Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Tatt på senga

Til en leilighet i Oslos finansdistrikt kom seks menn med avtale om å kjøpe sex.

Jentene som tok dem imot var Dagbladets journalister

Sexkjøperne

Magasinet fyller 20 år. Her er vår gave til deg – sakene vi aldri glemmer!

Han er i slutten av trettiåra og håndverker med eget firma. Han har booket om en flyreise og kjørt i over en time. Han skal betale for å ha sex med Marianne, som han fant på en eskorteside på internett for to dager siden.

I mellomtida har han rukket å sende henne 65 sms-er om hva han har lyst til å gjøre med henne. Han får turn-off av kondom, men forsikrer at han har attester som garanterer sykdomsfrihet. Dessuten, argumenterer han, er han gift. Denne morgenen har han sendt mms-er: Sin egen nakne kropp i baderomspeilet hjemme og nærbilder av sitt nybarberte kjønnsorgan. Bilen er parkert, skriver han nå.

Hans siste ønske før han tar heisen opp til Mariannes leilighet, er at hun er naken når hun åpner. Klokka er 16.29. Det banker på døra.

13 prosent av norske menn har kjøpt sex. Det er lett å se ham for seg. Horekunden.

En overvektig, svett kar med gullkjede og dårlig ånde, en taper på kjønnsmarkedet, kanskje med en kinky fetisj?

Men 13 prosent? Det er flere enn én av ti. Hvem er han? Sexkundene er den usynlige drivkraften i sexmarkedet. Siden 2009 har de vært kriminelle. Men fortsatt vet vi lite om dem loven er ment å stoppe.

Ingen, ikke engang politiet, kjenner det totale omfanget av prostitusjon i Norge. Tilbyderne er det synlige beviset på at kundene fins.

Bare et par tastetrykk unna, ligger prostitusjonens finn.no, på eskortenettsider hvor tjenestene reklameres eksplisitt for: Charlotte, som akkurat nå befinner seg i Porsgrunn/Skien, selger deep throat for kr 1500 per halvtime.

Sabrina fra Spania er ekspert på analt samleie, men gleder seg også «to feel all your hot milk on my body, boobs or mouth».

Golden rain tisser i en tekopp når hun inviterer til urin-sex.

Prinsessa Latina og en venninne kan arrangere trekant på Frogner for 2000 kroner. Mens norske Celine venter kåt og klar i en lugar på danskebåten.

Som på bookingsider for hoteller og restauranter utveksler forbrukerne sine personlige vurderinger av «varene» etter å ha tatt dem i bruk:

«Martine er en skikkelig knullemaskin som er verdt pengene. Løp å kjøp», skriver en mann i femtiåra i et av kundeforaene.

Han gir den prostituerte studinen i Bergen fem av fem stjerner i oppførsel, men bare to stjerner i tranghet og én i renslighet: «Eneste minuset var en litt stram lukt av musa, men jeg var neppe førstemann den dagen.»

I et annet forum gir en kunde toppscore til Spanish queen. «Hun smaker som en velassortert fruktkurv (...). Etter bare noen få minutter kom hun som en foss og hun var ganske høylytt, så jeg måtte holde henne for munnen da hun hadde naboer på alle kanter!»

Prostitusjon tilhører en destruktiv industri. Ifølge Kripos' rapporter om organisert kriminalitet, er mange jenter ofre for menneskehandel og styres av multikriminelle, som også er involvert i narkotika-, volds- og vinningskriminalitet.

Hvorfor oppsøker menn dette markedet?

Dagbladet ville møte et ufiltrert, ikke-selektert utvalg sexkjøpere ansikt til ansikt.

Også dem som aldri ville sagt ja til å delta i en spørreundersøkelse eller i et forskningsprosjekt.

Vi ville møte dem der og da, i kjøpssituasjonen.

Vi ville se dem i øynene, på dørterskelen til å begå et lovbrudd.

Dette var bakgrunnen da tre nye «prostituerte» plutselig dukket opp på noen av Norges største digitale markedsplasser for sexsalg: Henriette. Marianne. Tania.

Ingen av disse jentene eksisterer i virkeligheten. Kroppen på bildene tilhører en profesjonell modell. Vi utformet annonsene etter nøye studier av hvordan andre prostituerte markedsfører seg på eskortenett-sidene.

Dagbladets to journalister fikk hjelp til å manipulere IP-adresser, slik at de pekte mot servere i Øst-Europa og Nederland. Vi skaffet oss ikke-sporbare telefonnumre og kredittkort. Så leide vi en treroms leilighet sentralt i Oslo hvor vi kunne ta imot kunder.

I løpet av et par dager skulle den eksklusive Henriette, den litt rimeligere girl-next-door-Marianne og det potensielle trafficking-offeret Tania motta:

102 oppringninger fra 84 ulike telefonnumre og 530 sms-er fra 62 ulike menn som ville kjøpe sex.

Det piper i den ene telefonen. Det uler i den andre. Tre nye ubesvarte anrop ligger lagret i loggen på telefonen vår.

Ustanselig renner det inn nye numre, nye elektroniske spor av testosteron og kjønnsdrift.

På forhånd hadde vi vært usikre på om de fiktive sexannonsene våre ville få respons i markedet.

For å unngå unødvendig provokasjon valgte vi å la våre «prostituerte» formulere seg mindre eksplisitt enn mange av kollegaene. På eskortenettsidene markedsføres de fleste jentene med grove pornografiske bilder og et språk som ikke overlater noe til fantasien.

Men forespørslene tikker inn, og det er et svare strev å unngå dobbeltbookinger. Dyre Henriette, som på bildet vipper et champagneglass elegant mellom fingrene, søte og rimelige Marianne og lavbudsjettjenta Tania gjør etter pågangen å dømme en vellykket entré på markedet.

Noen kunder vil ha en kjappis, andre vil leie seg ei dame for hele natta.

Parallelt jobber vi med sporing av telefonnumre. Selv om mange har reservert seg for nummeropplysning, skal det ikke så mange søk til for å finne navn, adresser, yrker, miljøer:

Én kunde har ifølge Facebook bare 35 venner, en annen står oppført med 1600. En jobber i en attføringsbedrift, en annen har 10 millioner kroner i formue. Aldersspennet er fra 30 til nesten 70 år.

Vi får sms fra en tilsynelatende suksessrik mann i filmbransjen. Fra en nybakt far. En bestefar.

En selvstendig næringsdrivende fra Nord-Norge vil ha trekant med kona, som ikke må få vite at Marianne er prostituert.

En kulturarbeider som digger indierock, lurer på om det er «mulig å kose uten kondom».

En rallykjører, en brannmann og en svartmetallmusiker har til felles at de er svært interesserte i å bruke penger for å få tilfredsstilt sine behov hos våre jenter. En Frp-politiker på kommunenivå er «meget glad i å bli rimmet, og i analsex. Tar gjerne en DP så sikkelet renner og sminken renner. Er det noen mulighet for en enighet rundt dette tror du?» Han lurer også på hvordan hun stiller seg «til wow og cif forresten. Samt en ca. størrelse på donasjon?»

Vi får flere sms-er fra en godt voksen, velstående kar med karriere i shipping, og fra en mann som ifølge Facebook liker Therese Johaug, Magnus Carlsen, Hellbillies. Han blir kranglete når Marianne ikke vil avtale salg av samleie uten kondom.

Her ser vi en tendens: Flere av kundene vi kommer i kontakt med vil utsette seg selv og den prostituerte for smitterisiko.

Denne mannen er ikke alene om å argumentere med at han «har fast følge og er ren».

På tråden får vi også en gardist, en sauebonde og en restauranteier med gode anmeldelser for sitt eksotiske kjøkken. Flere utenlandske forretningsmenn tar kontakt. På telefonene våre kommer det meldinger fra menn med norske navn, pakistanske navn, østeuropeiske navn.

Og jammen meg, der kom han: Sexkjøperen vi alle statistisk sett har i våre nærmeste omgivelser. I vårt tilfelle: En kollega i et riksdekkende medium.

På dørmatta foran leiligheten vår står et par føtter i kule sneakers. Håndtverkeren i slutten av trettiåra fra en by på Østlandet er Mariannes, altså vår, første kunde.

Klokka er 16.30 en torsdag ettermiddag. Folk flest er på vei hjem fra jobb og barnehage.

Han har olabukser og sporty jakke, blondt hår. Han smiler, men ser nølende på Marianne. Hun er jo ikke naken som bestilt. Hun er ikke engang Marianne, forteller hun.

Han takker ja til et pappbeger med Farris. Og til å la seg intervjue av Dagbladets journalister. Han sier nei til foto.

- Det er første gangen, og så skjer dette..., sier han og ler litt oppgitt.

- Jeg må jo stå for det jeg har gjort, men jeg håper at jeg kan være anonym? Jeg har tross alt sendt noen meldinger, før jeg kom. Og jeg var så dum at jeg brukte firmatelefonen...

Han setter seg ytterst på stolen.

- Hvorfor ville du kjøpe sex av Marianne?

- Jeg har så mye kick inni meg, liksom, det var den spenningen, jeg klarte ikke å tenke klart, jeg tenkte ikke bare på sexen, jeg var så spent på å treffe en fremmed person, se hvordan hun ser ut. Det gjør meg veldig nysgjerrig.

Livet hans er så kjedelig sånn som det er. Sier han. Eller, sånn som det er blitt:

- Det er bare jobb, jobb, jobb. Jeg er aldri på byen og fester, bruker ikke penger på noen ting. Og forholdet jeg er i skranter veldig. Jeg er samboer, har vært det i over ti år faktisk. Og jeg har ikke vært sammen med noen annen dame på de åra.

Sexkunden som sitter overfor oss har også en datter i skolealder.

- Jeg har veldig, veldig dårlig samvittighet overfor datteren min nå. Det har jeg. Det at pappa gjør dette er jo helt jævlig, sier han.

- Pappaer kjøper ikke sex, mener du?

- Altså, jeg kjenner mange pappaer som gjør det, jeg. Jeg har en kollega som forteller veldig åpent, han har truffet flere, men nå treffer han ei fast.

- Han sier faktisk at han alltid er veldig glad når han kommer hjem til kona etter å ha kjøpt sex.

Han forteller at det har vært vanskelig å tenke klart siden han svarte på Mariannes annonse for to dager siden. Hodet har vært fullt av motstridende tanker.

- Jeg så en reportasje på tv i går eller forgårs om noen jenter fra Filippinene som ble brukt og sånne ting. Da tenkte jeg at det var skikkelig jævlig at jeg drev og deala og skulle møte en. Jeg følte meg råtten.

- Det jeg har sagt til meg sjøl for å forsvare dette, er at nå skal jeg treffe ei jente som tilsynelatende er veldig oppegående, det er en del norske jenter som gjør dette bare fordi de er glade i penger... Sånne ting har jeg sagt til meg sjøl.

Han forestiller seg at mange av de prostituerte er studenter. At de finansierer studiene sine ved å selge sex.

- Hun som kollegaen min treffer nå, er bare veldig glad i sex og spenning, men hun orker ikke å jobbe. I en artikkel jeg leste, fortalte ei at hun var så glad i å kjøpe klær. Disse jentene har skjønt at for gutter og menn med grei økonomi, så er ikke de pengene noe problem.

På tross av den moderate tonen i annonsene, får vi mange spesielle forespørsler:

En vil treffe en «skolepike». En annen insisterer på å ankomme maks fem minutter etter forrige kunde. «Bra da er du nypult».

En lurer på om Marianne er i stand til å oppfylle hans ønske om å bli urinert på: «Har du ledig time i dag (om ikke lenge)? :) og har du ev tid til å bli meget tissetrengt?»

Trekant er en gjenganger: «Har du noen venninner som kan være med på trekant?»

Blant de mer ubehagelige er meldingene fra en mann som vil betale 60 000 kroner hvis vi kan mishandle en mann, mens seansen fotograferes.

Han understreker at han stiller selv med denne mannen: «Jeg har gjort dette noen ganger. Tenner på bilder av en mann som blir plaget».

En spør om Tania kan «fart in mouth», en annen er nysgjerrig på om hun kan amme ham, og mange ønsker å sprute sæd i ansiktet hennes. Men aller helst skal visst kjøpesex foregå analt eller oralt - uten kondom.

- Hei, sier en vennlig stemme i dørtelefonen. Klokka er blitt 18.30, torsdag kveld.

Noen minutter seinere skimter vi en ung mann i blå parkas gjennom kikkehullet i entrédøra. Når døra blir åpnet, smetter han kjapt inn. Blikket er spørrende, men han tar av seg de eksklusive skinnskoene i entreen og fortsetter inn i leiligheten. Så får han forklart situasjonen og spørsmål om et intervju.

- Jeg vet ikke, sier den unge sexkunden.

Han viser ingen antydning til å ville dra ned glidelåsen på den varme jakka. Blikket hans er på vandring.

- Det er ikke kamera her, håper jeg?

Vi forsikrer ham om at det ikke finnes skjulte kameraer i leiligheten, men at det for vår trygghet befinner seg sikkerhetsfolk og en fotograf på et av soverommene.

Vil han hilse på dem? Han takker nei: «jo færre folk som har sett meg, jo bedre». Vi forteller at vi gjerne vil ha et anonymisert bilde av ham. Han beveger hodet taust fra side til side. Det er ikke aktuelt.

Vi sier at han selvfølgelig er fri til å gå, hvis han føler for det. Han blir stående, og vi tar det som en invitasjon til å spørre hvorfor han kjøper sex. Svaret kommer uten nøling, som om han har tenkt gjennom det flere ganger og gjort et bevisst valg:

- Fordi jeg synes det er spennende med norske damer som er trygge på seg selv. Denne jenta framsto som eksklusiv. Jeg liker dem som er elite.

I ettertid finner vi en forespørsel fra ham i telefonloggen til østeuropeiske Tania også.

Det er ikke første gangen han kjøper sex. Han vet ikke hvor mange ganger han har gjort det, og synes det er vanskelig å anslå hvor ofte det skjer.

Han husker første gang, men han vil ikke dele det minnet med oss.

Han trekker på skuldrene.

- Det var vel samme setting som nå: Spenning. Norsk dame.

Han vil ikke avsløre hva han jobber med, og vil ikke oppgi mer nøyaktig alder enn «ca. 30». Når vi ber ham fortelle noe om seg selv, beskriver han seg kort som «en vanlig fyr. Jeg jobber, trener, har venner.» Ingen vet at han kjøper sex. Han ser rett og slett ingen grunn til at noen skal vite - «så lenge du ikke er sosialpolitiker så spiller jo ikke dette noen rolle for noen andre.»

Loven tenker han aldri på. Han er ikke redd for politiet. Eller bekymret for et eventuelt forelegg på 25 000 kroner. Han er ung, han virker velutdannet, han ser bra ut.

- Hvorfor går du ikke heller på en bar på Tjuvholmen og sjekker damer?

- Ulikheten mellom betalt og ubetalt sex er ikke så stor. Utover spenningen i forkant. Og spenningen og møtet med den nye, ukjente personen, er like viktig som sexen for meg.

- Hva tenker du om jentene du betaler og deres seksuelle utbytte?

- Jeg velger å tro at de norske jentene gjør dette fordi de har lyst.

- Men sex uten kondom, er du ikke engstelig i det hele tatt?

For første gang virker den unge mannen i dyr parkas usikker. Blikket flakker. Han er stille noen sekunder.

- Jeg kan bare si at jeg ville sett an personen først.

Vår neste kunde er utenlandsk. For den tyrkiske forretningsmannen med rom på Oslo Plaza framstår avtalen med prostituerte Henriette som noe han vil gjøre sitt ytterste for å få gjennomført.

I likhet med alle andre viktige elementer i en travel hverdag.

Han gjør avtalen på prikkfritt businessengelsk, gir beskjed når kveldens siste ordinære møte trekker ut...

og holder henne oppdatert når han litt forsinket legger ut på ferden gjennom byen.

Leiligheten er ikke blant de enkleste å finne. Det ender med at kunden må telefonguides til dørstokken. Nesten femti minutter for seint ute, nikker han kort til kvinnen som åpner døra, og strener forbi henne, videre inn i leiligheten. Han har marineblå kamelhårsfrakk over lyseblå skjorte og framstår som lettere stresset, men samtidig lettet over at avtalen ikke har gått fløyten.

Når han får øye på den andre kvinnen i leiligheten, smiler han og stimer mot henne. Smilet forsvinner idet vi presiserer at vi ikke selger sex. Han ser på oss. Ansiktet er uttrykksløst. Kaster vi bort tiden hans?

- Are you familiar with the Norwegian law that regulates the sex-market?

- No, sier han, uten å fortrekke en mine.

Vi understreker nok en gang at vi ikke selger sex, men bare intervjuer sexkunder og gjerne vil snakke med ham. Vi kaster definitivt bort tida hans.

- Good bye, sier tyrkeren, i det han snur på hælen og strener ut i Oslo-natta igjen.

Kunde nummer fire har ikke tatt seg bryet med å gjøre avtalen fra et ikke-sporbart telefonnummer, så det er enkelt å finne ut hvem han er og hvor han kommer fra.

Han har booket en time i lunsjen dagen etter, uten særlig dikkedarer i forkant.

«Jeg er voksen (60), renslig og ordentlig. Ønsker helt vanlige ting. Glad i owo, men går bra hvis du ikke gjør det».

Han ankommer presis, hvit i håret, men med ungdommelige sneakers på beina, moderne brilleinnfatning, dyrt ur på håndleddet. Straks det blir klart hva som er situasjonen, slenger han jakka i sofaen og seg selv ned på en stol. Han virker verken forbanna eller spesielt flau. Heller avslappet og kanskje også aldri så lite lattermild. Han er ikke interessert i å bli tatt bilde av, men selvfølgelig kan han snakke med oss:

- Jeg er jo tatt med buksene nede, sier han og lener seg godt tilbake.

Vi ender opp med å kalle ham Veteranen, alternativt Sølvreven, oss imellom. Han har lang fartstid på sexmarkedet og omtaler konsekvent de prostituerte som «piker».

- Som du ser er jeg ikke den yngste på dette markedet. Så jeg må jo innrømme at jeg har gjort det mange ganger, første gang for førti år siden.

Veteranen har alternativer til kjøpesex. Han har kone hjemme. Det ser ikke ut til å affisere ham nevneverdig. Mobilen hans gir fra seg en munter trudelutt. Han kaster et blikk på den, trykker på «avvis».

- Kan du anslå hvor ofte du kjøper sex?

- Nei. Det varierer og styres av behovet. Det skjer spontant, som oftest på denne tiden av døgnet, i lunsjpausen.

Men han kjøper også når han er på reise i utlandet, på ferie eller i forretninger.

- Jeg tror det har å gjøre med mannlige hormoner. Kanskje mitt behov er sterkere enn en del andre sitt? Og at jeg ikke har den grensen for ikke å gjøre det, som jeg kanskje burde hatt?

Han mener selv at han kanskje burde følt på dårlig samvittighet i forhold til pengene han bruker på å få tilfredsstilt seg. Risikoen for å bli tatt av politiet betyr litt, men ikke mye. Veteranen er ikke ute etter spenning eller adrenalinkick. Han er heller ikke på jakt etter kjærlighet. Så naiv er han ikke.

- Det er effektivt. To the point. Jeg er ikke interessert i noe mer enn det fysiske.

Han er overbevist om at de som ønsker å kjøpe, kjøper sex uansett.

For ham som kunde har det i hvert fall ikke vært noe problem å være kriminalisert de siste åra.

Men begrepet «horekunde» har han aldri likt:

- Det er ikke en identitet jeg går rundt og har. Men det er klart jeg er det. Eller jeg var det i det øyeblikket jeg gikk inn her. Det er litt sånn fornektelse, det der.

Han gliser. Strekker på beina. Kommenterer fargene i gulvteppet. Ler igjen.

- Jeg tror det er så enkelt som at det er overskudd av testosteron i samfunnet. At det er en forskjell i menn og kvinners behov. Det handler om å være kåt.

En lengre versjon av denne artikkelen ble opprinnelig publisert i 2014. Også to andre sexkjøpere møtte Dagbladet i vårt journalistiske eksperiment. Den ene ble redd. Den andre ble sint. Få av dem vi hadde kontakt med, og bare en av mennene vi møtte, brydde seg om loven. De andre mente at det var verdt risikoen. De fikk i så fall bare punge ut, dersom de skulle bli tatt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media