Ser hva som skjer

Noen kaller det glimt i øyet. Andre kaller det effektivitet. Nå debuterer Siri Lill Mannes (33) som forfatter.

{ndash}EH, JO, det var litt vanskelig. Nyhetsankeret fra TV2 biter seg forsiktig i underleppa. {ndash}Du skjønner, jeg hadde ikke sagt h... {ndash} det ordet {ndash} før jeg var godt voksen. Siri Lill Mannes kaller seg ikke kristen, men er oppvokst på Karmøy, der bedehusene står vegg i vegg. Hennes første bok heter «Livvakt i helvete». Det er en historie fra virkeligheten. Hovedpersonen er russiske Aleksandr Voda. Hans historie er et vitnesbyrd fra innsida, en fortelling om ufattelige overgrep begått av den russiske hæren i Tsjetsjenia. {ndash}Hvordan vet du at det han har fortalt er sant?{ndash}Jeg har studert konflikten i åtte år, og det han forteller stemmer veldig godt med andre kilder. Denne uka fikk han innvilget politisk asyl i Norge. Så det er jo ikke bare jeg som tror på historien hans. {ndash}Det er ikke akkurat lystig lesning? {ndash}Nei, men det er viktig. Jeg skrev ikke denne boka fordi jeg hadde så lyst å skrive ei bok. Jeg gjorde det fordi dette er historier som må ut på en eller annen måte. Så hvis ingen andre gjorde det, måtte jeg.DE FLESTE AV OSS kjenner fjeset til Mannes godt. Noen har også fått med seg at hun lett kan komme til å le når hun ikke skal. Det eneste som hjelper da er å tenke på noe nitrist. I Bergen er det ikke mye å le av i dag. Skulle trangen melde seg, kan Mannes bare heve blikket og se ut på det klissvåte og blygrå landskapet. Eller hun kan feste blikket på billedcollagen av Osama, George, Yassir og Twin Towers i brann over plassen hennes på nyhetsdesken. Siri Lill Mannes\' felt er utenriks, med spesialkompetanse på Tsjetsjenia-konflikten. {ndash}Jeg ville begynne å studere i Oxford. Jeg hadde vært utvekslingselev i Australia, og var godt inne i det britiske skolesystemet. Men det var altfor dyrt. Så i min fortvilelse skrev jeg til Forsvaret og lurte på om de hadde noen utdanningstilbud som var gratis og samtidig litt sivilt. {ndash}Og slik endte du opp på Forsvarets russiskkurs?{ndash}Ja. Der var det ren pugging. Vi pugget hele samtaler, noen av dem husker jeg fremdeles, sier hun. Med stor innlevelse legger hun i vei med en åpenbart svært dramatisk samtale og avslutter med en trillende latter. {ndash}Hva betyr det?{ndash}Det kan jeg ikke si.{ndash}Gradert informasjon?{ndash}Nei, fordi det er så dumt. {ndash}Kom igjen.{ndash}Ok, da. Mannes tar sats. Så kommer det: {ndash}Hvem der? Stopp, ikke skyt! Det er ikke en and, det er meg!!ETTER KASERNELIVET på Lutvann i Oslo dro Mannes til Bergen for å studere. Samtidig jobbet hun som lærer på Friundervisningen, som tolk og som journalist i TV-Bergen. Da TV2 startet, vurderte hun å søke, men droppet det da hun hørte at det var tusenvis av andre søkere. I stedet lot hun TV2 ringe henne. 21 år gammel hadde Mannes fast jobb som utenriksreporter i Norges nye TV-kanal.{ndash}Alle de andre var godt voksne menn med lang erfaring fra utenriksjobbing. At jeg var ung og jente ble faktisk en stor fordel. Jeg ble ikke ansett som en seriøs trussel når jeg var ute på jobb. Tvert imot fikk jeg hjelp til praktiske ting. Det ble nesten en internasjonal forbrødring for å hjelpe lille Norge. {ndash}Når ble interessen for Tsjetsjenia vekket?{ndash}For alvor da jeg begynte på hovedfag. Jeg skjønte at det var et voldsomt behov for kompetanse på feltet. {ndash}Tok du permisjon fra TV2?{ndash}Jeg hadde mammapermisjon. {ndash}Du tok hovedfag på ett år i pausene mellom bleieskift og amming?{ndash}Altså, sier Mannes og trekker pusten. {ndash}I løpet av min første mammapermisjon tok jeg et grunnfag, mellomfag og første del av hovedfag. Da jeg fikk barn nummer to, tre år seinere, tok jeg resten.{ndash}Og du fikk karakteren 1,8?MANNES SMILER kledelig beskjedent.{ndash}Det er ikke så ille som det høres ut. Jeg hadde fantastiske veiledere og veldig snille unger som sov regelmessig. Hvis jeg sto veldig tidlig opp, kunne jeg jobbe effektivt fire timer hver dag. Jeg jobbet med studier til ungen våknet. Resten av dagen gikk vi tur og gjorde alle de vanlige greiene. {ndash}Du gir vanlige studenter gedigne mindreverdighetskomplekser.Mannes rister på hodet. {ndash}Jeg er ikke superintelligent i det hele tatt, men kan være forferdelig strukturert. {ndash}Forferdelig? {ndash}Ja. Når jeg i tillegg har en tidsfrist, blir jeg en skikkelig fagidiot. Men, sier hun litt oppgitt {ndash}ikke få meg til å høres ut som en superstreber. Jeg fikk det til på så kort tid fordi jeg syntes det var enormt interessant.{ndash}Ja, det er kanskje typisk norsk å kritisere folk for å ha ambisjoner og å være dyktige?{ndash}Kanskje. Da jeg var i Australia, fikk jeg kjeft. På spørsmål om hvor god jeg var i engelsk hadde jeg svart «average». Da ble engelsklæreren min nesten sint, og sa at han ikke fant seg i å bli løyet til. {ndash}Du var bedre enn «gjennomsnittlig»?{ndash}Jeg var vel det. Men jeg tror alle nordmenn er sånn. Man skal liksom helst snakke ned sine egne resultater. Gjennomsnittlig er liksom det beste vi til nød kan strekke oss til. Jeg tror ikke det er bra. Og enda verre blir det når man i veldig mange land har kultur for å overdrive i positiv retning, slik at man automatisk trekker litt fra når folk forteller om hvor dyktige de er. Så når en nordmann påstår han er «average», er det naturlig å slutte at han antakeligvis er helt elendig.{ndash}Med din bakgrunn føler du at du får brukt deg sjøl nok i jobben som nyhetsanker?{ndash}Det er en veldig kjekk jobb. Og så er det praktiske hensyn å ta i forhold til familie. Jo, det er nok først og fremst derfor jeg sitter her.NESTE UKE LIGGER dokumentarboka til Mannes i butikkene.{ndash}Jeg håper den åpner øynene litt til folk. Vi ønsker å tro at alt er vel og bra i Russland, mens ytringsfriheten der i dag nærmest er en illusjon. I hvert fall angående Tsjetsjenia. Det er helt grotesk det som skjer der i dag. Hvis man skal snakke om kampen mot terrorisme, må man også se med kritisk blikk på den russiske hæren. Tsjetsjenerne opplever hærens framferd som ren terror. {ndash}Hvorfor skal folk lese «Livvakt i helvete»?{ndash}Fordi den er viktig, sier Mannes grav alvorlig. Så smiler hun så vidt. {ndash}Og fordi Putin absolutt ikke vil at du skal lese den.

    eirik.alver@dagbladet.no

Arkivfoto: Scanpix