Sexbomben

Dette er en sak om alt det du ikke vil vite om sexlivet til dine foreldre. Eller dine barn.

Bildet inne i hodet av mor og far som holder på ... Det er liksom ikke helt tenkelig.

Skuespiller Mari Maurstad (50) ler. Hun er ikke alene om den slags fortrengning. Det er noe klamt og pinlig ved tanken på at foreldrene våre har et aktivt seksualliv. Vi vil helst ikke forholde oss til det. For egentlig sluttet de å ha sex for lenge siden, gjorde de ikke ...?

Og når barna våre blir så store at de óg begynner å utforske denne siden av voksenlivet, kan det være like vrient å håndtere. For de har ikke begynt med den slags allerede, har de ...?

– INGEN SYNES det er festlig å ta inn over seg at foreldrene eller barna har sex. Eller besteforeldrene, for den saks skyld. Det er ikke alt man har lyst til å vite om nær familie. Seksuelle situasjoner hører inn under den kategorien. Sex er en veldig privat og følsom ting. Man vil helst ikke tenke på foreldre eller barn som seksuelle vesener, sier Margrete Wiede Aasland, spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) i Oslo.

Hun mener mye skyldes gamle tabuer.

– Før var sex forbundet med skyld, skam og noe som bare skulle bedrives innenfor ekteskapet. I dag har kirken gitt fra seg seksualiteten til pornoen. Vi har ikke lenger et naturlig, avslappet forhold til kroppen vår. Alt forbindes med sex. Det er selvfølgelig bra at man tør å snakke mer åpent om ting som har med seksualitet å gjøre, men det kan også bli for mye av det gode og virke mot sin hensikt, sier Aasland.

Hun forteller om ei avis fra 1955 som hun nylig kom over. I avisa sto en artikkel om en skole som hadde fått nytt svømmebasseng. Artikkelen ble ledsaget av et bilde av alle elevene i bassenget.

– Gutter og jenter om hverandre. Kliss nakne. Det hadde aldri skjedd i dag. Men den gangen var det helt i orden, fordi nakenhet ikke automatisk ble forbundet med sex. Man hadde et mer naturlig forhold til kropper før, sier Aasland og forklarer:

– I dag er samfunnet seksualisert på godt og vondt. Det er sex overalt – på tv, i aviser, film, litteratur og musikk. Likevel kan det være vanskelig å snakke om seksualitet på en avslappet måte med mennesker som står deg nær.

Nina Stensrud Martin (35), tv-ansikt og radiostemme på NRK P2, synes det er noe fortrøstningsfullt og vakkert naivt over at vi ofte definerer foreldre og barn uten seksualitet. Hun lurer på om det skyldes et ønske om å være hevet over naturens dyriske og forgjengelige sider.

– Det er jo derfor Donald Duck så trygt kan leses på sengekanten. Til tross for at ingen i Andeby – unntatt Petter Smart og B-gjengen – har klær på underkroppen, er det genialt nok ingen som er direkte i slekt, det er bare bestemødre, nevøer og nieser overalt. Alle hører sammen, men du slipper å tenke på at de noen gang har «hatt seg» med hverandre.

Stensrud Martin tror at flere ting kan ligge bak når foreldre unnlater å snakke med barna sine om sex.

– Både behovet for fortrengning av de søte, smås gryende seksualitet, og mer moderne ønsker om ikke å invadere de unges privatliv, kan fungere som gode unnskyldninger. Men problemet med at det føles unaturlig å snakke om sex i familien, er jo at ungene må hente informasjonen de trenger helt andre steder enn innenfor trygge rammer hjemme, sier hun, og refererer til en spørreundersøkelse som viste at bare én av fire tenåringer snakker om prevensjon med sine foreldre.

– Og det til tross for at barna selv mente at mor og far begynte å snakke om sex med dem altfor seint. Jeg kjenner det igjen fra min egen oppvekst. Da foreldrene mine så vidt begynte å hinte om hvordan barn ble til, hadde jeg for lengst slått opp i leksikon og bladd forskrekket i «feministbibler» med bilder av frigjorte danske kvinner som skrevet over speil.

Nina er mor til ei jente på fire år.

– Jeg håper jeg blir mer modig selv, når det blir min tur til å stotre i gang en samtale. Jeg trodde at jeg hadde mange år på meg ennå, men ifølge en sexolog bør man visstnok starte i 5–6-årsalderen. Men det tror jeg nå hva jeg vil om – jeg satser på at Donald holder i noen år til.

EINAR GELIUS (48) er prest i Vålerenga kirke i Oslo. For to år siden ga han ut boka «Hjertet får ingen rynker», hvor han var svært åpenhjertig i forhold til temaet seksualitet – ikke minst sin egen:

«Det at jeg er førtifem år, er bare et tall på papiret. I hodet føler jeg meg som en ungdom full av yrhet og glede når jeg opplever forelskelsen i godt voksen alder. Sexen og kåtskapen gir meg fornyet energi og livsglede.»

– Jeg fikk mange negative reaksjoner på det jeg skrev om sex. Først og fremst fordi jeg var prest og brukte et direkte språk. Folk syntes ikke at det passet seg, sier han.

Gelius tror at tabuer fra en pietistisk kirkefortid henger igjen.

– Kirken har forkludret noe av det vakreste som finnes i Guds skaperverk. Man har gjort seksualiteten til noe mørkt og farlig. Mange mennesker, spesielt i kristne sammenhenger, forbinder fremdeles sex med noe syndig og skamfullt. Dessverre.

På den annen side: Gelius var ikke den som skravlet i vei om sex med foreldrene sine da han nådde tenåra.

– Ha-ha, nei, jeg kan ikke si at det var mye av det. Én eneste episode faller meg i hu, og det var da moren min fortalte litt om hva som skjer med kroppen når gutter kommer i puberteten. For øvrig var det et ikke-tema. Og det var helt i orden for meg.

Vålerenga-presten har selv to barn – ei jente på 20 år og en gutt på 14.

– Jeg er nok ikke veldig flink, men jeg har snakket med datteren min om prevensjon og kjønnssykdommer. Og så har jeg sagt til henne at hun må ha det gøy og nyte den tida hun har foran seg, utforske livet og ikke binde seg for tidlig, sier han.

– Var det vanskelig å snakke med henne om sex?

– Nja ... Hun er for så vidt veldig åpen av natur, så jeg synes vi har hatt en fin dialog. Men det er klart: Man må finne rett tid og sted, og de rette ordene, sier Gelius.

FOR EN TENÅRING som begynner å utforske egen seksualitet, får foreldrenes lukkede soveromsdør ofte en ny og pinlig betydning. Men dette endrer seg når man blir eldre, tror Hans Martin Stene, psykolog og spesialist i klinisk sexologi.

– Etter hvert blir det mer ålreit å tenke på at foreldre fortsatt har et seksualliv selv om de har passert 60. Det betyr at de er glade i hverandre og har det bra sammen. For meg er det i alle fall en fin tanke, sier han og legger til:

– Samtidig består seksualiteten av noen av de mest dype og sterke følelsene som finnes. Dermed blir den også veldig avslørende og gjør oss psykisk sårbare – uansett alder.

Stene er tilhenger av å snakke med barn om kropp og sex, gjerne før de når skolealder. Da har de nemlig ikke rukket å tilegne seg voksnes hemninger.

– Barn er naturlig nysgjerrige, de lurer på hvordan de er blitt til og hvorfor det gjør godt når de tar på tissen sin når de bader. Møt dem med like naturlige, klare svar. Ikke bli flau og prat det bort. For barn er seksuelle følelser naturlig og de kan lett få følelsen av å ha gjort noe galt eller skammelig.

Som behandler ser Stene at det er en gruppe klienter som aldri dukker opp på kontoret hans: De som tidlig lærte at seksualiteten er helt naturlige, normale følelser som man har lov til å nyte.

– Jo mer man lærer om sin egen seksualitet, dess lettere er det også å sette grenser og få et sunt sexliv. Og er det noe som er viktig kunnskap for tenåringer, er det nettopp dette, sier han.

Margrete Wiede Aasland mener at man godt kan snakke om sex med barn helt ned i fireårsalderen.

– Ikke bare om seksualitet, men også kroppen vår generelt – om forskjellene på gutt og jente. Det handler om å fremme et naturlig forhold til kropp og seksualitet. I tillegg vet vi at barn som kan noe om dette, oftere sier ifra hvis de utsettes for seksuelle overgrep.

MARI MAURSTAD SYNTES ikke at det var vanskelig å forholde seg til foreldre og seksualitet i oppveksten. Hun kunne riktignok styre seg for tanken på at moren og faren hadde sex, men hadde ellers et åpent familieforhold hvor hun spurte om det meste og fikk svar på alt.

– Faren min døde før jeg ble kjønnsmoden, så det var moren min jeg gikk til. Men selv om jeg fikk vite en god del, satte jeg ikke noe særlig ut i praksis før helt mot slutten av tenåra. Moren min var nemlig litt streng. Hun syntes man burde spare seg til den rette, så hun satte grenser. Det var egentlig helt greit, sier Maurstad, som selv er mor til tre gutter på 19, 15 og 12 år.

– Sex er ikke noe tabu hjemme hos oss. Guttene er vant til at jeg skriver og snakker om det i forbindelse med yrket mitt, og jeg har et ganske blomstrende språk. Men vi har ikke satt oss ned for å snakke ut om ting – det tror jeg kan bli altfor alvorlig. Jeg har så klart informert om prevensjon og sånt som er viktig. Utover det har vi tatt ting etter hvert som de har dukket naturlig opp, sier hun og legger til:

– Jeg tror det er lurt å være åpen og avslappet, og gjerne snakke med barna i god tid før de kommer i tenåra. Man får neppe noe mer utsvevende liv av å lære om sex. Tvert imot – ting blir gjerne ekstra pirrende hvis de er tabubelagt.

Tobarnsfar Einar Gelius innrømmer at det var litt vanskelig å se den nå tjue år gamle datteren gå inn i voksenlivet – med alt det innebærer.

– Plutselig er det lille barnet mitt blitt ei voksen jente som jeg på mange måter står på like fot med. Hun er myndig, har sine egne tanker og meninger, og sitt eget sexliv. Klart at det er en rar følelse ... Og sønnen min er blitt fjorten år ...

Gelius tar en pause. Og så ler han, ikke helt uten en nervøs undertone:

– Nå må jeg visst snart sette meg ned med ham også!

magasinet@dagbladet.no

VANSKELIGE SAMTALER:</B> Vi liker ikke å tenke på at foreldrene våre har sex, og ikke barna våre heller.
SATSER PÅ DONALD DUCK ET PAR ÅR TIL:</B> Nina Stensrus Marin har en datter på fire.
<B>SKREV ÅPENHJERTIG OM SEX:</B> Kjendisprest Einar Gelius.
ÅPENT FORHOLD: Trebarnsmor og skuespiller Mari Maurstad praktiserer det samme som moren hennes gjorde - hun svarer villig på barnes spørsmål om seksualitet.
TABU:</B> Å snakke om sex.