ettersom de skader seg fysisk. Mange skiller også tydelig mellom selvskading og selvmordsforsøk, og noen sier at det er lett å bli avhengig av selvskading.

- Når ungdom ble spurt om hva som er viktig at foreldre og hjelpere fokuserer på for å hjelpe dem som selvskader, svarer de at de trenger å bli akseptert og møtt med en ikke-dømmende holdning, få hjelp til å få bedre relasjoner til voksne generelt, ha mindre skolepress og eventuelt få behandling, sier Line Indrevoll Stänicke.

Bo Møhl har også funnet en kobling mellom direkte selvskade som å skjære eller slå seg, og indirekte selvskade som å drikke seg til blackouts, bruk av hardere stoffer og spiseproblemer. Indirekte selvskading kan også inkludere risikofylt seksuell aktivitet, uforsvarlig bilkjøring eller å unngå å ta livsviktig medisin. Unge som driver med indirekte selvskading, har også en større risiko for å drive med direkte selvskading.

- Har man en indirekte selvskadende adferd, er sannsynligheten stor for at man også gjør direkte skade på seg selv. For gutter er det nesten 50 prosent risiko for at de også har problemer med direkte selvskade, hvis de har en indirekte, selvskadende adferd. For jenter er det tilsvarende tallet rundt 25 prosent, sier Bo Møhl.

«Har man en indirekte selvskadende adferd, er sannsynligheten stor for at man også gjør direkte skade på seg selv.» Bo Møhl

-De fleste som skader seg er helt «vanlige» unge, som ikke har opplevd noe traumatisk. De er snarere styrt av et ønske om at være perfekt. Undersøkelser viser at perfeksjonisme og høy grad av selvkritikk også kan øke risikoen. Unge som får gode karakterer på skolen, som er pene, har mange venner og ser ut som om de er vellykkede, kan også skade seg selv. Den unge mannen, som ikke får toppkarakter på skolen eller blir utsatt for kritikk, kan straffe seg selv med selvskade. Den fysiske smerten han da påfører seg, gjør at han en stund klarer å glemme skammen og den psykiske smerten, sier Bo Møhl.

Menn ruser seg mer, er mer voldelige og tar oftere livet sitt enn kvinner – men søker sjeldnere hjelp. I serien «Store gutter gråter også» snakker Magasinet med kjente menn om følelser og med noen av våre fremste eksperter på psykisk helse. All forskning viser at det er god folkehelse i å være åpen om vanskelige følelser. Rådet for psykisk helse (psykiskhelse.no) støtter opp om prosjektet.

les alle sakene her
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media