Sensasjonelt arkeologifunn

Tyske arkeologer har funnet et 35.000 år gammelt kunstverk.

«ARS LONGA, vita brevis», sa den greske legen Hippokrates, og mente altså at der livet er forgjengelig, varer kunsten evig. Aforismen ble i forrige uke slått ettertrykkelig fast av den amerikanske arkeologen Nicolas J. Conard og hans tyske kollegaer. De fant nemlig 35 000 år gamle utskjæringer i elfenben i Baden-Württemberg.

- Utskjæringene er etter alt å dømme utført av de første moderne menneskene i Europa, og dette er et av de eldste elfenbensfunnene noensinne, forteller Conard til den tyske avisen Spiegel Online.

Totalt ble det funnet fem ørsmå kunstverk i hulen i det sørvestre Tyskland. Hulen har vært åsted for flere utgravinger siden den ble gravd frem av arkeolog Gustav Reik fra Tübingen på begynnelsen av forrige århundre. I dag, mangfoldig tusen sekker med sedimenter senere, oppmuntrer hulefunnene enda en gang fagmiljøet til å spa videre.

- DETTE ER EN sensasjon, slår professor i arkeologi Kalle Sognnes ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet fast. Sognes leder Institutt for arkeologi og religionsvitenskap som ble opprettet ved NTNU i 2003.

- Det har riktignok blitt gjort funn som kan ligne i alder, men kunstobjekter fra denne tiden er uhyre sjeldne. Vi snakker om brytningstiden hvor mennesket begynte å gjøre mer enn å bare overleve. De fikk også overskudd til å utfolde seg kunstnerisk, forteller Sognes.

STEINALDERKUNSTEN MIMER i hovedsak de naturlige omgivelser, og figurene er som absolutt hovedregel avbildninger av dyr og landskap. Norske og utenlandske hulemalerier er et typisk eksempel. I 2003 ble det imidlertid funnet en 30 000 år gammel figur av et mystisk hybridvesen.

- Tyske arkeologer fant en liten figur som forestilte en blanding av mann og løve. Funnet tyder på at våre forfedre stilte abstrakte og eksistensielle spørsmål, og at de kanskje hadde noe vi kan kalle religiøse forestillinger, tror professor Sognes.

Selv om han kvier seg for å bruke ordet, tror arkeolog Sognes viljen til å lage utsmykninger og kunstfigurer kan bære bud om menneskets gryende sjelsliv.

Sensasjonelt arkeologifunn

- Vitsetegningene forteller i hvert fall at vi gikk rundt i skinnfeller og klubbet hverandre ned, men vi var nok mer siviliserte enn som så.

DET OPPSIKTSVEKKENDE funnet består av en godt ivaretatt løve-figur, fragmenter av en mammutfigur og to figurer forskerne ennå ikke er sikre på hva skal forestille.

- Alle hører til blant de eldste og mest imponerende eksemplarene på figurativ kunst fra istiden, skriver det entusiastisk forskermiljøet på universitetets hjemmeside.

Utskjæringene tyder også på sofistikerte verktøy og metoder. Mammut-figuren er kun 3,7 cm lang, og veier ikke mer enn 7,5 små gram. På undersiden av figuren kan du tydelig se detaljrike utskjæringer. Bildet av mammuten viser den unike slanke formen, spisse hale, solide bein og en bueformet kropp.

KREASJONISTER VIL KANSKJE sette steinalder-kreasjonene i halsen. Dateringen er utført med den såkalte karbon-14 metoden, og forskerne føler seg sikre da de kobler figurene med den eldgamle Aurignacian-kulturen. Kulturen regnes for den første forekomsten av det moderne mennesket, og eksisterte på det europeiske kontinentet for mellom 32 og 36 tusen år siden. Det er 30 000 år eldre enn tilhengerne av intelligent design mener jordkloden vår er.

Epoken kalles sen-paleolitikum blant fagfolk. I epoken tok mennesket i bruk redskaper laget av for eksempel av bein, skinn og tre, og homo sapiens sapiens - eller det moderne mennesket - dominerte det europeiske kontinentet.

TROR DU DET ikke før du får se det, kan du reise Blaubeuren allerede i morgen. De foreløpige resultatene fra utgravingen vil nemlig bli presentert på en ekstraordinær utstilling på Forhistorisk museum i den lille sørtyske byen. I 2009 vil figurene ble tilgjengelig for publikum gjennom en stor utstilling i Stuttgart kalt Kulturer og kunst fra Istiden.

- I NORGE ER DET ennå is på denne tiden, og det skal det være i mange tusen år til. Funn som dette i Tyskland viser imidlertid at bosetninger og mennesker langt nord også har kommet langt i utviklingen. Tidligere har slike funn først og fremst vært gjort på det afrikanske kontinentet, opplyser Sognes ved NTNU.

Han forteller at et av de eldste funnene gjort i Norge, var bosetning i Aukra kommune som daterer seg rundt 9200 år f.Kr. Den 11 000 år gamle boplassen ble funnet av arkeologer fra Vitenskapsmuseet i Trondheim. På boplassen ble det også funnet over 90 pilspisser og 20 økser.

2007 HAR VÆRT et godt år for tyske arkeologer, og små og store sensasjonsfunn har stått i kø. I mars ble det funnet en 100 meter lang søppelhaug, antatt å ha vært fundamentet for 7000 år gammel bebyggelse. Våre forfedre var nemlig også glade i hus med utsikt, og de fant ut at penthouse-leiligheten kunne skapes ved å la avfallet ligge, for deretter å bygge nye hus oppå restene av de gamle.

Resultatet av denne prosessen som arkeologene bare kaller dwelling mound, eller bolighauger, er stort sett forbundet med Midtøsten. I Irak er det funnet bolighauger opptil 40 meter. Funnet i Sachsen-Anhalt er imidlertid det eneste beviset på at vi lenger nord også likte å bygge i høyden.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

bem@dagbladet.no

HYBRIDVESEN: Tyske arkeologer fant i 2003 en 30.000 år gammel figur som forestilte en blanding av mann og løve. Funnet ble gjort i en hule i sørvest-Tyskland.
SENSASJON: Professor i arkeologi Kalle Sognnes ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet slår fast at det nye funnet er en sensasjon.
MAMMUT: Dette 15.000 år gamle mammut skjelettet ble solgt på auksjon i Paris for 260.000 euro.
ELFENBENSMAMMUT: Arkeologer presenterte nylig et funn av en 35.000 år gammel elfenbensmammut som trolig ble brukt som smykke.
STEINALDER-KVINNEN THEA: Rekonstruksjon av ansiktet til et 14 000 år gammelt skjelett, funnet på Sicilia i 1937.
SKJELETTER: Arkeologene mener disse menneskelige skjelettene som omfavner hverandre sannsynligvis ble gravlagt i den neolittiske perioden, for 6000 år siden.
35 000 ÅR: De to figurene er ørsmå, men likevel rike på detaljer.
35 000 ÅR: Karbondateringen tyder på at figuren tilhører den sen-paleolitiske periode.