Si meg hvor du går ut

Hvorfor føler du deg hjemme når du er på byen?

Er det tilfeldig at du alltid støter på de samme folka når du stikker en tur på byen, og at de alle likner litt på deg?

Når et nytt utested skal skapes, er det første innehaverne gjør, å bestemme seg for hvem de vil skal komme dit. Om stedet er brunt, glamorøst eller trendy, er nøye gjennomtenkt - og tiltrekker seg gjester som står i stil.

- Folk veit hvor de skal gå for å møte de samme menneskene, og slippe å føle seg fremmed, sier Karl Fredrik Tangen, samfunnsgeograf ved Markedshøyskolen.

- Er dette et sted hvor bodybuilderen, som kan banke opp hvem som helst, er kul, eller er det den skarpeste musikkanmelderen?

På utestedet Cosmo i Vika i Oslo er selve utestedet helt hvitt. Dette var et bevisst grep fra grunnleggerne.

- Jeg så at det ikke fantes noen helt hvit bar i Oslo, selv om det kryr av dem i utlandet. Vi savnet det, og bestemte oss for å lage et sted som minner om de store utestedene. Vi har bevisst innredet med lite detaljer, og tanken bak er at mennesker som kommer hit skal få eksponere seg mest mulig. Det skal være litt «posh» og fancy, forteller Camilla Berntsen, en av eierne av utestedet.

De hvite veggene, de sølvgrå, gigantisk store lysestakene, de svære betongbordene, og den hvite baren nede i kjelleren, utgjør Oslos største utested. Grunnleggerne og samboerne Camilla Berntsen og Henrik Bhamra startet stedet for fem år siden, og det var Camilla som hadde ansvaret for å innrede. Hun har ingen utdannelse innen interiør, men eier butikken Milla Boutique i House of Oslo.

- Jeg har vært interessert i både uteliv og interiør så lenge jeg kan huske, forklarer Camilla.

EKSPONERENDE: - Vi vil at folk skal synes her inne, forteller hjernen bak Cosmo-interiøret, Camilla Berntsen. Foto: NINA RUUD
EKSPONERENDE: - Vi vil at folk skal synes her inne, forteller hjernen bak Cosmo-interiøret, Camilla Berntsen. Foto: NINA RUUD Vis mer

Henrik og Camilla er erfarne utelivsfolk. De møttes ute, og brukte sine egne erfaringer og preferanser da de utviklet Cosmo. Dette gjenspeiler seg i klientellet.

- Vi er glade i folk som gir noe av seg selv. Vi vil ha folk som skaper en god partystemning. Folk som danser på bordene for å vise fram klærne sine. Men dette er nok ikke et sted for de gode samtalene, sier Henrik.

Camilla ler.

- Det er derfor bordene er så store og i betong. De skal tåle at folk danser på dem. Men det er mye slitasje på et sted som dette. Det er en prosess hele veien. Vi maler blant annet gulvet en gang i uka.

Ifølge Camilla og Henrik er Cosmo Oslos mest trendy utested.

De viser oss hjemmesiden sin. Det er A-B- og C- kjendiser som pryder alle bildene.

- Vi tar godt vare på kjendisene, forteller Henrik, og viser et bilde av ham selv og Jay-Z.

- Dette var en knallbra fyr. Men det er ikke alle som er like kule som ham.

Si meg hvor du går ut

- Det er sånn at noen har audiens, mens andre ikke har det, forteller Karl Fredrik Tangen, samfunnsgeograf ved Markedshøyskolen. Han mener mennesker med audiens definerer hvem som går på de forskjellige utestedene.

- Det er de som folk alltid kommer bort for å snakke med, og på Cosmo er dette veldig tydelig. Her er det helt legitimt med hierarkiet, og det gjenspeiler seg ved bruk av VIP-rom, sier han.

Det er både et hierarki internt på utestedene og mellom stedene.

- Folk veit hvor de skal gå for å møte de samme menneskene, og slippe å føle seg fremmed. Der folk med en viss kulturell kapital går, er det en like tydelig klassedimensjon som på stedene på Oslo vest.

- Det er jo slik at folk som går på steder som Mono og det gamle Spasibar, som oftest hater steder på Oslo vest, forteller Tangen.

Psykologspesialist og spaltist i blant annet bladet Henne, Cecilie Lynum, tror folk følger «sauebjella».

- Vi er ikke så innovative og individualistiske. Vi går i flokk. Dit hvor vi har hørt at det er kult å gå, forteller hun.

Og grunnen til at man som oftest går ut på de samme stedene er fordi folk i bunn og grunn er trygghetssøkende.

- Når man velger å gå på steder der folk er litt like en selv, vet man hva man får, og hvilke mennesker man møter. Men folk har forskjellige motiver når de går ut. Single mennesker vil ofte møte noen, og er nok mer bevisste hvor de går, enn de som er i et forhold, forteller Lynum.

Jan Vardøen viser oss rundt på utestedet Aku Aku-Tiki Bar. Det er som om vi er i et tropisk land. De buede bordene viser covere av bøker av Kon-Tiki-ekspedisjonen.

- Folk kommer hvis de synes stedene er morsomme, og hvis de føler at det er ekte og gjennomført. Det er min erfaring at steder som lages med hjertet, som jeg selv virkelig liker, også faller i smak hos andre. Det sitter i veggene, forteller Vardøen.

Han banker i veggen ved siden av seg.

- Dette er bambus. Veldig miljøvennlig. Over her har vi asketre. Det meste andre er i valnøtt. Og jeg bruker en god, ordentlig lakk. Tar heller ti strøk for å få det ordentlig. Djevelen finnes i detaljene, forstår du. En detalj kan ødelegge alt, derfor er jeg veldig nøye på å ikke ha ledninger synlig, eller et ventilasjonsanlegg som brautende stjeler oppmerksomhet. Man skal kunne sitte her og slippe å tenke på alle de hverdagslige tingene. Jeg prøver å fjerne alt som er i utakt med stedets sjel, forteller Vardøen som opprinnelig er trebåtbygger.

- Hvilke mennesker kommer hit?

- Det er de som ikke er så skvetne, og som liker å synke inn i en stemning. Jeg tror de er nysgjerrige, kvalitetsbevisste mennesker, ja, en fargerik og broket forsamling.

Vulkano bole står på bordet foran de tre kameratene Trond Richard Svean, Vidar Lilleng og Olav Degnes. Det stikker tre svære sugerør ut av bollen som er full av forskjellige frukter.

- Det å være her minner oss om Heyerdahl og turen hans. Vi får en følelse av å befinne oss på Påskeøya, sier en av gutta og ler.

Han får støtte av de andre.

Om de tre gutta virkelig er Tiki-entusiaster er uvisst, men Jan Vardøen selv forteller at han er en av få Tiki-entusiaster i Norge, og at dette nok er den eneste virkelige eksotiske baren i landet.

Da han kom til hovedstaden for rundt tolv år siden, syntes han nemlig at Oslo var en slitt og ganske kjedelig by. Han bestemte seg for å ta saken i egne hender, og nå står han bak en rekke steder i Oslo. Han eier og har bygget opp Bar Boca, Hotel Havana, Villa Paradiso, Aku Aku, og klesbutikken Los Lobos. Bistro Brocante, Mucho Mas, Parkteatret, og Colletts Cafe på St Hanshaugen har alle hans signatur, selv om det er andre som eier stedene nå.

Og i våres åpnet den italienskinspirerte kafeen og kolonialen Vespa.

- Jeg tror folk lengter etter det som er ute i verden. Vi får det jo gjennom alle kanaler. Vi surfer på Internett, ser på TV og reiser. Ikke minst.

Aku Aku er definitivt ikke et typisk norsk sted.

Men Vardøen forteller at Norge har et alibi for å ha en slik «Tiki-bar», på grunn av Thor Heyerdahl.

- Det begynte med polynesiske barer i USA, og menneskene som gikk dit var dresskledde og ganske ordentlige. Nå finnes det Tiki-barer i hele verden, men vi har bare denne ene i Norge, så vidt jeg vet. Folk synes nok det er morsomt å komme hit, sier Vardøen, og hilser på en av medarbeiderne som kommer inn og smetter inn i baren.

- Har du alltid en klar idé når du lager disse stedene?

- Ja, jeg får en idé, og er tro mot den. Men jeg vet aldri helt hvordan det blir før det er ferdig, forklarer han.

Vardøen liker ikke ordet design, og synes ikke minimalisme passer spesielt godt i Norge.

- Nei. Norge er et kaldt land, og jeg synes utestedene bør være lunere. Folk liker ikke å sitte på utstilling. Jeg tror de heller vil være litt slaskete og rotete.

Men Cecilie Lynum mener at mange liker nettopp å sitte på utstilling. De velger å gå dit man kan se og bli sett.

- Et eksempel på det er tirsdagene på Odeon, der finans- og kjendiseliten samler seg. Et annet eksempel er Skaugum på torsdager. Der møtes mediefolket, sier Lynum.

Bent Finset er en av grunnleggerne av Odeon på Majorstua i Oslo.

- Selv om vi selger en del champagne her på Odeon, betyr ikke det at folk sitter her og gulper det, sier han.

Finset sitter ved et bord på uteserveringen. Det er en lounge, en blanding av vanlige bord og små sofaer.

- Vi vil ha en hjemmekoselig atmosfære her, sier han engasjert.

- Men vi har blitt stigmatisert i hjel, og beskyldt for å være jålete. Det renner ikke inn C-kjendiser her, vi vil ikke engang ha dem! Vi har nok en fast stamme her, og det er hovedsakelig folk som jobber og bor på vestkanten. Folk som befinner seg i den samme sfæren. Men vi har ikke «diggelo diggelei» på full guffe bare fordi vi er på vestkanten, sier Finset.

Sola skinner, og bilene farter hastig forbi oppover og nedover Hegdehaugsveien.

Et par mennesker har funnet veien dit for å drikke kaffe, men det er foreløpig ganske rolig. Det er ikke slik det arter seg på utestedets «turbotirsdager», der finans- og kjendiseliten samler seg, inntil videre. For om kort tid skal Odeon legges ned. Da forsvinner en av vestkantens mest kjente steder. Lokalet skal bli en pizzarestaurant, mens eieren kikker seg om etter nye prosjekter.

Fram til den tid, er Odeon det samme stedet. Ennå bruker de ikke dresskoder for å få inn det riktige klientellet, hevder Finset.

- «Dresscodes» er fullstendig utdatert, og finnes nesten ikke lenger. Det er ikke slik at alle går i dress her inne. Folk som går i det om dagen, ville aldri finne på å gå ut på byen i dress. De vrenger den av seg, og tar på seg ei svart T-skjorte og jeans når de kommer fra jobb.

Finstad tar oss med inn i baren. Lyset er dempet, og peisen og de store trebordene gir et koselig inntrykk. Ved siden av trebordene står en svart skulptur av en hest.

- Utover kveldene blir det litt dansing. Det kan bli litt vilt, betror Finset.

Petter Abrahamsen i Riss Interiør har lang fartstid i bransjen, og har blant annet stått bak Fridays, Onkel Donald og Lorry i Oslo.

- Når folk går inn på et sted trenger de ikke nødvendigvis like det de ser, men de må tro at de liker det. Dette har med tilhørighet å gjøre. De må føle at det passer til dem, forteller han.

Grunnleggerne skaper seg bilder i hodet av hvordan de vil at utestedet skal se ut.

- Det er ikke så vanskelig å lage utesteder, du lager jo egentlig ditt eget gutterom! Det er faktisk en betydelig større andel gutter enn jenter i denne bransjen.

- Hvilke grep tas i bruk?

- Du spiller med mennesker, så det er ingen eksakt vitenskap. Alle har et uttrykk i forhold til de verdiene de har. Hvis folk er opptatt av mote og litt overflatiske ting, lager du steder slik som de ser ut i bladene med «wallpapers» og en klar design, selv om menneskene som går dit sannsynligvis ikke har noe forhold til designen, sier Abrahamsen.

- På den annen side vil det være slik at jo mer harry stedene er, jo mer vil man treffe det som er «basic» i mennesket.kag@dagbladet.no

PROFF MIKSER: På baren Aku Aku, som har fått navn etter Thor Heyerdahls ekspedisjon, serveres fargerike drinker av bartender Jeanette Lillås. Eier Jan Vardøen tror folk kommer til Aku Aku Tiki-bar fordi det er et morsomt og ujålete sted.
AKU AKU: Kameratene Trond Richard Svean, Vidar Lilleng og Olav Degnes.
SVART HEST: Om kvelden står denne hesten sjelden alene, men er omringet av dansende mennesker.
TURBOTIRSDAGER: Da samler finans- og kjendiseliten seg på Odeon. Men snart er det slutt - for Odeon legges ned og en pizzarestaurant flytter inn.
BRUKER ERFARINGENE: Henrik Bhamra og Camilla Berntsen startet utestedet Cosmo i Oslo. - Vi savnet et helt hvitt utested i Norge, sier de to.
VARDØENS LØKKE: Jan Vardøen har startet en rekke utesteder i Oslo.
SOM HJEMME: Odeon vil ha et hjemmekoselig interiør for stamgjestene.
VESTKANTENS OASE: En av grunnleggerne, Bent Finset.