Ser du ikke forskjell på kunst?

Du kan være dummere enn en due.

NÅ KAN MYTEN OM steinaldermannen som kommuniserer ved hjelp av enstavelsesord som «ild!» og «kjøtt!» begynne å slå sprekker.

Professor W. Tecumseh Fitch fra universitetet i St. Andrews i Skottland tok i et foredrag på Blindern i Oslo denne uka for seg Charles Darwins «glemte» språkteori:

Han mener at språket vårt ikke begynte med håndsignaler eller gutturale strupelyder og steinalderord som «ugh» og «agh» - men derimot har utviklet seg fra en sangliknende melodisk kommunikasjon.

- Blant annet er det funnet 37 000 år gamle musikkinstrumenter i arkeologiske utgravninger, mens ingen fortidsminner som viser verbalt språk er i nærheten av å være så gamle, sa Fitch i sitt foredrag.

EVOLUSJONSTEORIENS FAR Charles Darwin blir hvert år feiret med et dagsseminar på Universitetet i Oslo.

Årets utgave av Darwin Day gikk av stabelen tirsdag denne uka, på dagen 199 år etter at Darwin ble født i England.

Under seminaret på universitetsområdet på Blindern var det overordnede temaet «Evolusjon av språk og kommunikasjon».

EN FORUTSETNING FOR språk og kommunikasjon er at mennesker og dyr faktisk klarer å oppfatte og forstå verden rundt seg.

Dr. Ulrike Aust fra Universitetet i Wien forsker på dyrs evne til å kategorisere objekter, og fortalte blant annet om et forsøk der duer ble satt til å plassere bilder i ulike kategorier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke bare klarte å duene å skille trær fra andre planter, menneskeskapte strukturer fra urørt natur - og til og med fisker fra andre havdyr, til tross for at havet er et miljø duer aldri har levd i.

Duene klarte til og med å plassere maleriene til kubisten Picasso i én kategori og bildene til impresjonisten Monet i en annen.

Og ikke nok med det, duene i forsøket, som ble utført av japaneren Shigeru Watanabe, klarte dessuten å skille mellom figurative Matisse og Picasso - og mellom landskapsmaleriene til Cezanne og Monet.

- KATEGORISERING ER ET VIKTIG evolusjonistisk trekk, sier Ulrike Aust til Dagbladet.no.

- Evnen til å plassere objekter i kategorier er utrolig viktig for de fleste dyr. Uten denne evnen ville vi blitt oversvømt av informasjon. Ved å kategorisere sparer vi tid og energi når vi skal oppfatte og forstå verden rundt oss - og denne evnen senker dessuten risikoen for å bli utsatt for farer, forklarer Aust.

Hun mener at evnen til å kjenne igjen mat, bytte eller potensielle farer er en viktig basisevne - og at vi mennesker er såpass siviliserte blant annet fordi vi har en så god evne til å kategorisere verden rundt oss.

- Forskningen viser at menneskelig språk ikke er noen nødvendighet for å klare å kategorisere. Studiene våre går ut på å finne ut hva dyr kan få til som vi mennesker også kan, om vi bruker de samme mekanismene eller om dyrene har egne metoder å kategorisere på, sier Aust.

Dueforskeren fra Wien er ikke den eneste som studerer dette emnet. Forskning på dyr og evnen til å kategorisere har pågått i flere tiår.

Det noen av hennes kolleger har kommet fram til, er blant annet at dyrene ikke nødvendigvis bruker form, men heller teksturer, farge og lys for å skille objekter fra hverandre.

Dette kommer blant annet til syne i forsøk der aper har mistolket flamingoer og oppskjærte vannmeloner som menneskeansikter - på grunn av den rødrosa fargen.

Og selv om duene i Austs forsøk klarte å skille objekter også i tegnede og ekstremt forenklede versjoner, slet de med å skille virkelige mennesker fra store aper, dukker og fugleskremsler.

EVOLUSJONISTISK SETT HANDLER kategorisering om at man utvikler en evne til å takle skiftende omgivelser ved å plassere det man ser i kategorier. Kategorisering letter trykket på sansene og resten av informasjonsapparatet.

Dyrene har et nesten like stort repertoar som vi har av konsepter og objekter de klarer å forholde seg til, men de besitter ikke det samme signalapparatet som oss.

- Selvfølgelig vil duer aldri kunne nå menneskers nivå til å sammenfatte verden rundt seg, presiserer Aust.

Men den nylig avdøde papegøyen Alex, som ble trent opp til å snakke av forsker Irene Pepperberg, klarte å ytre hva som var forskjellen mellom to objekter.

Når Pepperberg holdt opp to figurer foran Alex og spurte den hva som var forskjellen mellom dem, svarte den: «form», «farge» eller «ingenting».DET FINNES MANGE LIKHETER mellom språk og musikk, som professor Fitch mener kan understøtte Darwins språkteori.

Blant annet at både musikk og språk fins i alle menneskelige kulturer. Begge ferdighetene utvikles veldig tidlig i livet, og de baserer seg begge på vokale og audiale ferdigheter, framhever Fitch.

Som en anekdote fortalte Fitch om den snakkende selen Hoover, som levde blant fiskere i Maine i USA på 70- og 80-tallet.

På nettsidene til akvariet der Hoover endte sine dager i 1985, kan du høre lydopptak av selens evne til å imitere mennesketale.

Professoren trakk også fram flere eksempler på dyr som kommuniserer ved hjelp av sang - som hvaler, seler og mange ulike fugler. Men teorien har fremdeles hull som må fylles, innrømmer han:

- Hvorfor kan for eksempel ikke våre nærmeste slektninger, de store menneskeapene, synge? Og i dyreriket brukes sang i stor grad av hanndyr i forbindelse med paring - mens vi mennesker utvikler musikalske evner lenge før kjønnsmoden alder, og kvinner har minst like gode sangevner som menn, sa professoren under sitt foredrag.

NESTE ÅR ER DET 200 ÅR siden Charles Darwin ble født, og samtidig er det 150 år siden hans mest kjente verk Artenes Opprinnelse ble gitt ut for første gang.

Dette vil bli behørig feiret i norske forskningsmiljøer.

Med bokutgivelser, en evolusjonsutstilling på Naturhistorisk museum og en markering i festsalen ved Universitetet i Oslo der Darwins evolusjonsteori skal diskuteres på samme vis som da den først ble kjent i 1859.

Arrangørene har blant annet planer om å be Oslo-biskop Ole Christian Kvarme om å spille rollen som kritiker av Darwins teorier, slik biskop Wilberforce kritiserte Darwin for nesten 150 år siden.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og er ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

DARWIN-DAGEN: Neste år er det 200 år siden evolusjonsteoriens far ble født, og det vil bli store markeringer og hyllester av Charles Darwins liv og virke i 2009.
JUBILEUM I 2009: Ikke bare er det neste år 200 år siden Darwin ble født, det er også 150 år siden den banebrytende boka Artenes opprinnelse kom ut for første gang.
SKARPING: Forskeren Irene Pepperberg trente opp den grå papegøyen Alex til å snakke. I en serie forsøk klarte Alex å uttrykke med ord hva som var forskjellen på to figurer: formen, fargen eller ingen forskjell. Alex døde i fjor.
DEN SNAKKENDE SELEN: Professor W. Tecumseh Fitch la fram sine argumenter for Darwins «glemte» språkteori. Den går ut på at språket vårt har utviklet seg fra sangliknende lyder. Denne selen het Hoover og levde sammen med fiskere i Maine i USA. Seler synger for å kommunisere, og etterhvert lærte den seg også å snakke med noe som liknet engelsk fiskerslang.
PICASSO TIL VENSTRE: Dr. Ulrike Aust fra universitetet i Wien forsker på dyrs evne til å kategorisere omgivelsene rundt seg. Studier har blant annet vist at duer evner å se forskjell på maleriene til henholdsvis Picasso og Monet.
VIKTIG BASISEVNE: - Kategorisering er utrolig viktig for alle mennesker og dyr, sier Ulrike Aust til Dagbladet.no. Denne evnen letter informasjonsbehandlingen, og gjør at vi klarer å kjenne igjen farer, mat og bytte. Forsøk har vist at duer klarer å skille mellom trær og andre planter, menneskeskapte strukturer og urørt natur - og til og med mellom fisker og andre havdyr, selv om duer aldri har levd under vann.