Ser stort på det

Marit Christensen er et levende bevis på at det ikke alltid er størrelsen det kommer an på.

{ndash}HVA SLAGS SMAK jeg har når det gjelder smykker?Marit Christensen hever sakte blikket. Det er turkisblått, klart og direkte. De vennlige rynkene som omga øynene nettopp, er borte. Munnen er som en strek. Hun puster gjennom nesa. En gang, to ganger. Så klarer hun ikke å holde seg lenger, og begynner å le. For ordens skyld, litt jussprat: Den såkalte smykkesaken, der Marit Christensens andre eksmann blant annet ble siktet for underslag i forbindelse med et smykkesalg, endte med at han ble dømt. Christensen ble siktet for medvirkning, men statsadvokaten henla saken. Fornærmede påklaget henleggelsen, men riksadvokaten stadfestet den. I vinter tok Christensen ut forliksklage mot Dagbladet for ærekrenkelser i forbindelse med avisas dekning av saken mot henne. Siden klagen fremdeles befinner seg i systemet, ønsker ingen av partene å diskutere den i dette intervjuet.{ndash}Det ville fort virke som forhåndsprosedering, og det har jeg liten sans for, sier Christensen kontant.CHRISTENSEN ER KLEDD I SVART. Fra topp til tå. Hun er diskré sminket, og det blonde håret er satt opp, med et par liksomtilfeldige lokker hengende løst. Neglene er lange og har fått et strøk klarlakk. Hun har, til tross for størrelsen og det faktum at hun er avhengig av krykker når hun forflytter seg, noe elegant over seg. Hun er tidligere blitt beskrevet som en katt {ndash} det er ganske treffende. De skrå øynene og de høye kinnbeina får en til å tenke på en fornem rasekatt, er perser eller burmeser. Christensen har også vist en beundringsverdig evne til å finne seg til rette og til å lande på beina. «Uslitelig selvironi,» sier noen. «Høyt utviklet sans for humor,» sier andre. I en verden hvor kvinner daglig utsettes for press fra alle kanter, har hun gjort mannens gamle trøstesang til sin egen: Det er ikke størrelsen det kommer an på. {ndash}Overvekten har i hvert fall ikke vært noe problem i forhold til menn, sier hun, og flytter resolutt en karbohydratbombe {ndash} en brødkrutong {ndash} til side fra sin salade nigoise. {ndash}Frykten mange jenter har for at de ikke skal finne seg en mann hvis de er litt store, at det ikke skal bli noe på dem, er fullstendig ubegrunnet. At mange menn ubevisst velger seg kvinner med former, kvinner som ser fruktbare ut, er en teori jeg tror fullt og helt på. {ndash}Var det å ikke få barn ditt eget valg?{ndash}Først var det det. Jeg ville at eventuelle barn skulle ha best mulig oppvekstmiljø {ndash} de skulle i hvert fall ha en far som var til stede. I kombinasjon med mine greier, fikk jeg det aldri til å passe.{ndash}Plager det deg i dag?{ndash}Nei. Det er så mange unger i denne verden, vi overlever helt sikkert uten mine. {ndash}Hva slags menn liker du?Christensen smiler, og i øynene bak de uinnfattede brillene glitrer det ertent. {ndash}Menn som vet mer enn meg. Som kan noe jeg ikke kan, sier hun og tar en kunstpause. {ndash}Det er kanskje det eneste fellestrekket du vil finne hvis du går gjennom mine menn. Fra en liten jødisk ballettdanser, til en stor halvt muslimsk kjenner av arabisk språk og kultur, til en afrikansk diplomat. Nei, det blir for dumt å gå rundt med et ideal i hodet, sånn høy, mørk og kjekk.JAMES BOND HAR GJORT DET. Gunvor Galtung Haavik har gjort det. Og Marit Christensen har gjort det {ndash} funnet kjærlighet bak jernteppet. Ektemann nr. 1:Året var 1984, og NRKs nye Moskva-korrespondent hadde så vidt landet da hun fikk en henvendelse fra en teaterkunstner. Hennes forgjenger, Hans-Wilhelm Steinfeld, hadde laget et program om Jurij Sherling, der kunstneren kom med systemkritikk. Nå ventet han bråk og Christensen følte seg medansvarlig for hans skjebne. Det ene møtet ble til mange, og året etter giftet de to seg.{ndash}Jurij er et fryktelig interessant menneske. Han hadde bakgrunn fra Bolsjoj-balletten, var sanger og pianist. Og han var politisk svært oppegående. Jeg lærte veldig mye av ham.{ndash}Men ekteskapet tok slutt?{ndash}Ja, altså: Han var jo ikke til å være i hus med. Ikke riktig vettug, sier hun og smiler.Ektemann nr. 2:{ndash}Og så traff du Elfad Badirkhanov, en ny russer...{ndash}Som heller ikke var russer, avbryter Christensen. {ndash}Han var oppvokst i Kaukasus. Han var også Afghanistan-veteran.{ndash}Han var kanskje heller ingen spøk å leve sammen med?{ndash}Nei. Han slet med problemer jeg først oppdaget etter hvert. Spør du meg, var ikke han heller riktig vettug! Ha-ha.Ektemann nr. 3:Sommeren 2001 giftet hun seg for tredje gang. Denne gang med diplomaten David Kounkou fra Kongo.{ndash}Også han vet ting jeg ikke vet. Likevel skiller det meste ham fra mine to tidligere menn. Han er for eksempel til å være i hus med. Ha-ha.{ndash}Hvordan møttes dere?{ndash}Vi møttes i 1972. Jeg studerte folkeminne i Russland, han gikk på forkurs for å lære russisk. Hjemlandet hans Kongo var i en periode sosialistisk og hadde tette bånd til Sovjet. Så han tok hele sin utdanning der. I seks år, så lenge han var i Russland, var vi kjærester. Jeg reiste til og fra, han var her i ferier og sånn. Men forholdet tok slutt. Kounkou hadde 15 års plikttjeneste hjemme, og Christensen hadde ingen planer om å bli «kone i Kongo». De holdt imidlertid kontakten hele tida. For noen år siden gikk det som det ofte går i bøker med lyserøde permer, og Christensen og Kounkous private Norge{ndash}Kongo-allianse ble formalisert. {ndash}Han bor i Kongo og du bor i Oslo, er det særlig praktisk?{ndash}Det er ikke noen spesielt tilfredsstillende situasjon, nei. Men etter å ha kjent hverandre så lenge, er trangen til å være sammen hele tida ikke så sterk som om vi skulle vært nyforelsket. {ndash}Når kommer han hit?{ndash}Han er her nå. Men ikke for godt. Han har fått oppholdstillatelsen sin, men det tar litt tid å flytte.{ndash}Hva skal han jobbe med?{ndash}Det vet vi ikke ennå. Dette er litt langtidsprosjekt. Hva skal han jobbe med? Ja, hva skal jeg jobbe med når jeg blir stor?1. SEPTEMBER I FJOR sa Marit Christensen etter 25 år opp sin stilling i NRK. {ndash}Ja, det gjorde jeg, sier hun og rekker stolt fram venstre hånd. På håndleddet sitter et lite, elegant gullur. Den hvite urskiva er ikke merket med Rolex, Seiko eller Cartier, det står bare tre bokstaver: NRK. {ndash}Ja, jeg har fått gullklokka. Men det er ikke utenkelig at jeg en dag igjen kommer til å jobbe i NRK. Jeg har ikke brent noen bruer.{ndash}Hva skal du gjøre nå?{ndash}Ønsket er å studere medisin. Men kravet til kjemikunnskap har økt siden jeg tok artium. Så nå skal jeg stormlese kjemi i tre uker, sier hun og stønner. At Christensen i det hele tatt endte opp i NRK, at hun skulle bli hele Norges «Moskva-Marit», var tilfeldig. Hun kunne like godt blitt dr. Christensen, gått i grønt og hevet lønn for å åpne opp og sy sammen folk. I stedet har hun jobbet med å få folk til å åpne seg foran mikrofonen. Ikke lenge etter at beruselsen fra russefeiringen hadde lagt seg, fikk Christensen beskjed om at hun manglet ett fattig poeng til å komme inn på medisinstudiene i Oslo. For å korte ventetida til neste opptak, slo hun opp i en friundervisningskatalog på «andre språk». Hun lukket øynene og pekefingeren landet på «russisk». {ndash}For å lære et språk godt, må man snakke det. Russisk var av naturlige årsaker ikke det letteste å få praktisert. Men jeg hadde flaks og fikk jobb som guide hos Norsk Folkeferie, som arrangerte turer i Russland og turer for russere i Norge. {ndash}Og så ble journalistutdanning, Dagsnytt og korrespondentjobb i Moskva. Hvor lang tid gikk det før du ble kontaktet av KGB?{ndash}Så vidt jeg vet, ble jeg aldri det. Jeg gjorde det til en vane å høyt og tydelig si at jeg anså spionasje som en guttelek jeg ikke hadde sans for. Jeg sa det alltid på steder jeg hadde mistanke om at det var plassert ut mikrofoner. Det er snart fjorten år siden Christensens korrespondentperiode i Moskva var over. Hun har jobbet for de fleste avdelingene i både radio og fjernsyn, men likevel er hun blitt hetende «Moskva-Marit». {ndash}Jeg har ærlig talt ikke vært så glad i det. Følte det ga assosiasjoner til en politikk jeg ikke sto for. {ndash}Hvem ga deg navnet?{ndash}Se og Hør.«Moskva-Marit fant ny lykke: HER ER MIN STORE KJÆRLIGHET! Se feriebildene!» «Brudevals til bongo-trommer. GIFTET SEG I GJENNOMSIKTIG KJOLE.» «Moskva-Marit alene og fortvilet. HAR IKKE SETT MANNEN SIDEN BRYLLUPET.» Et lite knippe av førstesidehenvisninger fra Se og Hør de siste åra. Christensens oppturer og nedturer er blitt behørig dokumentert av landets mest leste ukeblad. Med hennes samtykke.{ndash}Da det raste som verst rundt meg, valgte jeg Se og Hør fordi de var de eneste som ikke hadde mistet gangsynet totalt. Verre var det ikke. {ndash}Men du har også stilt opp mange ganger før den såkalte smykkesaken?{ndash}Det har jeg. Da har det enten vært for å reklamere for NRKs programmer, eller fordi jeg har syntes det har vært viktig å framstå som en positiv rollemodell. At jeg har sagt noe om å være tjukk. Det har vært viktig for mange, og jeg har fått enormt positive tilbakemeldinger. Så kan du spørre om hvorfor jeg har stått fram med mine ekteskap.{ndash}Hvorfor har du det?{ndash}Jo, sier Christensen og nikker sakte. {ndash}Da jeg holdt på med Sovjet, var det viktig å fortelle at det finnes mennesker man kan respektere, ja, til og med gifte seg med, på den andre siden av jernteppet. I det siste har det vært viktig å si noe om rasisme. At det går an å se på folk med en annen hudfarge som likeverdige {ndash} høyverdige {ndash} mennesker. {ndash}Har du fått betalt for den typen intervjuer?{ndash}Nei, ikke direkte.{ndash}Indirekte?{ndash}Noen ganger har jeg vært på tur med dem. De har betalt reiser, og sånt. {ndash}Som journalist, ser du noen betenkeligheter ved det?Akkurat da lyder «La oss sove på det nå», kjenningsmelodien fra aktualitetsprogrammet «Apropos», fra veska til Christensen. Så snart samtalen er over, kan hun stolt fortelle at hun har programmert den inn sjøl.{ndash}Hvor var vi? Ja, om jeg ser noen betenkeligheter. Selvfølgelig, når man som journalist blir sponset, og så i neste øyeblikk skal skrive noe kritisk, oppstår et problem. Men med et ukeblad som Se og Hør ser jeg ikke det som noe stort problem. {ndash}Du har ingen planer om å skrive om Se og Hør noen gang?{ndash}Nei. Jeg tror inhabilitet var et større problem for norske journalister før. Da man fikk sponset reiser av rederiforeningen og ølkompaniet, eller hva det nå var, sier hun og vifter med hånda. {ndash}Man var med rundt og opp og ned, og på en masse mottakelser. I løpet av min karriere i Dagsnytt har jeg vært på utallige mottakelser. Ja, jeg har til og med vært med på reiser betalt av andre enn NRK. Den gangen var vi mye mindre bevisst på sånt enn nå. Men... vet du hva jeg synes?Christensen lener seg en tanke framover og senker stemmevolumet et hakk.{ndash}Noe av det jeg ser på som nesten enda verre, er bøker skrevet på grunnlag av reportasjereiser, betalt av NRK. Jeg ser på det som en bieffekt av en virksomhet som er fullt betalt av arbeidsgiveren. Og det har de fleste av mine korrespondentkolleger gjort. {ndash}Men ikke du?Christensen rister på hodet. {ndash}Nei, det har jeg ikke. MARIT CHRISTENSEN OMTALER SEG som internasjonal og tokulturell. Det første fordi hun har oppholdt seg og reist mye i utlandet, det andre fordi hun tilbrakte de første ti åra på Oslo øst og resten på vestkantpene Ullern. Hun var enebarn, og beskriver oppveksten sin som harmonisk. Overvektig har hun vært siden hun var omtrent fem år gammel.{ndash}Jeg var ikke kjempetjukk, både barndommen og ungdommen var helt grei. Jeg behersket mye forskjellig, var velstelt, hadde gode venner og foreldre med penger. Og så beveget jeg meg mye. Jeg danset i mange år, både tåspissballett, jazzballett og stepp. Jeg gikk på lengdeløp og kunstløp, og la ut på de lengste skiturene uten å tenke på at jeg skulle være mindre rustet til å klare det enn de andre. {ndash}Med dagens kroppspress, hadde det var vanskeligere for deg å vokse opp nå?{ndash}Det hadde det nok. Dagens tilbud på junkfood er også mye større enn da jeg vokste opp. Heldigvis vet vi mer om kosthold i dag. Foreldre skal være på vakt hvis barna deres blir overvektige i tidlig alder. Å snakke om slanking gjør bare vondt verre. Man skal snakke om «frisking». {ndash}Å få et sunnere kosthold rett og slett?{ndash}Ja, jeg savner virkelig et verb på norsk som heter å friske seg. Her er vi ved noe av det som virkelig har opptatt Christensen de siste åra. Etter å ha fått høre i flere tiår at det ikke feiler henne noe, hun må bare slutte å rane kjøleskapet i tide og utide, traff hun karbohydratenes bekjemper, dr. Fedon Lindberg, for fem år siden.{ndash}Diabolsk syndrom. Det er det jeg lider av, sier hun og putter det siste salatbladet i munnen. Tilbake på tallerkenen ligger en pen haug uskyldig utseende krutonger. {ndash}Flott navn, men hva betyr det?{ndash}Kombinasjonen overvekt, diabetes 2, insulinresistens og høyt blodtrykk. Det er vanskelig å komme ut av, og har du først fått en av tingene, er det lett å få de andre også. Nei, jeg hadde ikke noen fysiske problemer å snakke om før jeg fylte femti. Men da kom til gjengjeld alt på en gang, sier hun, og klapper på krykken hun har lent opp mot bordet.{ndash}Jeg har artrose {ndash} slitasjegikt {ndash} i hoften og kneet. Og for sikkerhets skyld i hvert bein. Så nei, jeg er ikke så flink til å gå og stå så lenge om gangen. {ndash}Kan det opereres?{ndash}Ja, de regner med at en operasjon holder i ti år. Hvis lårbeinet etter det begynner å flise seg opp, er det ikke flere muligheter. Da er det rullestol resten av livet. Så de sier jeg får holde ut så lenge jeg orker.HVIS ALT GÅR SOM CHRISTENSEN ØNSKER, kan hun slenge et «medisinstudent» etter navnet sitt fra høsten av. Etter seks års studier kan hun ha omtrent ti yrkesaktive år som lege. Å studere sammen med folk som gikk med bleier da jernteppet falt, bekymrer henne ikke det minste. I et par år nå har hun hatt to av ektemannens i alt fire barn boende hos seg. De to jentene holder henne oppdatert på alt som rører seg innen ungdomsmiljøet, både trender og moter. Men hun har sin egen smak, både når det gjelder kulturuttrykk, klær {ndash} og smykker. {ndash}Ok. Siden du spør så kan jeg si at jeg alltid har hatt en diskré smak i smykker. I couldn\'t care less, liksom. Vet du, det svære smykket fra den såkalte smykkesaken var bare noe dritt som hu derre dama lagde på 60-tallet og aldri fikk solgt, ikke sant? Christensen ler høyt.{ndash}Nei, det ville jeg ikke hatt om du kastet det etter meg. Det er jo så stygt som satan!