- Send mor ut av kjøkkenet

Når far vil bli flinkere hjemme, tviholder mor på kontrollen. Slik forblir likestilling på hjemmebane bare pene ord.

ETTER TRETTI ÅR med likestilling er det kvinnene som bremser. I tretti år har mødre insistert på at fedre må delta mer hjemme. Samtidig holder de på makten. Når far først prøver seg {ndash} blir han ydmyket av mor, som fortsatt bestemmer hva som skal gjøres når, og hvordan. Selv par som gjerne vil være helt likestilt, låses i gamle mønstre. Hun forblir sjefen. Han blir assistent i sitt eget hjem.En ny doktorgradsavhandling i sosialantropologi tyder på at kvinner lett diskvalifiserer menn som prøver å bidra hjemme. Prisen for utestengelsen kan være høy: For når fedrene faktisk slipper til, kan det bidra til at sønnen blir mer sosialt intelligent.{ndash}Mor må rett og slett ut av kjøkkenet i en periode, for at far skal greie å bli en kompetent omsorgsfar, mener sosialantropolog Bjarne Vandeskog.PÅ ET KJØKKEN i New Zealand satt Vandeskog og observerte en far som laget middag til familien. Da kom mor hjem fra jobb. Far lette etter noe i skapene. Mor spurte hva han lette etter. Så snart far svarte, marsjerte mor inn på kjøkkenet, skubbet far til side og plukket enkelt fram det han savnet med en overbærende mine. {ndash}Jeg fikk vondt av ham. Ydmykelsen sto skrevet i ansiktet hans, sier Bjarne Vandeskog. I elleve måneder var han flue på veggen hjemme hos totalt tretten familier. Resultatet ble doktorgradsprosjektet «Relasjoner mellom fedre og tenåringssønner», som han snart leverer ved Universitetet i Bergen. {ndash}Jeg har funnet tegn som tyder på at fedre som engasjerer seg hjemme og bruker mye tid på omsorgsarbeid uten å invadere eller dominere omgivelsene sine, får sønner som er mer sosialt intelligente, bedre til å sette ord på tankene sine, mer avbalanserte og rolige.{ndash}Men?{ndash}Men jeg så også at mange fedre sleit med å komme på banen hjemme fordi mødrene fortsatt har mer eller mindre uinnskrenket makt over hvordan hjemmet skal styres. Disse fedrene blir diskvalifisert, og mange reagerer med å trekke seg tilbake. Ofte uten å vite hvor mye som står på spill i forholdet til barna. De har mye å hente ved å stå på litt ekstra.HANNE Bekkelund Myhrvold (31) kjenner seg igjen i beskrivelsen av kvinnen som blir sittende alene med oversikten over den mentale ting-som-må-gjøres-i-heimen-lista. Slik hadde hun det før.Den gang hun og ektemannen Ketil Myhrvold (33) tok mye av oppgavefordelingen hjemme på sparket, var diskusjonene om hvor lista skulle ligge stadig et tema. Begge to var enige om at noe måtte gjøres. De satte seg ned for å skrive lista over de faste oppgavene som må gjøres hver uke. Så delte de rom og oppgaver mellom seg, oppgaver de løser på hver sine måter {ndash} uten at den andre blander seg. Da sønnen Syver ble født for halvannet år siden, reviderte og utvidet de lista.{ndash}Vi ville komme diskusjonene i forkjøpet, og jeg synes lista vår fungerer bra. Det viktigste er ikke hvem som gjør hva, men å slippe å diskutere det hver gang, sier Hanne.{ndash}Den er fin å ha i bånn, samstemmer Ketil.{ndash}Hvis jeg ikke har vasket badet til helga, blir jeg svar skyldig. Da er det ganske enkelt ikke noe å diskutere: Det er en av mine oppgaver. Og så kan vi selvsagt fordele det annerledes de gangene det passer best.Ketil handler blant annet inn all maten og ordner med all klesvasken. Hanne har gitt slipp på følelsen av å måtte sitte alene med kontroll og oversikt og synes det er godt.{ndash}Betyr det at du er fornøyd med måten han løser oppgavene på?{ndash}Ikke alltid. Han må gjerne la være å krympe klær i tørketrommelen, smiler hun.{ndash}Og det er klart: Jeg griper meg i å stille ham et knippe kontrollspørsmål på telefonen når han pakker barneklærne uten at jeg er der. Men da sier han fra. Det å la ham ordne sånt på sin måte, må jeg øve meg på.I FAMILIEN DER BJARNE observerte scenen på kjøkkenet, hadde den frustrerte moren gitt den karrierejagende faren et ultimatum: Han måtte velge mellom den altoppslukende lederjobben i et stort oljeselskap og familien. Det endte med at mor og barn flyttet ut før far innså alvoret og sa opp jobben.Nå hadde han valgt familien. Han arbeidet som konsulent i 40 prosent stilling, mens mor arbeidet full tid. Likevel kom han ikke inn i rollen som den kompetente omsorgs-far, den som kan ha kontroll og oversikt hjemme. Han satt fast i et mønster han ikke kom ut av.{ndash}I de aller fleste familier er det kvinnene som har kunnskapene og ferdighetene, som bruker kreftene og tar seg den tida som er nødvendig for å utføre denne kreative jobben. Det samme gjelder omsorgen for barn. Konsekvensen er at det er mødrene som definerer hvordan hjemmet skal være, hvordan husarbeidet skal utføres og når det er godt nok utført. I de aller fleste hjem er det mødrene som har makten, mener Vandeskog.{ndash}Hva gjør dette med far?{ndash}Dersom far våger seg inn på denne arenaen, vil han mangle både kunnskaper og ferdigheter, samt autoriteten til å avgjøre hvordan oppgavene skal utføres. Han vil bli en som «hjelper til» og som mottar ordre. Fordi mor har makten, ender far opp som en diskvalifisert hus- og omsorgsarbeider, hevder Vandeskog. Og forteller om en annen familie han var til stede hos. Der reiste mor på ei ukes ferie, og far skulle styre alene hjemme.{ndash}Jeg så straks en radikal endring i hvordan far oppførte seg hjemme. Nå gjorde han ting på sine egne måter. Da jeg spurte ham hvorfor, svarte han at han ellers ikke fikk mulighet til å slippe til på sine egne premisser.ETTER 30 ÅR er kjønnsrollemønstrene fortsatt på plass ved vaskebøtta og komfyren hjemme. Er dette et område der likestillingsideologien møter den biologiske veggen? {ndash}Nei. Dette handler ikke om biologi. Identitetene våre er samfunnsskapt, mener An-Magritt Jensen. Hun er professor i sosiologi ved NTNU og har forsket mye på familiemønstre. I et feltarbeid studerte hun muslimske og kristne samfunn i Kenya, og så hvor ulike roller fedrene tok.{ndash}Det var overraskende å se hvor aktivt de muslimske fedrene tok del i husholdningen. De hadde for eksempel ansvaret for å vaske klær, og var svært aktive i forhold til omsorgen av barna. I det kristne området var det ikke slik. Der rørte fedrene knapt barna sine. Forskere som John Gilles argumenterer også for at fedre før industrialiseringen hadde hovedansvar for oppdragelsen, sier Jensen.{ndash}Men dette er et veldig vanskelig og nyansert felt. Det dreier seg om så mye mer enn hvem som bestemmer når mannen skal vaske gulvene, sier An-Magritt Jensen.{ndash}Dette er fundamentale ting som rører ved våre identiteter, det handler om vår maskulinitet og femininitet.{ndash}DET ER PÅ HØY tid å legge bak seg ideen om at kjønnet bestemmer evnen til omsorg, sier Hanne Bekkelund Myhrvold.{ndash}Hva mener du med det?Da vi sto på sykehuset med et nyfødt barn i armene, hadde ikke jeg noen bedre forutsetning for å forstå hvorfor han skrek enn Ketil hadde. Jeg var verken tryggere eller sikrere enn Ketil.{ndash}Er det ikke naturlig at mor har et nærmere forhold til den nyfødte?{ndash}Ikke slik jeg ser det. Fordi jeg er mye mer enn mammaen til Syver. Jeg har et arbeid og flere andre arenaer som også gir meg mye, som også definerer hvem jeg er. Jeg tror mange av de biologiske forklaringene, for eksempel om at mor våkner lettere om natta, kan være hvileputer for menn som ikke orker å engasjere seg. Ketil protesterer ikke.{ndash}Du hadde jo et lite forsprang, du kjente allerede i magen når han sov og når han var våken. Men det forspranget tetter mannen lett igjen, dersom begge parter legger ned litt innsats for å få det til.HELENE AARSETH er doktorgradsstipendiat ved Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning, og forsker på menns og kvinners identitetsprosjekter i familie- og arbeidsliv. {ndash}Er det mors skyld at likestillingen går så sakte akkurat her?{ndash}Skyldspørsmålet er ofte en avledningsmanøver som dekker over en underliggende allianse: Hun sier hun vil dele, men syns samtidig det er behagelig at mannen tjener nok til at hun kan jobbe redusert og beholde senterposisjonen i familien. Han sier han vil dele, men syns det er behagelig å slippe å konfronteres med sin mangel på kompetanse, engasjement og investeringsevne i familien. Slik bidrar begge parter til å opprettholde dette mønsteret, også i parforhold der begge «egentlig er for likestilling».Bjarne Vandeskog har funnet tegn som tyder på at fedre som prioriterer hjemmet og opparbeider seg selvtillit på husarbeidet, samtidig gir sine sønner en stor gevinst. Og han skriver under på at tid er nøkkelen:{ndash}Ett år med hovedansvar for hjemmearbeid og omsorg for barna er et godt skritt for fedre som vil bli en likeverdig omsorgsgiver og en kompetent omsorgs-far, mener Bjarne Vandeskog. Hindrer mor likestilling i hjemmet? geir.anders.orslien@dagbladet.no

<HLF>I arbeid:</HLF> - I praksis er de fleste menn er nødt til å være alene hjemme for å bli kompetente, mener sosialantropolog Bjarne Vandeskog. Her er Ketil Myhrvold (33) i sving på kjøkkenet sammen med sønnen Syver (1 1/2).
<HLF>Får avlastning:</HLF> - Jeg tror mange av de biologiske forklaringene, for eksempel om at mor våkner lettere om natta, kan være hvileputer for menn som ikke orker å engasjere seg, sier Hanne.
<HLF>Arbeidsfordeling:</HLF> Ketil Myhrvold (33) og kona Hanne Bekkelund Myhrvold (31) satte seg ned for å skrive ei liste over de faste oppgavene som må gjøres i hjemmet hver uke, oppgaver de løser på hver sine måter - uten at den andre blander seg. Sønnen Syver krever også sitt.