Sex på japansk

Japanske menn ligger ikke så mye med konene sine. De går til prostituerte.

I JAPAN FINNES BORDELL utformet som togkupeer. De er fulle av jenter. Kundene kan kjøpe seg inn, ta jentene på puppene og finne en privat kupé med en av dem. Eller, man kan oppsøke egne klubber for å rive av trusene av ungjenter. Med rabattkupong, tilgjengelig på bordellenes hjemmesider, får man 30 prosent avslag på første truseavrivning. Kunden kan velge hva slags truse jentene skal ha på, om det er svart, flerfarget eller beige, eller om han heller vil ha annet undertøy.

For 300 kroner ekstra kan kunden ta med trusa hjem.

DA DEN AMERIKANSKE FOTOGRAFEN Joan Sinclair jobbet som lærer i Japan, hørte hun snakk om sexindustrien i landet. Etter hvert forsto hun at den japanske varianten har mange påfallende særtrekk.

Hun brukte et år på å dokumentere livet til eskortejenter, prostituerte og deres kunder. Nå er resultatet her, i boka «Pink Box, Inside Japan\'s Sex Clubs».

- Jeg skjønte etter hvert hvor stor del av Japans moderne kultur dette er, nesten alle jeg snakket med visste om noen som eide et slikt sted, noen som jobbet der eller var kunde, sier Joan Sinclair til Magasinet på nett, på telefon fra San Francisco.

JAPANS redlight-distrikt er ikke røde, men rosa. Pink er eufemismen for kjøpesex, og Pink club er navnet på den private avdelingen i en av Osakas nattklubber. Den ga navnet til boka, som består av bilder, for eksempel av jenter i grønt gelebad, truseløse jenter i arbeid på kafeen med speil i gulvene eller på badehus i haremstil.

- Grunnen til at bildene er tegneserieaktige, nesten dumme, det er fordi det var sånn. Det var ikke trist og grått. Jeg så etter mer tristhet, men jeg fant det ikke. Jeg var veldig overrasket, det er unikt for Japan, det er litt som mangaen deres, morsom, men også veldig uttrykt, sier Sinclair.

SALG AV SEX har vært forbudt i Japan siden 1956. Men hullene i lovverket er mange. For eksempel defineres prostitusjon som samleie, og dermed åpnes det for en rekke etablissementer som opererer i gråsonene. Mange av klubbene leverer bare oralsex, fordi det er lovlig.

Det hele er omhyggelig innpakket. De ansatte kler seg ut som ungjenter, som sykepleier, politi eller sekretær for å passe inn i menns sexfantasier. Det finnes falske sykehus hvor kunden kan legge seg til sengs og få «behandling» av truseløse sykesøstre. Man kan også oppsøke kontor der det foregår seksuell trakassering, og menn får lov til å rive av sekretæren trusene.

Offisielt snakkes ikke dette om i det konservative Japan, der p-piller først ble lovlig for sju år siden og det ikke finnes sexundervisning på skolene.

Så utbredt er likevel denne virksomheten at Sinclair ikke vil være med på å kalle den undergrunn. Nei, dette er mainstream, det er bare det at den ikke er tilgjengelig for utlendinger. 

FOTOGRAFEN FIKK FØRST BESKJED om at hun, med blå øyne og blondt hår, umulig kunne få innpass i miljøet. Ikke en gang utenlandske, betalende kunder vil de japanske prostituerte ta imot. Årsakene er mange, som at utlendinger ofte kan være fulle, at de ikke skjønner de innfløkte sosiale reglene for omgang. Utlendinger kan dessuten skremme kundene, klage, kanskje har de AIDS og de kan ikke kommunisere med kvinnene.

- Japan preges av fremmedfrykt. Og kanskje kjenner de for eksempel ikke forbudet mot penetrering i mange klubber, sier Sinclair. Hun sang karaoke, gikk på byen og ble venn både med jentene, kundene og lederne i industrien, og fikk komme inn i det forbudte, ja, til og med ta bilder av det.

Hun fotograferte i 90 ulike klubber i Osaka, Kobe, Tokyo, Nishi-Kawaguchi, Fukuoka og Sapporo. Alle jentene som er avbildet ønsket det selv. Sinclair understreker at hun tok bilder av det hun så. Ingenting er pyntet på eller satt opp. Likevel risikerer hun kritikk for å promotere noe som er forbudt og problematisk. Ikke minst spiller en rekke bordeller i Japan på det barnlige, bildene kan gi assosiasjoner til det pedofile.

- Sexy skolejenter er overalt i Japan, i mangaen deres, overalt. På videregående har jentene uniform, og skjørtene er ofte korte, og jentene er klar over seksualiteten sin. I moderne kultur er de blitt seksualisert som en arketype, derfor er noen av de mest populære klubbene laget som klasserom, det er ganske utrolig, sier forfatteren.

DET ER IKKE sjelden at japanske forretnings-menn tar med kundene sine på sexklubb etter jobb. Hva synes kvinnene?

- Jeg snakket med konene til disse mennene i et helt år. Jeg tror de delvis skjønner at det er en del av jobben å gå på visse klubber. Når det gjelder seksklubbene virket det som mange hadde en stilltiende overenskomst. Konene sa de ikke ønsket å vite om det, men om han betalte for oralsex var det greit, siden han betalte. Mange så mer positivt på sexklubber enn vertinneklubber, der mennene kunne komme til å utvikle emosjonelle bånd, sier Sinclair, som opplevde at det å være kunde var lite stigmatisert.

I DE SÅKALTE såpelandene i de ulike byene finnes bordellene som selger samleier. Distriktene har fått navnet fordi kundene bades først. Her jobber jentene hardest, og tjener mest.

-  Politiet slår ikke ned på det heller, de har digre annonser, nettsider, neonskilt. Såplelandene ses på som en del av deres historie, der alt som foregår skjer i private rom oppfattes som mellom mannen og kvinnen, sier Sinclair.

HVORDAN ER FORHOLDENE for kvinnene? Ifølge Sinclair oppsiktsvekkende gode. De beholder rundt halvparten av betalingen, pluss fastlønn. De tjener bra, noen over 900 000 kroner i året.

De fleste hun møtte var i begynnelsen av tjueårene, og fotografen mener de har valgt det selv. Det er snakk om japanske middelklassekvinner med utdanning, de jobber ikke for dop eller mat. Ofte bor de hjemme, som ugifte japanere gjerne gjør. De forteller familien at de er servitører eller stylister. Og klubbene har til og med alibiservice, om foreldrene skulle komme til å ringe dit.

Sinclair forklarer det med at det er stor konkurranse mellom klubbene om jentene. De går langt for å beholde dem. Mange av dem jobber til de blir gift, mens noen gjør dette i bare noen måneder. Men hun understreker at hun bare har sett en flik av businessen, for dette er ikke er hele historien. Japan har et stort sextraffickingproblem.

- Dette er ikke en bok om sextrafficking. Jentene jeg fotograferte jobber alle i typiske japanske klubber for japanske kunder. Alle var japanere, bortsett fra to britiske jenter. Dette er svært annerledes fra alt vi har i Vesten.


SEX
er den nest største industrien i Japan, etter biler, verdt 85 milliarder dollar årlig.

Men japanere sier de bare har sex 45 ganger per året, mens det globale gjennomsnittstallet er 103, ifølge en undersøkelse fra 2005. 45 prosent av japanske kvinner lever i ekteskap uten sex. En undersøkelse viser at gifte kvinner nesten aldri tar initiativet til sex, og at bare halvparten har hatt orgasme.

Arbeidsnarkomani blant japanske menn er blitt holdt fram som en årsak til den manglende sexlysten. Mange sier de er for trøtte. I undersøkelse fra i fjor svarte 44 prosent av dem som sjelden har sex at de mener det er for slitsomt. 

Det gjaldt da antakelig bare den offisielle sexen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

EN SKRANKE PÅ ET BORDELL:</B> Bilde av jentene og mulighet for å betale for eksempel med visa. Her er skranken til Baka Ichi i Osaka.
ENORM INDUSTRI:</B> Sex er Japans nest største industri, og den vokser. Utenlandske kvinner traffikeres til bransjen.
EN BRANSJE FOR MENN:</B> Kvinnene i sexindustrien lager en kunstig verden for at menn skal få leve ut sine sexfantasier. Disse to jentene jobber Stewardess Fantasy Club.
SERVITØREN:</B> Denne jenta jobber på Waitress Club i Tokyo. Men hun er ikke bare servitør.
EN HUSMOR SOM KJEDER SEG:</B> Det skal denne kvinnen forestille. Hun jobber på Bored Housewife Fantasy Club.
TILBYR BAD: Green Gel Play i Osaka. Kundene kan såpes inn av de ansatte.
BETALER FOR OMRISSET: En kunde tegner omrisset av en jente som deretter legger seg på rispapir.
KLER SEG UT SOM UNGE JENTER:</B> Fotografen Joan Siclair har tatt bilder og samlet dem i en bok om av japanske prostituerte. Dette er en av dem, som jobber i Classroom Fantasy Club.
«PERVERT TRAIN»:</B> På denne klubben kan menn gå inn i en overfylt togvogn og ta på jentene. De har ti minutter på seg til å velge en, som man deretter går i en privat kupe med.
PINK CLUB:</B> I Japan er horestrøket ikke rødt, men rosa. Dette bildet er tatt på Pink Box som er bakrommet på Juso Music Strip Theater.
MER SOSIALT AKSEPTERT: Club Mammoth i Tokyo tiltrekker seg bedriftskunder.